Spørsmål og svar - differensiert arbeidsgiveravgift

1. Hva er differensiert arbeidsgiveravgift?
Arbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiver som en andel av arbeidstakers lønn. Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at satsene varierer etter hvor virksomheten er lokalisert. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk. Landet er delt inn i sju ulike arbeidsgiveravgiftssoner (sone 1, 1a, 2, 3, 4, 4a og 5). Satsene varierer fra 14,1 pst. i sentrale strøk (sone 1) til 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms (sone 5).

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. I 2013 var det beregnet en avgiftslettelse på om lag 13 milliarder kroner for hele ordningen (sone 1a-5). Dette beløpet omfatter også støtte til offentlig forvaltning. Støtte til offentlig forvaltning anses ikke som statsstøtte etter EØS-avtalen, og krever derfor ikke notifisering eller godkjenning. Avgiftslettelsen til den private sektoren utgjorde om lag 7,5 milliarder kroner i 2013. Av dette var om lag 650 millioner kroner redusert arbeidsgiveravgift i sone 1a, som er utenfor den ordningen som må godkjennes av ESA (bagatellmessig støtte). Den differensierte arbeidsgiveravgiften som er notifisert til ESA, utgjør følgelig en avgiftslettelse på om lag 6,85 mrd. kroner årlig.

 

2. Hvordan virker differensiert arbeidsgiveravgift?
Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved at den reduserer kostnaden ved å ansette personer i distriktene direkte. Ordningen er forutsigbar fordi den er automatisk tilgjengelig for alle bedrifter i distriktene, med unntak av visse sektorer. Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som f.eks. maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene framfor i sentrale strøk. I den grad avgiftslettelsen ikke i sin helhet tilfaller bedriften, men veltes over i høyere lønn, kan subsidien fungere som en direkte bosettingsstøtte (høyere livsinntekt ved å arbeide og bo i distriktene).

 

3. Hvorfor må ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift endres nå?
Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må revideres som følge av at EU-kommisjonen og ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. ESAs vedtak kom 23. oktober 2013 og bygger på EU-kommisjonens vedtak av 19. juni samme år. Dette er en planlagt revisjon som gjøres hvert syvende år. De nye retningslinjene gjelder for perioden 1. juli 2014- 31.12.2020.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer statsstøtte. Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalen, men EU/ESA tillater likevel statsstøtte så lenge ordningene tilfredsstiller kriterier gitt i ulike retningslinjer. For å kunne videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må derfor Norge følge opp endringer i retningslinjene for regionalstøtte ved å endre de norske reglene.

For at vi skal kunne opprettholde den differensierte arbeidsgiveravgiften etter 1. juli, må vi få ESAs godkjenning av den justerte ordningen i god tid før dette tidspunktet. Norske myndigheter har vært i tett dialog med ESA om saken siden EU-kommisjonen vedtok sine retningslinjer i juni i fjor.

 

4. Når trer endringene i kraft?
Endringene kan ikke trå i kraft før ESA har godkjent ordningen. Norske myndigheter har en god dialog med ESA om dette, og håper at dette vil bli avklart raskt.

 

5. Hva skjer videre?
Etter at forslaget til endringer nå er lagt frem for Stortinget, vil forslaget bli behandlet på ordinær måte i Stortinget. ESA har imidlertid ennå ikke godkjent den notifiserte ordningen. Men norske myndigheter har en god dialog med ESA om dette, og håper på en rask avklaring.

Endringene er forutsatt å gjelde fra 1. juli, og vil da få virkning for fjerde termin av arbeidsgiveravgiften. Denne skal betales og innrapporteres til skattemyndighetene 15. september. Innen den tid, altså i løpet av juli og august må alle arbeidsgivere som bruker satsene for sone II-V ha avklart om de er berørt av sektorunntakene. Arbeidsgivere som bare benytter full sats eller redusert sats etter fribeløpsordningen i sone Ia, vil ikke bli berørt av sektorunntakene.

Skatteetaten vil om kort tid informere nærmere om hva arbeidsgiverne må foreta seg. Dette vil blant annet gjøres i form av informasjon på skatteetaten.no og direkte informasjon til særlig berørte parter.

 

6. Er det noen tidsbegrensning på differensiert arbeidsgiveravgift?
ESAs retningslinjer for regionalstøtte gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. ESA vil derfor bare kunne godkjenne ordningen innenfor dette tidsrommet.

De nye retningslinjene legger dessuten opp til at det må legges fram en midtveisevaluering for store ordninger som den differensierte arbeidsgiveravgiften.

En evaluering av den differensierte arbeidsgiveravgiften vil starte når ESA har godkjent ordningen for perioden etter 1. juli. Opplegget for en slik evaluering og tidsrammen vil bli diskutert med ESA.

 

7. Hvilke kommuner er notifisert til ESA for en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift etter 1. juli 2014?
Alle kommuner som i dag er omfattet av differensiert arbeidsgiveravgift, er også omfattet av notifikasjonen til ESA. I tillegg foreslår regjeringen at 31 nye kommuner kommer med i ordningen (se spm. 8).

Det er kommunene i sone 2 til sone 5 som er notifisert til ESA. Kommunene i sone 1a er omfattet av fribeløpet. Hvilke kommuner som er i sone 1a er nasjonalt bestemt, og disse kommunene er dermed ikke notifisert til ESA. Kommunene i sone 1 der det betales full arbeidsgiveravgift er heller ikke notifisert.

Nedenfor følger en oversikt over de notifiserte kommunene inndelt etter soner.

Sone 2 (avgift 10,6 %):

  • Nord-Trøndelag: Meråker, Verran, Inderøy
  • Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes
  • Møre og Romsdal: Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll, Sunndal
  • Sogn og Fjordane: Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen, Stryn
  • Hordaland: Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje, Masfjorden
  • Rogaland: Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira
  • Aust-Agder: Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle
  • Telemark: Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje
  • Buskerud: Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag, Nore og Uvdal
  • Oppland: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land
  • Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot

Sone 3 (avgift 6,4 %):

  • Nord-Trøndelag: Snåsa
  • Sør-Trøndelag: Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen, Tydal
  • Møre og Romsdal: Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa, Aure
  • Oppland: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang
  • Hedmark: Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os

Sone 4 (avgift 5,1 %):

  • Troms: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik, Balsfjord
  • Nordland: Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy, Moskenes
  • Nord-Trøndelag: Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka
  • Sør-Trøndelag: Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen
  • Møre og Romsdal: Smøla

Sone 4a (avgift 7,9 %):

  • Troms: Tromsø
  • Nordland: Bodø

Sone 5 (avgift 0 %):

  • Finnmark: Vardø, Vadsø, Hammerfest, Guovdageaidnu-Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Kárášjohka-Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Deatnu-Tana, Unjárga-Nesseby, Båtsfjord, Sør-Varanger
  • Troms: Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen

 

8. Er det noen kommuner som faller ut av dagens ordning?
Nei, regjeringen har foreslått å videreføre ordningen i alle kommuner som er omfattet av ordningen i dag.

 

9. Hvilke nye kommuner er foreslått inn i ordningen?
De nye kommunene er:

  • Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot
  • Oppland: Søndre Land og Nordre Land
  • Buskerud: Rollag
  • Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal
  • Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli
  • Rogaland: Sauda
  • Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal
  • Møre og Romsdal: Vanylven, Sande, Stordal, Vestnes og Nesset
  • Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn og Meldal
  • Nord-Trøndelag: Inderøy

De nye kommunene foreslås hovedsakelig plassert i sone 2, mens tre kommuner er foreslått i sone 3 (Vanylven i Møre og Romsdal og Bjugn og Meldal i Sør-Trøndelag).

 

10. Hvilke kriterier er lagt til grunn for vurderingen av hvilke kommuner som inngår i ordningen?
Den differensierte arbeidsgiveravgiften regnes som driftsstøtte etter retningslinjene for regionalstøtte. Det er ESA som setter de ytre rammene for det geografiske virkeområdet for ordningen. Retningslinjene tillater driftsstøtte for å hindre eller redusere befolkningsnedgang i områder med svært lav befolkningstetthet. Disse områdene er definert som landsdeler med færre enn 8 innbyggere per km², eller deler av slike landsdeler.

To landsdeler tilfredsstiller kriteriet for svært lav befolkningstetthet: Nord-Norge og Hedmark/Oppland. I tillegg kan mindre tilgrensende områder inngå i virkeområdet for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er en forutsetning at disse områdene har færre enn 8 innbyggere per km² og at andelen av befolkningen som inngår i virkeområdet ikke overstiger befolkningstaket for investeringsstøtte (25,51 prosent). Hele virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift må ligge innenfor virkeområdet for investeringsstøtte.

Regjeringens forslag til nytt virkeområde omfatter kommuner i alle fylker, unntatt Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold og Vest-Agder.

I tillegg til regelverkets formelle kriterier knyttet til befolkningstetthet og befolkningsutvikling, har regjeringen lagt vekt på den enkelte kommunes behov for ordningen samt en rekke faglige kriterier. Et viktig verktøy i vurderingen for å måle behov har vært distriktsindeksen. Indeksen er et uttrykk for graden av utfordringer i en kommune knyttet til blant annet avstandsulemper, befolkningsstruktur og -utvikling, situasjonen i arbeidsmarkedet og inntektsnivå. Distriktsindeksen rangerer kommuner i forhold til hverandre. Videre har regjeringen lagt vekt på stabilitet i ordningen. I utformingen er det så langt som mulig forsøkt å unngå store avgiftssprang mellom kommuner i geografisk nærhet til hverandre. I hovedsak er kommuner innenfor samme bo- og arbeidsmarkedsregion vurdert likt.

 

11. Er det endringer i satsene fra 2014?
Dagens avgiftssatser er foreslått videreført. Alle kommuner som i dag er omfattet av ordningen, blir værende i samme sone som i dag. De nye kommunene foreslås hovedsakelig plassert i sone 2, mens tre kommuner er foreslått i sone 3 (Vanylven i Møre og Romsdal og Bjugn og Meldal i Sør-Trøndelag).

 

12. Hva er kriteriet for hvilken sats den enkelte arbeidsgiver skal beregne avgiften med?
Som i dag skal avgiften beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. Virksomheten vil i utgangspunktet anses lokalisert i den kommunen hvor foretaket skal være registrert.

Et foretak kan imidlertid ha mer enn én virksomhet knyttet til seg. Det gjelder foretak som driver flere virksomheter med ulik geografisk lokalisering eller innenfor ulike næringer. Når disse virksomhetene er registrert som egne underenheter, kan hver virksomhet anses som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Satsen som skal benyttes følger da av sonen underenheten er lokalisert i.

Enkelte foretak kan ha blandet virksomhet, dvs. at de har aktiviteter både i sektorer som er omfattet av ordningen og i sektorer som faller utenfor ordningen. Slike foretak må i utgangspunktet benytte full sats ved beregningen av arbeidsgiveravgift, uansett hvor foretaket er lokalisert. Dersom foretaket etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom lønn som er knyttet til aktiviteter henholdsvis innenfor og utenfor ordningen, kan det likevel beregnes avgift med redusert sats av lønnskostnader knyttet til de omfattede aktivitetene. Det kan bli fastsatt nærmere krav til hvordan et slikt skille skal etableres og praktiseres.

Merk: Skattedirektoratets melding gjelder bare for ordningen frem til 1. juli, jf. pkt. 1.1 i meldingen, og er ikke oppdatert med endringene som følge av de nye retningslinjene. 

 

13. Kan alle sektorer få differensiert arbeidsgiveravgift?
Nei. I dagens ordning er bl.a. produksjon av stål og skipsbygging unntatt fra de generelle reglene om differensiert arbeidsgiveravgift.

Etter de nye retningslinjene fra EU/ESA må vi ekskludere flere nye sektorer og virksomhetsområder fra ordningen. Samtidig tillater de nye retningslinjene at skipsbygging blir omfattet av ordningen fra 1. juli. De sektorene eller deler av sektorer som faller utenfor den notifiserte ordningen er energisektoren, transportsektoren, syntetfibersektoren, finans- og forsikringssektoren, samt hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningstjenester.

Begrensningene gjelder i utgangspunktet for de enkelte aktivitetene i disse sektorene, slik at foretak med aktiviteter som dels omfattes av ordningen, og dels faller utenfor (blandet virksomhet) i prinsippet kan benytte differensiert sats på lønnskostnader knyttet til de aktivitetene som er omfattet av ordningen. Dette forutsetter imidlertid at foretaket etablerer et klart regnskapsmessig skille som gjør at det kan fordele lønnskostnadene, både de direkte og indirekte, mellom hhv. omfattede og unntatte aktiviteter. Foretaket må også kunne dokumentere at fordelingen er gjennomført riktig i ettertid.

Det avgjørende er hvilke aktiviteter et foretak har i sin virksomhet, og ikke hvilken næringskode foretaket er registrert med i Enhetsregisteret.

Dersom foretak med blandet virksomhet ikke etablerer nødvendig regnskapsmessig skille, må det benyttes full sats (14,1 pst.) ved beregningen av arbeidsgiveravgift på alle lønnskostnadene. Foretak med blandet virksomhet kan altså velge om det vil etablere regnskapsmessig skille for å kunne benytte redusert sats på deler av lønnskostnaden, eller benytte full sats og unngå å måtte etablere regnskapsmessig skille.

14. Endres ordningen for fiskeri-, skog- og landbruksvirksomheter?
Nei, den gjeldende ordningen for fiskeri-, skog og landbrukssektoren videreføres.

Se nærmere om dette i punkt 4.6 i Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014.

 

15. Hva er de økonomiske konsekvensene for foretak som omfattes av de nye sektorunntakene i EU/ESAs regelverk?
Foretak med aktiviteter som omfattes av sektorunntakene i den notifiserte ordningen må betale en arbeidsgiveravgift på 14,1 pst. av direkte og indirekte lønnskostnadene knyttet til de unntatte aktivitetene. Det innebærer at arbeidskraftkostnadene vil øke for disse foretakene dersom de er lokalisert i sone 2-5. Hvor stor avgiftsøkningen blir, er avhengig av hvilken sone foretaket ligger i. Økningen vil bli størst for foretak i sone 5, som i dag har en avgiftsats på 0 pst. Økningen vil bli minst for foretak som ligger i sone 2, som i dag har en avgiftsats på 10,6 pst.

Hvordan endringene i EUs regelverk vil påvirke bedriftene avhenger av konkurransesituasjonen for den enkelte bedrift. Bedrifter som produserer for hjemmemarkedet vil til en viss grad kunne motvirke de økte kostnadene ved å øke prisene på produkter og tjenester. Dersom kostnadsøkningen ikke fullt ut kan veltes over i økte priser, vil økningen i arbeidsgiveravgift føre til lavere overskudd og lavere lønnsevne i bedriften.

Dersom bedriftene konkurrerer på eksportmarkedet, vil det være vanskeligere å øke prisene. For eksportbedrifter kan derfor avgiftsøkningen føre til lavere overskudd og lavere lønnsevne.

Basert på usikre anslag vil avgiftsøkningen kunne berøre arbeidsgivere som sysselsetter i underkant av 10 pst. av de sysselsatte i berørte soner. Det tilsvarer om lag 42 000 personer. Det er særlig transportsektoren som blir berørt av endringene i regelverket for regionalstøtte etter EØS-avtalen. Transportselskaper som har avtale med staten, kan kreve kompensasjon i henhold til avtalen.

 

16. Hva må arbeidsgivere gjøre i tiden som kommer?
Alle arbeidsgivere som beregner avgift med satser som gjelder i sone II-V må finne ut om de er berørt av de sektorunntakene som gjelder fra 1. juli. Dette bør gjøres så raskt som mulig. Dersom de utfører en eller flere aktiviteter som er unntatt fra ordningen (sektorunntatte), må de i utgangspunktet beregne avgiften med full sats for alle sine lønnskostnader. Det er imidlertid lagt opp til at arbeidsgivere med blandet virksomhet (dels utfører sektorunntatte aktiviteter og dels aktiviteter som er omfattet av ordningen) kan benytte redusert sats for lønn mv. knyttet til de aktivitetene som er omfattet av ordningen såfremt det etableres et klart regnskapsmessig skille. Se eget punkt om regnskapsmessig skille.  

 

17. Gjelder sektorunntakene uavhengig av omfanget av sektorunntatte aktiviteter?
Ja, det er ikke tillatt å gi statsstøtte etter den generelle og notifiserte ordningen til sektorunntatte aktiviteter. Norske myndigheter er derfor forpliktet til å sørge for at det ikke gis slik støtte til sektorunntatte aktiviteter. Det er derfor ikke mulig å oppstille noen grense for hvor omfattende de sektorunntatte aktivitetene må være før de skal unntas fra ordningen. Det ville for øvrig være ressurskrevende å forholde seg til en slik grense slik at det også i ettertid kan dokumenteres at ikke omfanget av sektorunntatte aktiviteter overskrider en slik grense. Arbeidsgivere med sektorunntatte aktiviteter kan imidlertid benytte redusert sats innenfor fribeløpsordningen. Se eget punkt om fribeløpsordningen.

 

18. Hvorfor er det innført flere sektorunntak i regelverket?
EU gjennomfører for tiden modernisering av sitt regelverk for statsstøtte. Det innebærer bl.a. at all støtte til for eksempel energisektoren nå må gis i henhold til retningslinjer for energi- og miljøstøtte. Det kan derfor ikke lenger gis støtte til energisektoren, transportsektoren og finanssektoren gjennom retningslinjene for regionalstøtte.

 

19. Hva er fribeløpsordningen?
Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Fribeløpsordningen kompenserer på denne måten de berørte bedriftene krone for krone inntil kompensasjonen når det gitte fribeløpet.

Foretak med få ansatte eller med et lite omfang av sektorunntatte aktiviteter kan med fribeløpsordningen beregne arbeidsgiveravgift med lavere sats for alle lønnskostnader. En arbeidsgiver i sone V der satsen i arbeidsgiveravgiften er 0 pst, vil bli kompensert fullt ut gjennom fribeløps­ordningen for lønnskostnader inntil knapt 3,2 mill. kroner. Forutsatt en gjennomsnittlig lønnskostnad på 400 000 kroner per ansatt betyr det at arbeidsgivere med 8 ansatte eller færre ikke vil betale arbeidsgiveravgift i sone V. Arbeidsgivere i sone II der satsen er 10,6 pst. kan ha lønnskostnader på knapt 12,9 mill. kroner knyttet til sektorunntatte aktiviteter og likevel bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen.

Foretak med høyere lønns­kostnader for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne avgiften med full sats.

Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften er såkalt bagatellmessig støtte som ikke må notifiseres til ESA. Regelverket om bagatellmessig støtte tillater at et samlet støttebeløp til et foretak/konsern på inntil 200 000 euro over en treårsperiode kan gis fritt som støtte uten godkjennelse (100 000 euro for godstransport på vei). I avgiftsvedtaket for arbeidsgiveravgiften er fribeløpsgrensen 450 000 kroner årlig. For godstransport på vei er fribeløpet 225 000 kroner årlig. Fribeløpsgrensene vil bli vurdert i 2015-budsjettet i lys av kursutviklingen mellom norske kroner og EURO.

 

20. Hvor stor er den samlede avgiftsendringen i den notifiserte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift?
Ordningen som er notifisert ESA er utvidet med 31 nye kommuner. Med forslaget kan arbeidsgivere i disse kommunene beregne arbeidsgiveravgift med lavere satser. På usikkert grunnlag anslås dette å gi en årlig lettelse i arbeidsgiveravgiften på opp mot 0,5 mrd. 2014-kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget.

Etter de nye retningslinjene for regionalstøtte må vi ta flere sektorer og virksomhetsområder ut av ordningen. De nye sektorene som faller utenfor den notifiserte ordningen er deler av energisektoren, deler av transportsektoren, flyplasser, syntetfibersektoren, finans- og forsikrings-sektoren, samt konserninterne hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningstjenester i konsern. Det innebærer at disse sektorene må betale arbeidsgiveravgift med full sats (14,1 pst.). Samtidig tillater de nye retningslinjene regionalstøtte til skipsbygging, og denne sektoren er omfattet av den notifiserte ordningen. Det innebærer at foretak som driver skipsbygging kan beregne arbeidsgiveravgift med utgangspunkt i den sonen foretaket skal være registrert i. På usikkert grunnlag anslås virkningen av endringer i sektorer og virksomhetsområder som er omfattet av differensierte satser å gi en årlig økning i arbeidsgiveravgiften opp mot i størrelsesorden 1,2 mrd. 2014-kroner. Virkningene for bedriftene er mindre, siden betalt arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget ved beregning av overskuddsskatt.

Anslagene for provenyvirkninger er svært usikre bl.a. fordi det for flere av næringsgruppene bare er deler av virksomheten som skal være med. Statistikkgrunnlaget er heller ikke så detaljert at det er mulig å regne presist på provenyvirkningene.

 

21. Hvordan er energisektoren definert?
Energisektoren omfatter alle aktiviteter omfattet av følgende næringskoder:

  • Næring 35 – Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 

Næring 35 omfatter flere koder på mer detaljert nivå. Alle aktiviteter som er gruppert under næring 35, eksempelvis 35.14 – Handel med elektrisitet, anses som en del av energisektoren. 

 

22. Hvordan er transportsektoren definert?
Transportsektoren omfatter alle aktiviteter omfattet av følgende næringskoder, inklusive aktiviteter omfattet av eventuelle underkoder:

-         Passasjertransport med jernbane – Næringshovedgruppe 49.1

-          Godstransport med jernbane – Næringshovedgruppe 49.2

-          Transport med rutebil og sporveier i by- og forstadsområder – Næringsgruppe 49.31

-          Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted – Næringsgruppe 49.39

-          Godstransport på vei – Næringsgruppe 49.41

-          Sjøfart – Næring 50

-          Lufttransport med passasjerer – Næringshovedgruppe 51.1

-          Lufttransport med gods – Næringsgruppe 51.21

-          Andre tjenester tilknyttet lufttransport – Næringsgruppe 52.23

 

23. Hvordan er finans- og forsikringssektoren definert?
Finans- og forsikringssektoren omfatter aktiviteter som er omfattet av næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet. Dette omfatter alle aktiviteter omfattet av næringene 64 - Finansieringsvirksomhet, 65 – Forsikringsvirksomhet og pensjonskasse, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning og 66 – Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet, og underkoder til disse.

 

24. Hvordan er hovedkontorfunksjoner mv. i konsern definert?
Hovedkontorfunksjoner i konsern omfatter alle aktiviteter i næringsgruppene 70.10 – Hovedkontortjenester og 70.22 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når disse ytes innenfor et konsern.

 

25. Hvordan er Regjeringens forslag til kompensasjonsordninger innrettet?
Regjeringen legger opp til kompenserende tiltak som skal om lag tilsvare den avgiftsøkningen som de aktuelle sektorene har. Regjeringen foreslår kompensasjon gjennom:

  • Fribeløpsordning innføres for alle unntatte sektorer. Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere likevel ikke må betale økt avgift opp til et gitt fribeløp. Arbeidsgivere med få ansatte vil kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Fribeløpsordningen gir en årlig avgiftslettelse på 450 mill. kroner. Den bokførte virkningen på budsjettet for 2014 er anslått til om lag 150 mill. kroner.
  • Infrastrukturinvesteringer i Nord-Norge: Regjeringen foreslår kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransporttjenester på 1 600 mill. kroner i perioden 2014-2018. I 2014 foreslår Regjeringen økte bevilgninger på samlet 124 mill. kroner i slik støtte.
  • Kjøp av transporttjenester: Fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med 44 mill. kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnsmidlene som inngår i de frie inntektene.
  • Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen. Det foreslås å øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen kompenseres med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.

 

26. Hvordan skal midler til infrastrukturtiltak fordeles?
Regjeringen legger opp til at kompensasjon ut over fribeløpsordning, kjøp av transporttjenester under fylkeskommunene og nettolønnsordningen rettes inn mot infrastrukturtiltak i Nord-Norge og økt statlig kjøp av transporttjenester i henhold til gjeldende avtaler. Rammen for slik kompensasjon er 1,6 mrd. kroner i perioden fram til midtveisevalueringen av ordningen i 2018.

Det er identifisert en rekke mulige infrastrukturtiltak i Nordland, Troms og Finnmark. For å kunne målrette tiltakene i kompensasjonsordningen best mulig, vil Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge til rette for en dialog mellom det berørte næringslivet og Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner om prioriteringen av infrastrukturtiltakene i hvert fylke.