Spørsmål og svar om overføring av skatteoppkrevingen

Hva innebærer en virksomhetsoverdragelse?

Finansdepartementet legger til grunn at overføringen skal anses som en virksomhets­overdragelse iht. arbeidsmiljøloven kap. 16 for samtlige berørte kommuner. Det forutsettes at det inngås en samarbeidsavtale mellom partene som vil omfatte både de kommuner der vilkårene for virksomhetsoverdragelse er oppfylt, og de kommuner hvor dette er usikkert.

Skatteoppkrevingen er ulikt organisert i kommunene og en slik samarbeidsavtale vil sikre at alle berørte ansatte behandles likt. I en slik avtale vil det også være mulig å angi hvilke kommunalt ansatte som er berørt i så stor grad at vedkommende omfattes av virksomhetsoverdragelsen. Ansatte som omfattes av virksomhetsoverdragelsen vil følge sine oppgaver over til Skatteetaten.

Fra overføringstidspunktet vil de tidligere kommunalt ansatte som er overført, være omfattet av statsansatteloven.

Vil alle beholde jobben sin?

Finansdepartementet legger til grunn at alle ansatte som omfattes av virksomhetsoverdragelsen vil følge sine arbeidsoppgaver over til Skatteetaten. Dersom det blir overført flere ansatte enn det Skatteetaten har behov for, vil disse få tilbud om andre passende arbeidsoppgaver.

Kommunene har mange dyktige ansatte med god kompetanse og innsikt på fagfeltet. De aller fleste av disse vil følge sine arbeidsoppgaver over til Skatteetaten, og Skatteetaten er avhengig av deres kompetanse for å kunne ivareta oppgaven på en god måte.

Hva skjer med betingelser og lønn ved overgang fra kommune til stat?

Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-2 at ansatte beholder sine rettigheter og plikter etter arbeidsavtalen slik de foreligger på overføringstidspunktet. Dette omfatter også lønn.

Individuelle arbeidsvilkår i henhold til tariffavtalen som tidligere arbeidsgiver var bundet av, vil ny arbeidsgiver være forpliktet til å videreføre, enten ut inneværende tariffperiode, eller til de avløses av annen tariffavtale.

Hvordan blir ansatte og tillitsvalgte involvert?

Finansdepartementet vil, innenfor rammene av lov og avtaler, invitere hovedsammenslutningene og arbeidsgiverne til å samarbeide om overføringen. Det er viktig at Skatteetaten, KS og Oslo kommune, sammen med de tillitsvalgte, klarer å enes om en god og dekkende samarbeidsavtale som legger rammene for overføringsprosessen.

Finansdepartementet vil i løpet av kort tid invitere til å etablere et samarbeidsorgan mellom partene tilsvarende det som ble etablert da vergemålsreformen ble gjennomført. Sentrale parter er KS, Oslo Kommune, Skatteetaten og de tillitsvalgte.

Vil ansatte som skal overføres bli innplassert på det nærmeste skattekontoret i Skatteetaten?

Det vil være flere faktorer som avgjør hvilket skattekontor den enkelte blir innplassert på. Sentrale faktorer er geografisk nærhet og hvilke oppgaver det er planlagt at skattekontorene skal ha. Omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner blant annet for å sikre gode personalprosesser i forbindelse med overføringen.

Hvordan fordeler antallet ansatte seg mellom de ulike arbeidsområdene?

Fordelingen mellom fagområdene er anslått til 45 årsverk til skatteregnskap, 400 årsverk til arbeidsgiverkontroll, 401 årsverk til innkreving og 55 årsverk til veiledning/arkiv, i tillegg til 17 til IT og administrative tjenester.

Skatteregnskapsoppgavene skal utføres i Oslo og Grimstad. Forslaget innebærer at det blir spesialiserte enheter innen skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll.

Skatteetaten skal vurdere arbeidsfordelingen mellom kontorene som en del av arbeidet med å overføre skatteoppkrevingen, og se på om det er behov for ev. mindre justeringer. Den endelige arbeidsfordelingen mellom kontorene blir sannsynligvis klar i begynnelsen av 2020.

Hvordan er uttrekket fra kommunerammen beregnet?

Det er kommet frem eksempler på kommuner som i kommuneopplegget for 2020 blir trukket mer enn regnskapet viser at de har brukt på skatteoppkrevingen. Forklaringen er som følger:

Det er til dels store forskjeller i kostnader i tjenesteytingen mellom kommunene. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. Det gjelder for eksempel aldersfordelingen og strukturelle og sosiale forhold i kommunen. Denne kompensasjonen fordeles mellom kommunene ut fra kostnadsnøklene i inntektssystemet.

Kostnadsnøklene er et sett med objektive kriterier med vekter som brukes til å fordele ramme­tilskuddet mellom kommunene etter utgiftsbehovet for den enkelte kommune. For skatteopp­krevingen er uttrekket fordelt på samme måte som oppgaven er finansiert i dag, dvs. etter delkostnadsnøkkelen for administrasjon og miljø, der antall innbygger i ulike aldersgrupper i kommunen er det viktigste kriteriet for fordeling.

Skatteoppkreversaken er en av mange korrigeringer i det samlede rammetilskuddet til kommunene i 2020-budsjettet. For den enkelte kommune vil ikke nødvendigvis uttrekket tilsvare nøyaktig det som hver enkelt kommune bruker på skatteoppkreveroppgavene, men trekket på 644 mill. kroner samlet for kommune tilsvarer den samlede ressursbruken kommunene selv har rapportert. Dersom enkelte kommuner blir trukket mer enn de faktisk har benyttet til skatteoppkreveroppgaver, vil andre kommuner bli trukket mindre enn de har benyttet.  For alle korrigeringene vil det være slik at endringene ikke nødvendigvis vil samsvare fullstendig med den enkelte kommunes kostnader. I sum og over tid vil dette jevne seg ut.

Kommer Skatteetaten til å overta også andre oppgaver som skatteoppkreverne utfører, som innkreving av kommunale avgifter?

Oppgavene som skatteoppkreverkontorene gjør for kommunene, inkludert innkreving og regnskapsføring av kommunale krav og kommunal inkasso, skal ikke flyttes. Regjeringen legger opp til at kommunene skal beholde særnamskompetansen og motregningsadgangen for de kommunale kravene som i dag kan kreves inn av skatteoppkreveren etter reglene for innkreving av skatt.

Både private selskaper og Skatteetaten kan tilby tjenester som fakturering og innkreving av kommunale krav. Skatteetaten kan i utgangspunktet kreve inn samtlige kravtyper som kommunene i dag krever inn, på vegne av kommunene. Etaten vil kunne tilby ulike typer standardavtaler. Skatteetaten kan stå for alle oppgaver fra fakturering til innkreving, eller bare innkreving. Slike avtaler kan inngås og tre i kraft fra 1. juni 2020.

Vil kommunene fortsatt få statistikk og prognoser for skatteinngang?

I forslaget legges det opp til at Skatteetaten vil ha to enheter med ansvar for skatteregnskapet.

Enheten i Oslo vil ha ansvar for den daglige skatteregnskapsføringen. Enheten i Grimstad vil ha ansvar for overordnede oppgaver som bankoppfølging, regnskapsavlegging og analysearbeid, herunder vurdering av skatteinngang og annen service for kommunene. Kommunene får med det en spesialisert enhet med høy kompetanse som vil gi de samme rapporter og inntektsoversikter som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning.

Hva skjer med gjeldende leiekontrakter for skatteoppkrevere? 

Skatteetaten kommer som hovedregel ikke til å overta kommunenes leiekontrakter for skatteoppkrevernes lokaler. Det gjelder både dagens lokaler og eventuelt planlagte framtidige lokaler. Unntakene er der skatteoppkreverne er i samme bygg som Skatteetaten i dag. I de tilfeller vil Skatteetaten ha en dialog med den enkelte kommune.