Svar på spm. 28 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 26.4.04

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Historisk oversikt over skattesatser og skattegrunnlag i tidligere skattereformer

Finanskomiteen
Senterpartiets fraksjon
Stortinget
0026 Oslo

Deres ref

Vår ref

Dato

FIN/ML/MOS

04/1396 SØ

30.04.2004

Spørsmål nr. 28 fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 26.4. 2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

Vi ønsker en historisk oversikt over hovedelementene – hovedendring i skattesatser og skattegrunnlag – i tidligere skattereformer (1882, 1911 osv.).

Svar:

Departementet har ingen fullstendig, samlet oversikt over skattesatser/grunnlag tilbake til 1882. Fordi skattereglene varierer til dels betydelig over tid, er det dessuten svært krevende å lage sammenliknbare tidsserier. Nedenfor gjengis enkelte hovedtrekk i det norske skattesystemet i den aktuelle perioden.

I 1882 ble inntekts- og formuesskatter innført som obligatoriske skatteformer ved kommuneskattelikningen. Skattene var proporsjonale. Alminnelig inntektsskatt til staten ble innført i 1892. Denne var også først proporsjonal og ble siden, i 1869, gjort progressiv. I 1911 erstattet man den tidligere skjønnsmessige skattelikningen med et system basert på selvangivelser. I begynnelsen av 1920-årene ble selskaper og institusjoner skilt ut og skattelagt etter egne satser.

Indirekte skatter, særlig toll, var imidlertid de viktigste inntektskildene for staten frem til første verdenskrig. Senere avtok tollen og de indirekte skattenes relative betydning, selv om det ble innført en alminnelig omsetningsavgift i 1935. I 1970 ble omsetningsavgiften avløst av merverdiavgiften, noe som innebar en sterk utvidelse av avgiftsplikten for tjenester og økt bruk av indirekte beskatning. Etter hvert økte imidlertid inntektsskattene flere ganger, både pga. høyere folketrygdavgift og at progressiviteten i inntektsskattesystemet ikke ble justert i takt med lønnsveksten.

Fra 1987 ble det gjennomført flere skatteendringer, bl.a. ble de høyeste marginalskattene på arbeidsinntekter senket. Det ble også innført en egen toppskatt til staten for høye arbeids- og pensjonsinntekter.

En omfattende skattereform fant sted i 1992 og innebar bredere skattegrunnlag kombinert med reduksjoner av skattesatsene. Før reformen skulle personlige skattytere svare mange ulike skatter beregnet på til dels ulike grunnlag. Et viktig trekk ved reformen var derfor innføringen av alminnelig inntekt og personinntekt som skattegrunnlag. Trygdeavgiften og toppskatten utlignes på grunnlag av personinntekten. Alminnelig inntekt, både for personer og selskaper, ble ilagt en flat skatt på 28 pst. Omfattende fradrags- og skattekredittordninger ble i tillegg avskaffet, noe som blant annet bidro til bredere skattegrunnlag. Videre ble delingsmodellen innført for å dele personlig næringsdrivendes og aktive eieres inntekter i arbeids- og kapitalinntekter.

Med hilsen

Per-Kristian Foss

VEDLEGG