Referat fra møte 4. februar 2008 med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

06.03.2008
CGR


Referat fra møte 4. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede: 

Fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening:
direktør Geir Ove Ystmark
regionsjef Jørund Larsen

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
statssekretær Øyvind Slåke (NHD)
politisk rådgiver Lars Erik Bartnes (KRD)
ekspedisjonssjef Magnor Nerheim (FKD)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
seniorrådgiver Olve Engebrethsen (NHD)
byråsjef Helge Aske (FAD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Christopher Grøvdal Rønbeck

Westhrin hadde invitert til møtet med FHL på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder vederlag for laksekonsesjoner og betaling for bruk av areal i kystsonen.

FHL gjennomgikk kort verdiskapingen i havbruksnæringen og hos leverandørene. Ifølge FHL er produksjonsverdien på om lag 15 milliarder kroner, og 20,4 milliarder kroner inkludert ringvirkninger. Videre viste FHL til at mange oppdrettere de siste årene har gitt til dels betydelige gaver og bidrag til lokalsamfunnene. FHL fremhevet at norsk havbruksnæring er en sterkt konkurranseutsatt næring og at den konkurrerer med all form for mat, samtidig som norsk sjømat har dårlige markedsadgang en sjømat fra konkurrerende land. Det medfører at rammevilkårene ikke må redusere konkurranseevnen.

FHL sa videre at Norge har sterke reguleringer, som både er en fordel og en ulempe for næringen. Reguleringer på fiskehelse har f. eks. gitt næringen positive effekter, mens reguleringer av produksjon har hatt begrensende effekt. I en utredning som ble foretatt av NILF på vegne av regjeringen ble det slått fast at havbruksnæringen i Norge har de mest uforutsigbare rammevilkårene. Ettersom næringen er avhengig av langsiktige løsninger, ba FHL om at en eventuell arealavgift ble bredt forankret i Stortinget.

FHL ba videre om at en eventuell avgift må vurderes opp mot inntekt, da oppdrettsnæringen er en syklisk næring. Dette fører til at næringen i perioder har negativt eller svakt resultat. For de som driver oppdrett på nye arter vil det også være store omkostninger knyttet til å få kommersialisert nye arter. Derfor bør avgiften innrettes slik at den ikke blir en merbelastning når bedriftene har negativt eller svakt resultat. En avgift må uansett ligge på et nivå næringen kan tåle.

FHL sa videre at næringen generelt er negativ til en ny avgift, særlig er små og lokalt eide selskap negative. En ny avgift kan bidra til å forsterke de strukturendringene vi i dag ser i næringen. FHL ga videre uttrykk for at næringen drives mer arealeffektivt i dag og at næringen totalt sett beslaglegger lite arealer. Endringene i flytteforskriften har bidratt til at næringen etterspør færre lokaliteter, og at det drives en større produksjon på hver enkelt lokalitet. Dette har vært positivt både for fiskehelsen, næringen, og bidratt til å redusere næringens bruk av areal. Generelt sett var det lite rift om nye lokaliteter, og næringens utfordringer knyttet til arealtilgang var stort sett begrenset av statlig politikk og statlige sektor myndigheter. Kommunene er generelt positive til å stille areal tilgjengelig.

For at en arealavgift skal godtas av næringen må det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke øke. FHL var positiv til en omfordeling fra stat til kommune – og viste til en naturressursavgift. Samtidig ble det vist til at kommunene ikke ville få inntekter fra selskaper som ikke drev med overskudd. For FHL er det uansett viktig at skatten utmåles objektivt og at den omfatter alle næringer i kystsonen. FHL pekte videre på at de var redd for at en arealavgift vil svekke nye næringsveger langs kystsonen, og at det derfor måtte sikres ordninger som tok høyde for perioder med svake resultat. Videre må inntektene organiseres slik at næringen har medvirkning på bruken av midlene, og at de ikke går til kommunesentra på bekostning av kystsamfunnene.

Det ble også gitt en oversikt over hvilke avgifter som havbruksnæringen betaler til det offentlige. FHL pekte på at det var en rekke gebyrer til ulike statlige sektormyndigheter, og at disse i stor grad var innrettet slik at oppdretter betaler langt mer enn kostnadene staten har med tjenesten de utøver.

Spørsmålsrunde

Fra Vidar Ulriksen ble det stilt spørsmål om det er knapphet på areal, eller kun knapphet på egnet i areal? FHL svarte at det rent fysisk ikke finnes noen form for begrensning, i hvert fall ikke som må beskattes. Det som er viktig er å få gode lokaliteter, og det kan være vanskelig. I forhold til. andre interesser kan det være geografiske overlappinger, men vi vet lite om hvordan interessene påvirker hverandre. Myndighetene konstaterer konflikt, ut fra et slags ”føre-var prinsipp”, før man egentlig vet at det finnes.

Vidar Ulriksen lurte videre på om det finnes oppdrettere som ikke er organisert som aksjeselskap. FHL svarte at etter det de vet finnes det ikke, men det er mulig det finnes enkelte innenfor skjelloppdrett.

Øyvind Slåke spurte om er problematisk å få areal. FHL svarte at det alltid vil være blest om de beste lokalitetene, men at det ellers er plass. En gjennomsnittlig lokalitet produserer 1350 tonn i Jørunds region, mens de beste biologiske resultatene vi så langt har sett i oppdrettsnæringen er skapt på lokaliteter med en produksjon på 5000–6000 tonn.

Øyvind Slåke lurte videre på om det er geografiske forskjeller i forhold til tilgangen på lokaliteter, hvorpå FHL svarte bekreftende på dette. I Rogaland er det for eksempel stor tetthet av mennesker, noe som begrenser etableringen. Noe er også begrenset av andre årsaker, eks laksefjorder og annen statlig politikk som resulterer i arealbeslag.

Lars Erik Bartnes lurte på om FHL har noen konkrete forslag til omfordeling fra stat til kommune. FHL svarte at de hadde ”luktet” på en naturressursavgift som gir fullt fradrag på inntektsskatten, men at dette kunne være problematisk, da en bedrift ikke kan føre fradrag ved negativt resultat. Dermed fanger ikke modellen opp nedgangskonjunkturer eller utviklingsrettet virksomhet som oppdrett av nye arter. Vederlag for nye konsesjoner kan gis som inntekt til kommunene, ikke som en inntekt til staten som i dag. Det er uansett viktig å kunne lokalisere der det er ønskelig. FHL vil derfor advare mot kommunebinding. FHL har også sett på gebyr for brukertjenester. FHL pekte videre på at det i dag kreves inn en rekke gebyrer til staten, blant annet gebyr for søknader om lokaliteter, og at det burde være mulig å holde gebyret på dagens nivå, men vir inntektene over fra statlige sektormyndigheter og over til kommunene.

Ingrid Rasmussen viste til at FHL har uttalt at det ikke er noen generell knapphet på arealer, med unntak for enkelte steder, og om dette har noen sammenheng med hvor næringen spesielt bidrar til lokalsamfunnene. FHL svarte at bedrifter ser egeninteresser i å få best mulig infrastruktur, samt at de anerkjenner problemet med rekruttering. Gode fasiliteter i vertskommunen kan avhjelpe dette. En arealavgift vil kunne virke lite motiverende for giver.

Øyvind Slåke sa at deler av næringene er positiv til arealavgift og spurte om det er fordi de mener kommunene vil bidra til å skaffe gode arealer. FHL svarte at det går et skille mellom store (mindre negative) og små selskap (negative). Samtidig er de mindre negative i sør enn i nord. Felles er at samlet avgiftstrykk ikke må øke. Eiendomsrettsforhold er et spørsmål som har blitt reist. Oppdretterne er uansett usikre.

Vidar Ulriksen påpekte at det ligger mange lokaliteter på vent til bruk. Ulriksen viste videre til hvordan naturresursavgift var vurdert i arbeidet med ny havressurslov og strukturmeldinga, og at han har oppfattet det slik at næringen er positiv til et vederlag for nye tillatelser. Ulriksen stilte så spørsmål om næringa er positiv til å betale vederlag for lokalitetene, f.eks. til bruk i 10 år og hvordan FHL så på bindingstid til kommunene? FHL svarte at de er negative til bindingstid og at næringen selv må få velge de beste lokalitetene mht. arealbruk og produksjon. Ordningen med binding til kommunene førte til en inneffektiv bruk av areal, og var en form for reguleringer som påførte oppdretter merkostnader uten at dette ga noen spesiell effekt i form av arbeidsplasser. Videre mente FHL at det må skilles mellom lokalitets- og selskapsnivå på tillatelser. På lokalitetsnivå må det være en dynamisk forvaltning.

Henriette Westhrin spurte om det finnes arealkonflikter, og hvordan en eventuell arealavgift vil påvirke eventuelle konflikter. Videre lurte hun på om FHL var av den oppfatning at avgift kan være positivt fordi kommunene vil legge til rette for havbruk, og hvorvidt det behov for mer tilretteleggelse. FHL svarte at behovet for tilretteleggelse varierer. FHL mente videre at den store utfordringen er å beskatte arealbruken, samtidig som det tas høyde for konjunkturer. Alle oppdrettere er positive til at kommunene skal få inntekter. Når det gjelder konflikter har verneplaner skapt konflikter. Tilsvarende har ulike statlige sektormyndigheter gjennom innsigelser og inngripen i kommunale planprosesser beslaglagt areal. FHL pekte på at det er den statlige politikk som skaper de største utfordringene for arealtilgangen. Kommunene er generelt positive til tilrettelegging, og stiller areal tilgjengelig. Økt tilgang på areal krever derfor endringer i statens arealpolitikk, ikke insitamenter som skal stimulere kommunene.

Øyvind Slåke sa at myndighetene har hørt ulike signaler. Når man innførte laksefjordene var det stor mangel på areal, og en måtte derfor være forsiktig med å verne. Det er derfor viktig å avklare hvorvidt det er en arealmangel eller ikke. Differensiering innenfor ulike arter, er det noe FHL ser på som aktuelt? FHL svarte at det sjelden er konflikter mellom oppdretter og kommune, og at de arealkonfliktene næringen opplever, som oftest er konflikter mellom oppdretter og statlige aktører (f.eks. laksefjorder), ikke kommunale aktører. Videre er det et problem med innsigelser fra statlige myndigheter ved lokaliseringstillatelser. Dette er problemer som en arealavgift ikke vil løse. Det er stort sett bra med innpass hos kommunene. FHL er mot differensiering, men avgiften må knyttes til inntekt, noe som også vil ivareta marginale næringer.

Magnor Nerheim sa at arealproblematikk er en nyansert problemstilling, og viste til foredrag der det fremheves to parametre som de viktigste hinder for utvikling av norsk oppdrettsnæring – markedsadgang og areal. Videre viste han til at styreleder i FHL – Ole Henrik Lerøy har uttalt seg positivt om arealavgift. FHL var enig i at arealproblematikken må nyanseres. FHL mente videre at Lerøy var positiv til arealavgiften, men bare dersom det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke økte.

Ole Todal Jenssen spurte om FHL så for seg en avgift som både ivaretar antall kvadratmeter og inntekt, og hvordan dette i så fall skulle løses. FHL sa de ønsker en objektiv avgift for alle i kystsonen, men at objektive kriterier er problematiske, da de ikke tar hensyn til innovasjon og forskning, dvs. også marginale næringer. Det beste var derfor om en kunne finne et koblingspunkt mellom areal og inntekt.