Referat fra møte 4. februar 2008 med Friluftsrådenes Landsforbund

28.02.2008
KAS


Referat fra møte 4. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede: 

Fra Friluftsrådenes Landsforbund:
daglig leder Morten Dåsnes

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Øyvind Slåke (NHD)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
politisk rådgiver Lars Erik Bartnes (KRD)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Kari Anita Syverud

Westhrin (FIN) hadde invitert til møtet med FL på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder bl.a. spørsmålet om betaling for bruk av areal i kystsonen.

Dåsnes (FL) begynte med en orientering om Friluftsrådenes Landsforbund som er samarbeidsorgan for 20 interkommunale friluftsråd. Friluftsrådene ivaretar friluftslivsoppgaver på vegne av medlemskommunene knytta til sikring, tilrettelegging og drift av offentlige friluftslivsområder, høringsinstans, informasjons- og aktivitetstiltak.
FL mener at arealkonfliktene i kystsonen har økt de siste årene, spesielt i strandsonen. Etter FLs oppfatning er det i hovedsak to typer arealkonflikter:

  1. konflikter mellom ulike interesser om bruk av et gitt område, for eksempel hvorvidt et gitt areal skal benyttes til badeplass eller til oppdrett, og
  2. konflikter knyttet til bruk av areal som forringer naturen i et større områder. Dette gjelder for eksempel vindmøller som har et langt større influensområde enn det spesifikke arealet som båndlegges av installasjonen.

FL mener at det er summen av økt aktivitet i kystsonen som fortrenger friluftslivet og medfører at det blir stadig mindre uberørt kystsone igjen.

FL sa at de legger til grunn at prinsippet for Regjeringens arbeid med vurdering av betaling for bruk av areal i kystsonen er at forurenser skal betale for de skader de påfører miljøet. FL sa at de er enige i dette, men advarte mot at dette skulle resultere i at det blir mulig å betale seg ut av problemene en aktivitet medfører for andre. FL mente at politiske prosesser og planer for kystsonen er svært viktig. FL er bekymret over kommunenes plankompetanse for planlegging i kystsonen, som de mener er mye lavere enn for planlegging på land.

Blant konkrete konflikter om arealbruk i kystsonen trakk FL frem tre ulike eksempler:

  • Privatisering og nedbygging av strandsonen
  • Oppdrettsanlegg: ifølge FL forringer oppdrettsanlegg landskapet og fortrenger friluftsaktivitet på grunn av ferdselsforbud i umiddelbar nærhet
  • Vindmølleparker: FL ser at det er et dilemma at man ønsker mer fornybar kraft, samtidig som vindmøller ødelegger landskapet i det området hvor de plasseres og medfører store ulemper for lokalmiljøet.

FL trakk frem at de ser det som en offentlig oppgave å kjøpe og tilrettelegge  friluftslivsområder. Dersom det besluttes å innføre betaling for bruk av areal i kystsonen ønsker FL politiske føringer på at i det minste deler av midlene benyttes til avbøtende tiltak for friluftsliv i kystsonen.

Etter at Dåsnes hadde holdt sitt innlegg ble det åpnet for spørsmål fra arbeidsgruppen.

Westhrin (FIN) spurte om FL ser for seg at en eventuell arealavgift også skal gjelde på land, siden FL i sitt innlegg trakk frem arealkonflikter i strandsonen.

Dåsnes svarte at FL  tidligere har pekt på mulighet for å innføre avgift for bruk av areal i 100-metersområdet, slik at de ikke er fremmede for en arealavgift som også gjelder på land. Han presiserte imidlertid at FL ikke har hatt noen konkret drøfting av avgrensing, detaljer og praktisering i forhold til en eventuell betaling for arealbru i kystsonen.

Slåke (NHD) trakk frem at arealavgiften kunne ses på som en betaling til kommunen for tilrettelegging for næringsliv, uten at dette nødvendigvis betyr at man ”kjøper seg fri”. Slåke spurte om FL er redd for at en slik betaling vil være en ulempe for FLs interesser, siden de ikke ville ha samme mulighet til å betale for bruk av areal.

FL svarte at de ser at det kan være problematisk, men at føringer om at midlene blir benyttet til avbøtende tiltak vil kunne dempe problemene noe.

Slåke spurte videre om bruk av midler til avbøtende tiltak etter FLs mening ville løse arealkonfliktene.

Dåsnes sa at det tror FL ikke, men at man må søke å finne de best mulige løsninger på arealkonfliktene. Økonomiske midler kan bøte på enkelte problemer, men tapet av uberørt natur lar seg ikke erstatte.

Slåke spurte hvordan FL mener at planleggingskompetansen i kystsonen kan forbedres.

Dåsnes gjentok at kompetansen i kommunene er for svak, men at det også er et spørsmål om kapasitet. Han påpekte også at fylkeskommunene og Fylkesmannen ga viktig planfaglig veiledning til kommunene. . FL mener likevel at det offentlige er på defensiven sammenlignet med andre interesser i kystsonen.

Ulriksen (FKD) spurte om FL har noen formening om hvor arealkonfliktene er størst.

Dåsnes sa at det har FL, men at det er vanskelig å trekke absolutte grenser. Konfliktene er størst i sør, men også i nordlige deler av landet er det konflikter, for eksempel knyttet til hyttebygging. FL trakk i denne sammenheng frem at hyttebygging i dag utgjør langt større naturinngrep enn tidligere, og at man derfor på enkelte steder kan få store konflikter hvor som helst i landet. Generelt sett er imidlertid problemet størst i sør. I Oslofjorden er det ifølge FL omtrent ikke gjenværende områder med uberørt natur. Likevel mener FL at det er både farlig og umulig å trekke en nord–sør grense for arealkonflikter, - differensiering må skje langt mer nyansert.

Westhrin spurte om en arealavgift kombinert med dårlig plankompetanse i kommunene fra FLs ståsted er å anse som et verre alternativ enn at man ikke har arealavgift kombinert med dårlig plankompetanse, altså om en arealavgift forutsatte forbedret plankompetanse.

Dåsnes svarte nei, og at en arealavgift var å foretrekke i alle tilfelle. FL mente at det ville bli mer fokus på planlegging med innføringen av ny plan- og bygningslov.

Slåke spurte om FL mener at det bør være avgift på all aktivitet innenfor 100-metersgrenen.

Dåsnes svarte at det etter FLs oppfatning vil være meningsløst å avgiftsbelegge f.eks. tilrettelegging for friluftsliv og at det derfor må være noen avgrensinger for en eventuell avgift.

Til slutt sa Dåsnes at det er viktig å ivareta myke verdier i denne typen prosesser og at det er fint at myndighetene har fokus på dette.