Referat fra møte 4. februar 2008 med Norske Sjømatbedrifters Landsforening

06.03.2008
CGR

Referat fra møte 4. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede: 

Fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening:
fagsjef Kristin Sæther

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
statssekretær Øyvind Slåke (NHD)
politisk rådgiver Lars Erik Bartnes (KRD)
ekspedisjonssjef Magnor Nerheim (FKD)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
seniorrådgiver Olve Engebrethsen (NHD)
byråsjef Helge Aske (FAD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Christopher Grøvdal Rønbeck

Westhrin hadde invitert til møtet med NSL på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder vederlag for laksekonsesjoner og betaling for bruk av areal i kystsonen.

Sæther redegjorde kort om NSL og hvilken medlemsmasse organisasjonen har. Hun eksemplifisert dette med å beskrive en typisk medlemsbedrift.

NSL er stort sett enig i Regjeringens strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Når det gjelder arealavgift, har NSL vurdert alternativer for å føre en større andel av verdskapingen tilbake til lokalsamfunnet. NSL ønsker en omfordeling av avgiftene fra staten til kommunene, ikke en tilleggsavgift. En arealavgift vil være en av avgiftene en vil være minst negative til.

Sæther viste videre til at det finnes ca. 160 små selskaper som driver med matfiskoppdrett av laks og ørret i Norge. De små selskapene har en lokal forankring og forsøker å skape arbeidsplasser i nærmiljøet. For å møte konkurranse fra de store selskapene dannes det nettverk.

Det ble også fremhevet at jo høyere terskelen er for å komme inn, jo vanskelige blir nyrekrutteringen.

Det tas allerede 5 millioner kroner i vederlag ved nye tillatelser, og det vil ikke være urimelig at kommunen får en del. NSL har merket seg at fylkesmannen har innført avgift for lokalitetsklarering.

NSL vil hevde at aktørene bruker sin rett til det beste for lokalsamfunnene. NSL har forståelse for at kommune vil ha mer inntekter, men mener at ikke alle aktører kan slås under en kam, og at det således er best om dagens avgifter og gebyrer omfordeles mellom stat og kommune.

Hvis det blir en avgift, kan ikke kommunene stilles fritt, og systemet må være forutsigbart. Det må være like rammevilkår og klare retningslinjer, samt at et tak på avgiften er ønskelig.

Spørsmål

Ulriksen (FKD): Er det knapphet på areal, og vil en avgift pr. kvadratmeter være det beste alternativet for en arealavgift? Har NSL noen andre løsninger de vil foreslå?

Sæther svarte at NSL mener avgiften må beregnes ut fra belastning. En utfordring er hvordan avgiften vil ta hensyn til opp- og nedgangstider. Det ble også vist til at avgiften for lokalitetsklareringer blir beregnet pr. selskap pr. lokalitet, noe som gjør lokalitetsklareringer dyrere for aktører i samdrift enn for større konsern. Problemer knyttet til knapphet på areal har ikke vært en del av diskusjonen omkring arealavgift i NSL.