Vurdering av 11.09.2002

Petroleumfondets Folkerettsråd

Oslo 11.09.2002

Notat til Finansdepartementet

Problemstilling og konklusjon

Det vises til brev fra Finansdepartementet datert 01.07.2002, hvor Finansdepartementet ber Petroleumsfondets Folkerettsråd om å ”vurdere om det er brudd på Norges forpliktelser etter landminekonvensjonen å investere i selskaper som har samme hovedeier som Singapore Technologies Engineering, selv om disse ikke produserer antipersonell landminer.”

Rådet konkluderer med at det neppe er grunnlag for å hevde at investeringer i alle selskaper som har samme hovedeier som Singapore Technologies Engineering (STE) vil være i strid med minekonvensjonen. Rådet antar at investeringer i det omtalte selskapet, Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd (CSM) ikke er i strid med minekonvensjonen.

Sakens faktum

I henhold til opplysninger fra Norges Bank er det omtalte selskapet, Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd eid av de to selskapene Singapore Technologies Pte Ltd og Singapore Semiconductors, med henholdsvis 39 og 31 %. Selskapets øvrige aksjer er privat eid. De to ovennevnte selskapene er heleid av holdingselskapet Temasek Holdings Ltd, som igjen er heleid av staten Singapore.

Singapore Technologies Pte Ltd, og derigjennom Temasek Holdings Ltd og staten Singapore, eier 56% av aksjene i Singapore Technologies Engineering (STE), og 70% av aksjene i Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd. Det er derfor korrekt at de to selskapene Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd (CSM) og Singapore Technologies Engineering (STE) har samme hovedeier.

Det er lagt til grunn at Singapore Technologies Engineering (STE) produserer antipersonellminer gjennom sitt heleide datterselskap Singapore Technologies Kinetics (STK). Vi har ingen informasjon om og er ikke kjent med påstander om at Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd produserer antipersonellminer eller komponenter eller teknologi for slik produksjon.

Rettslig vurdering

Artikkel 1 i Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer om ødeleggelse av slike miner av 3 desember 1997 (Antipersonellminekonvensjonen) lyder slik:

Article 1

General obligations

  1. Each State Party undertakes never under any circumstances:
  1. To use anti-personnel mines;
  1. To develop, produce, otherwise acquire, stockpile, retain or transfer to anyone, directly or indirectly, anti-personnel mines;
  1. To assist, encourage or induce, in any way, anyone to engage in any activity prohibited to a State Party under this Convention.
  1. Each State Party undertakes to destroy or ensure the destruction of all anti-personnel mines in accordance with the provisions of this Convention.

Folkerettsrådet ser ingen grunn til å anta at aktivitetene til selskapet Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd dekkes av noen av alternativene i bestemmelsens bokstav b. Spørsmålet er om eventuelle investeringer av norske statlige midler i selskapet likevel kan konstituere brudd på artikkel 1 (1) c).

I henhold til bokstav c) forplikter statspartene seg til ”aldri under noen omstendighet å bistå, oppmuntre eller påvirke noen, på noen som helst måte, til å delta i en aktivitet som er forbudt for en part etter denne konvensjonen”. Denne medvirkningsbestemmelsen går etter sin ordlyd langt i forby enhver form for mulig medvirkning til bl.a. produksjon av antipersonellminer.

I henhold til artikkel 1 (1) bokstav c) sammenholdt med bokstav b) vil medvirkning til både direkte og indirekte utvikling og produksjon av antipersonellminer rammes av forbudet.

Spørsmålet er om investeringer i selskapet Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd (CSM) kan oppfattes som medvirkning i konvensjonens forstand. For at dette skal kunne hevdes må slike investeringer kunne utgjøre et økonomisk eller annen form for bidrag til selskapene Singapore Technologies Engineering (STE)/Singapore Technologies Kinetics (STK). Dette kan vanskelig sies å være tilfelle. Selv om begge selskaper har samme hovedeier, staten Singapore i siste instans, vil neppe investeringer i det ene selskapet få virkninger i det andre.

Det selskapsrettslige utgangspunkt er at hvert rettssubjekt er ansvarlig for seg selv. Når Petroleumsfondets folkerettsråd i sitt notat til departementet 22. mars 2002 angående selskapene Singapore Technologies Engineering (STE) og Singapore Technologies Kinetics (STK) la til grunn at det måtte kunne foretas en identifikasjon mellom de to selskapene var det på bakgrunn av at det mineproduserende selskapet (STK) var et 100% heleid datterselskap av STE, at STK presenterte seg gjennom morselskapets brosjyremateriell og internettsider, og at Norges banks brev til STE ble besvart direkte fra STK. 1Se Folkerettsrådets notat 22.mars 2002, gjengitt som vedlegg til St.meld.nr.2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002 Det syntes derfor uproblematisk å legge til grunn at Singapore Technologies Engineering gjennom sitt datterselskap direkte eller indirekte deltok i produksjon av antipersonellminer.

Når det gjelder forholdet mellom STE og CSM er dette ikke sammenlignbart med det ovennevnte forholdet. Bortsett fra at de har samme hovedeier, er det ingen åpenbare forbindelse mellom de to selskapene. Investering i aksjer i det ene selskaper vil verken direkte eller indirekte få betydning for det andre selskapet. Selv om staten Singapore har eierandeler i ett selskap som produserer antipersonellminer kan ikke dette føre til at alle andre selskaper Singapore har eierandeler i er å betrakte som medvirkende til denne produksjonen.

Folkerettsrådet ønsker for ordens skyld å presisere at når konklusjonen i det forrige notatet 2Se note 1 var at ”selv beskjedne plasseringer i selskapet Singapore Technologies kan innebære et brudd på medvirkningsforbudet…”, fremgikk det av sammenhengen at det var Singapore Technologies Engineering som var ment. Det forelå ingen intensjoner om å si noe om de øvrige selskapene under Temasek Holdings Ltd.

Det er etter dette Folkerettsrådets oppfatning at det ikke er noen grunn til å anta at minekonvensjonens medvirkningsforbud vil kunne ramme investeringer fra Petroleumsfondet i Chartered Semiconductors Manufacturing Ltd.