Arbeidet med å utvikle regnskapsstandarder etter periodiseringsprinsippet (Avsluttet)

Arbeidet med å utvikle regnskapsstandarder etter periodiseringsprinsippet (Avsluttet)

Finansdepartementet har etter avsluttet utprøvingsprosjekt fastsatt anbefalte, ikke obligatoriske statlige regnskapsstandarder som gjelder fra 1.1.2010. Standardene finnes på denne lenken, jf. også rundskriv R-114/desember 2009.

I forbindelse med utprøvingsprosjektet 2004-2009 fastsatte Finansdepartementet enkelte foreløige standarder og veiledningsnotater i pilotprosjektet:

  1. Ramme for kontokoder (kontoplan) *)
  2. SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse *)
  3. SRS 2 Kontantstrømoppstilling *)
  4. SRS 3 Ekstraordinære inntekter og kostnader, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimering
  5. SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter
  6. SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger
  7. SRS 11 Anleggskontrakter
  8. SRS 12 Varebeholdninger *)
  9. SRS 13 Leieavtaler
  10. SRS 17 Anleggsmidler *)
  11. SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler
  12. SRS 25 Personal- og pensjonskostnader *)
  13. Notat om renter på kapital (v4)

*) Standarden/veiledningsnotatet er oppdatert i utprøvingsperioden. Ny versjon er fastsatt av Finansdepartementet i august/oktober 2008. For endringslogg samt tidligere versjoner av standard / veiledningsnotat trykk her.

Strategiske valg i utviklingen av standardene

Finansdepartementets prosjekt for utprøving av periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter utarbeidet høsten 2004 et veivalgsnotat som et forberedende arbeid til utviklingen av regnskapsstandarder. En bearbeidet versjon av veivalgsnotatet (7.4.2006) er tilgjengelig her. De viktigste strategiske valgene i utprøvingsprosjektet er gjengitt i avsnittene nedenfor. I statlige virksomheter vil man som hovedregel ha oppmerksomheten konsentrert om kostnadene. På kostnadssiden legges det opp til stor grad av samsvar med næringslivet, bortsett fra at kostnadene i statlige virksomheter hovedsakelig påløper i takt med aktivitetene. Det er så langt i arbeidet gjort forenklinger for pensjonskostnader, og det er ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til selvassurandørprinsippet. Det er lagt opp til at beregnede renter av kapital skal opplyses i note, men ikke bokføres som kostnad. Når det gjelder utbetaling av tilskudd til kommuner og andre tilskuddsmottakere (60 og 70 poster), legges det opp til at periodiseringen følger utbetalingstidspunktet som i dag. Tilskuddsutbetalinger holdes dessuten regnskapsmessig atskilt fra selve driften av tilskuddsforvalterens virksomhet.

Inntektssiden i statlige virksomheter er normalt av mindre interesse. En del statlige virksomheter har imidlertid egne, eksterne inntekter og de nettobudsjetterte virksomhetene (herunder universiteter og høgskoler) mottar nettobevilgningen (statsoppdraget) som likviditetstilførsel. Det er lagt opp til å bokføre disse inntektspostene i virksomhetsregnskapet, men slik at bevilgninger (statsoppdraget) forutsetningsvis ikke skal gi et regnskapsmessig resultat som påvirker virksomhetskapitalen. Resultatbegrepet vil bl.a. derfor ha et noe annet innhold enn i regnskapsloven.

For å kunne finne et mest mulig riktig uttrykk for kapitalkostnadene må det fastsettes en åpningsbalanse der eiendeler i virksomheten registreres og verdsettes. Det er lagt opp til at anleggsmidler i åpningsbalansen i virksomhetene verdsettes til bruksverdi, basert på gjenanskaffelsesverdi for fysiske eiendeler og virkelig verdi når det gjelder finansielle eiendeler. Basert på verdsettingen og estimert levetid til ulike eiendeler beregnes og bokføres det en årlig avskrivning på eiendelene.

Når det gjelder hva som skal føres opp i balansen i virksomhetsregnskapene, er det lagt opp til å følge regnskapsloven som hovedregel. Alle anleggsmidler som er driftsmidler i virksomheten, tas med som eiendeler i balansen. Nasjonal infrastruktur er tatt med i virksomhetens balanse, mens nasjonaleiendom og kulturminner kun tas med når det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Gjeldsposter og ordinære forpliktelser tas med i balansen, men spørsmålet om avsetning til pensjonsforpliktelser og forpliktelser som følge av selvassurandørprinsippet, utsettes til pilotprosjektet er evaluert. Balansepostene verdivurderes i hovedsak basert på modifisert historisk kost.

Passivasiden i balansen er av mindre interesse i en statlig virksomhet. Den viser selvsagt kortsiktige gjeldsposter og periodiseringsposter, men betydningen av egenkapital vil være vesentlig forskjellig forhold til privat sektor. Passivasiden vil vise finansieringen av åpningsbalansen og senere anskaffelser. Det legges opp til at åpningsbalansen og senere anskaffelser som aktiveres i balansen, finansieres regnskapsmessig i balansen ved en forpliktelse som oppløses (inntektsføres) i takt med avskrivningene av de tilhørende eiendelene. Dette gjelder uavhengig av om anskaffelsen er finansiert med driftsbevilgning (post 01 eller 50-post) eller investeringsbevilgning (post 30 -49), slik at årets bevilgning som brukes til aktiverte anskaffelser ikke inntektsføres, men tilføres en forpliktelse. Avsetning til pensjonsforpliktelser og forpliktelser som følge av selvassurandørprinsippet er ikke inkludert.

Det er lagt til grunn at statlige virksomheter som hovedregel ikke kan ha egenkapital eller definere et positivt resultat som opparbeidet egenkapital.

Arbeidsprosess

De foreløpige standardene har vært gjennom en krevende og omfattende arbeidsprosess med flere trinn. Mange interessenter har vært involvert i utviklingen:

  1. Hovedprosjektet utarbeider et diskusjonsutkast til en standard eller et veiledningsnotat i dialog med pilotvirksomhetene og deres overordnede departementer, og med eksterne regnskapsfaglige kvalitetssikrere
  2. Et høringsutkast sendes Riksrevisjonen og de involverte fagdepartementene for kommentarer
  3. Foreløpig standard fastsettes av Finansdepartementet (for utprøving i pilotene)
  4. Ved mindre vesentlige endringer og redigeringer i eksisterende standarder og veiledningsnotater i utprøvingsperioden, kan Finansdepartementet fastsette slike ut fra forenklet prosedyre, basert på innspill og begrunnet forslag fra hovedprosjektet.