Budsjettbalanse

I utformingen av budsjettpolitikken skiller vi mellom forbigående og mer varige endringer i budsjettbalansen. Den faktiske budsjettbalansen er differansen mellom inntektene og utgiftene i statsbudsjettet. I Norge måles denne ved det oljekorrigerte underskuddet, som er budsjettbalansen utenom netto inntekter fra petroleumsvirksomheten. Ifølge rammeverket for budsjettpolitikken skal det oljekorrigerte underskuddet, slik det blir anslått i nysaldert budsjett, dekkes inn gjennom en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Medregnet denne overføringen går statsbudsjettet i balanse.

Den strukturelle (aktivitetskorrigerte) budsjettbalansen korrigerer for konjunkturmessige utslag i budsjettbalansen.

I Norge måler vi den strukturelle budsjettbalansen med det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Ved beregning av det strukturelle underskuddet korrigerer vi for virkningen av konjunkturer på inntektene og utgiftene i budsjettet. I tillegg korrigerer vi også for enkelte andre forhold, som for eksempel regnskapsomlegginger. Det er det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som gjerne omtales som «bruk av fondsmidler» eller «bruk av oljepenger». Ved å knytte budsjettpolitikken til utviklingen i den strukturelle budsjettbalansen, får de automatiske stabilisatorene virke.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond viser budsjettbalansen medregnet nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten og inntekter fra finansformuen i pensjonsfondet.