Budsjettkalender

Her finner du en oversikt over tidsplanen for regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet.

Beslutningsprosesser i Regjeringen

Finansdepartementet starter arbeidet med statsbudsjettet rundt ett år før det skal legges fram for Stortinget. Beslutningsprosessen følger en budsjettkalender som stort sett er identisk for alle år.

Regjeringens første budsjettkonferanse avholdes i mars året før budsjettåret. Konferansen legger grunnlaget for departementenes videre arbeid med å utforme deres budsjettforslag. Blant annet fastlegges retningslinjer for det videre arbeidet med neste års skatte- og avgiftsopplegg samt at det avsettes en profilpott for nye reformer og satsinger i neste års budsjett. Regjeringen foretar en første gjennomgang av departementenes profilforslag. En del forslag avvises mens andre forslag blir utredet videre for en eventuell tildeling fra profilpotten i regjeringens andre budsjettkonferanse i august. I august fastsettes det detaljerte skatte- og avgiftsopplegget samt at den endelige fordelingen av profilpotten til nye reformer og satsinger fastsettes.

Tidsplan for regjeringens arbeid med statsbudsjettet (budsjettåret er år t):

Første regjeringskonferanse for fastsettelse av budsjettrammer

 

Utsendelse av første budsjettskriv med instrukser til departementene for utforming av budsjettforslag

ca 20. november (t-2)

Departementenes frist for innspill til neste års budsjett på eget område

ca 25. januar (t-1)

Regjeringens første budsjettkonferanse som fastsetter departementenes budsjettrammer (før nye politiske prioriteringer som fordeles i august)

ca 10. mars (t-1)

Utsending av Hovedbudsjettskrivet til departementene med instrukser for å utarbeide forslag til neste års budsjett

ca 20. mars (t-1)

Utarbeidelse og fremleggelse av budsjettet

 

Departementenes frist for innlevering av forslag til fordeling av budsjettrammene

månedsskiftet
juli/august (t-1)

Regjeringens vurdering av budsjettforslagene med fordeling av en avsetning for nye politiske prioriteringer i budsjettåret

månedsskiftet
august/september (t-1)

Departementenes fagproposisjoner godkjennes i statsråd

medio september (t-1)

Statsbudsjettet (Gul bok) godkjennes i statsråd

ca 20. september (t-1)

Stats- og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget

primo oktober (t-1)

Tilleggsproposisjoner for forslag som er framsatt etter utarbeidelsen av Gul Bok

 

Siste frist for framleggelse av tilleggsproposisjoner for Stortinget

innen 10. november (t-1)

Om innholdet i budsjettpublikasjonene

Regjeringens forslag til statsbudsjett for det kommende året legges fram for Stortinget om høsten, i flere forskjellige dokumenter.

I Melding til Stortinget nr 1, Nasjonalbudsjettet, gir Regjeringen en oversikt over utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og begrunner sine prioriteringer og budsjettforslag. I Nasjonalbudsjettet ses både statsbudsjettet, de totale offentlige finansene og den økonomiske politikken for øvrig i sammenheng med den økonomiske utviklingen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Budsjettpolitikken ses også i et langsiktig perspektiv.

Proposisjon til Stortinget nr. 1, "Gul bok", inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. Her blir det samlede statsbudsjettet fordelt på administrativ ansvarsfordeling og formål (kapitler) og inntekts-/utgiftsart (poster), etter departement. Detaljene presenteres i fagproposisjoner for hvert departement.

Skatte- og avgiftsregler og satser presenteres i en egen proposisjon til Stortinget.

Det presenteres også oversikter på internett for en lettere tilgang til politikken innen enkelte områdene. Brosjyren “Nøkkeltall i vedtatt statsbudsjett” inneholder nøkkeltallene for Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond og en oversikt over de viktigste inntektene og utgiftene.

Budsjettprosesser i Stortinget

Regjeringens forslag til budsjett for neste budsjettår legges fram for Stortinget innen 6 dager etter Stortingets åpning på høsten. Finansministeren legger fram Regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram til midten av desember. Stortingets behandling begynner med at finanskomiteen foreslår rammer for 21 ulike utgiftskategorier og 2 rammer for inntektskategorier. Stortinget fatter deretter vedtak om størrelsen på disse rammene og bestemmer det totale nivået for budsjettets utgifter og inntekter. Etter at utgifts- og inntektsrammene er fastlagt drøfter fagkomiteene hvordan den enkelte utgiftsramme skal fordeles på ulike budsjettkapitler og -poster. Forslagene fra fagkomiteene blir behandlet fortløpende i Stortinget gjennom voteringer i plenum helt til hele budsjettet er vedtatt i løpet av desember. Få uker etter dette, fra 1. januar, skal budsjettet gjennomføres slik Stortinget har vedtatt.

Kalender for Stortingets arbeid med statsbudsjettet (budsjettåret er år t)

 

Finanskomiteens innstilling med forslag om samlet ramme for utgifter og inntekter fordelt på delrammer avgis

innen 20. november (t-1)

Stortinget vedtar samlet ramme og delrammer

innen 27. november (t-1)

Budsjettet vedtas endelig i Stortinget gjennom behandlingen av fagkomiteenes budsjettinnstillinger i plenum

innen 15. desember (t-1)

Statsbudsjettet blir inndelt i administrativt ansvarsområder og formål (kapitler) som igjen er inndelt i arter (poster). Stortingets bevilgningsvedtak er knyttet til beløpet under den enkelte post og er bindende for departementene på dette nivået med mindre det er gitt spesifikke fullmakter til å overføre bevilgningene til andre poster.

Gjennomføringen av budsjettpolitikken i budsjettåret

Det skjer normalt en rekke endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. Departementene skal også gjennom året legge fram for Finansdepartementet alle saker som kan få betydning for utgifter eller inntekter i statsbudsjettet eller for norsk økonomi. Det skjer før regjeringen behandler sakene, blant annet i utkast til meldinger til Stortinget, proposisjoner til Stortinget og lovforslag til Stortinget.

Etter bevilgningsreglementet §3 skal budsjettet inneholde “alle statlige utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak”. I løpet av budsjettåret skjer det likevel endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren og på høsten før nysalderingen av statsbudsjettet i desember. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig å fremme egne budsjettproposisjoner fra fagdepartementene om våren i tillegg til samleproposisjonen som fremmes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Stortinget behandler slike proposisjoner fortløpende, først ved at stortingskomiteene avgir innstilling og til slutt ved at Stortinget fatter vedtak i plenum. For å finne slike mer enkeltstående budsjettendringer, henvises det til budsjettendringer i proposisjoner til Stortinget og/eller Stortingets internettside med Stortingets innstillinger og vedtak. Her ligger alle proposisjoner om tilleggsbevilgninger eller omdisponeringer på enkelte budsjettkapitler som fremmes i løpet av året.

I revidert nasjonalbudsjett innarbeides også ny informasjon om skatter og avgifter og utgifter under regelstyrte ordninger, herunder folketrygden, selv om Stortinget ikke da blir bedt om å foreta bevilgningsvedtak. Regjeringen fremmer om høsten en egen proposisjon med en oppsummering av alle endringer som er foretatt gjennom året. Denne nysalderingsproposisjonen inkluderer også forslag til bevilgningsendringer for skatte- og avgiftsinntekter og renter og utgifter som bygger på anslag.

I tillegg til de endringene Stortinget gjør, har også regjeringen fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjettet.

Revidert nasjonalbudsjett/tilleggsbevilgninger 1. halvår (budsjettåret er år t)

 

Utsendelse av rundskriv til departementene vedrørende nødvendige tilleggsbevilgninger i vårsesjonen

ca 20. februar (t)

Departementenes frist for innmelding av saker som skal fremmes i vårsesjonen

primo april (t)

Revidert nasjonalbudsjett / samleproposisjon / fagproposisjoner fremmes

innen 15. mai (t)

Stortingets finanskomites innstilling til RNB fremlegges

innen utgangen av vårsesjonen (t)

Budsjettendringene vedtas endelig i Stortinget gjennom behandlingen av finanskomiteens innstilling innen utgangen av stortingssesjonen

ultimo juni (t)

Nysaldering/tilleggsbevilgninger 2. halvår

 

Utsendelse av rundskriv til departementene vedrørende tilleggsbevilgninger i høstsesjonen/nysaldering av budsjettet

primo september (t)

Departementenes frist for å melding inn saker som skal fremmes i høstsesjonen/nysalderingen

medio oktober (t)

Fagproposisjoner fra departementene legges fram

1. halvdel av november (t)

Nysalderingsproposisjonen oversendes Stortinget

slutten av november (t)

Nysaldert budsjett vedtas i Stortinget

ca 20. desember (t)

Finansdepartementet har ansvaret for hvert år innen 1. mai å utarbeide og oversende Meld. St. 3 om statsregnskapet for foregående år til Stortinget. Meldingen til Stortinget består av en foredragsdel og en vedleggsdel. Vedleggsdelen inneholder oversikter over statens utgifter og inntekter (bevilgningsregnskapet), statens eiendeler og gjeld (kapitalregnskapet), statens garantiansvar og andre regnskap og spesifikasjoner.

Statsregnskapet (budsjettåret er år t)

 

Utsendelse av rundskriv om årsavslutning med frister innrapportering til statsregnskapet (t)

medio november (t)

Utsendelse av rundskriv vedrørende overføring av ubrukte bevilgninger tilneste budsjettår (t+1)

ca. 25. januar (t+1)

Departementenes frister for innsendelse av regnskapstall til statsregnskapet og søknad om overføring av ubrukte bevilgninger

diverse frister i januar/februar (t+1)

Departementenes frister for innsendelse av tekstlig omtale til statsregnskapsmeldingen/samt forklaringer til statsregnskapet til Riksrevisjonen

primo mars (t+1)

Bevilgningsregnskapet på budsjettkapittel og post publiseres på hjemmesidene til Direktoratet for økonomistyring

primo mars (t+1)

Meldingen om statsregnskapet legges fram

april (t+1)