Bedre sikkerhetsnett for enslige videreføres i ny folketrygd

Prinsippet om ulik minstesikring (minstepensjon) i folketrygden for enslige og gifte/samboere videreføres i den nye folketrygden, som fases inn fra 1954-årgangen. At enslige får noe høyere minstesikring skyldes at det er dyrere å bo alene enn sammen.

Bilde av en person som holder seg til ansiktet.
Foto: Colourbox

Videreføring av sikkerhetsnett for enslige

Videreføringen av et noe bedre sikkerhetsnett for enslige er en del av det brede pensjonsforliket på Stortinget, og ble inntatt i den nye loven om alderspensjon i 2009.

Omfordeling til de med lav inntekt  

Ulik minstesikring rokker ikke ved at også framtidas folketrygd vil være sterkt omfordelende fra de med høy inntekt til de med lav inntekt. Det skyldes blant annet at minstesikringen sikrer pensjon selv om man har ingen eller lav opptjening, og at man ikke vil få mer pensjon hvis inntekten er over 7,1 G (grunnbeløpet i folketrygden). 

Minstepensjonsfella avvikles

Selv om ulik minstesikring for enslige og gifte/samboere videreføres i ny folketrygd, vil den praktiske virkningen likevel reduseres for framtidas pensjonister. Dette er fordi den såkalte minstepensjonsfella avvikles. ”Minstepensjonsfella” brukes om det faktum at man i det gamle opptjeningssystemet kunne ende opp som minstepensjonist selv om man har hatt noe inntekt – for eksempel fra deltidsarbeid - i løpet av yrkesaktiv alder. I 2050 er det derfor beregnet at bare én prosent vil ha kun garantipensjon (minstepensjon). 

De aller fleste vil få egenopptjent alderspensjon (inntektspensjon), og denne vil i ny folketrygd være lik for enslige og gifte/samboere. Når flere bare får egenopptjent pensjon, eventuelt i kombinasjon med noe garantipensjon, vil altså den praktiske virkningen av ulik minstesikring for enslige og gifte/samboere bli redusert for framtidas pensjonister. 

Vil berøre stadig færre 

Forskjellen fra gammel til ny folketrygd er at for årskullene født før 1963 slår ulik grunnpensjon ut for alle pensjonister, siden alle får denne i bunnen når samlet pensjon beregnes. I ny alderspensjon vil derimot minstesikringen målrettes mot de som har lav eller ingen opptjening, og slik at de fleste bare får individuell inntektspensjon. Ulik minstesikring vil dermed ikke som i dag slå direkte ut i alles samlede pensjon. 

I ny folketrygd, som gjelder fullt ut for årskullene født etter 1962, blir det derfor et skarpere skille mellom egenopptjent pensjon og minstesikring. Den egenopptjente pensjonen, inntektspensjonen, vil være individuell. For dem med minstepensjon, vil minstesikringen fortsatt være noe høyere hvis man er enslig enn hvis man er gift eller samboer. Dette skyldes altså at det er dyrere å bo alene enn sammen. 

Nærmere bakgrunn 

  • Stortinget har vedtatt nye opptjeningsregler for alderspensjonen i folketrygden som fases gradvis inn fra 1954-kullet og som vil være fullt innfaset fra 1963-kullet.
     
  • Den nye alderspensjonen består dels av en inntektsavhengig inntektspensjon og dels av en garantipensjon som er minstesikringen (tilsvarende minstepensjonen med de gamle reglene).
     
  • I dag differensieres minstepensjonen ved at gifte og samboere hver får 85 prosent av grunnbeløpet (G), mens enslige får 1 G. Denne differensieringen videreføres i den nye garantipensjonen.
     
  • Differensieringen er begrunnet med at det er rimeligere å leve to sammen i forhold til de som lever alene.
     
  • Gifte og visse kategorier samboere har de samme reglene.
     
  • Et hovedtrekk ved den nye inntektspensjonen er at den har en bedre sammenheng mellom inntekt gjennom livet og pensjon. Blant annet betyr det opptjening fra første krone, og uten grunnpensjon som i den gamle alderspensjonen.
     
  • Folketrygdens alderspensjon har fortsatt en god fordelingsprofil og den ble vedtatt etter mange års politisk debatt der Stortinget allerede i mai 2005 satte klare krav til fordelingsprofilen.