Ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet

Kommunens ansvar og oppgaver

Det er kommunene som har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Ansvaret er hjemlet i følgende lover og bestemmelser:

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (også kalt «boligsosial lov») trådte i kraft 1. juli 2023. Loven innebærer en tydeligere rettslig forankring av kommunenes boligsosiale ansvar. Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Loven viderefører i hovedsak plikter kommunen tidligere hadde gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, men presiserer og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ha oversikt over boligbehovet for vanskeligstilte, ta boligsosiale hensyn i planleggingen og noe strengere krav til saksbehandlingen. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak etter loven.

Lov om folkehelsearbeid skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I lovens § 5 stilles det krav til kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som virker inn. Bolig er nevnt som en av faktorene (§ 7).

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer kommunale oppgaver og tjenester som NAV-kontoret skal utføre. Formålsbestemmelsen uttaler blant annet at loven skal bidra til at den enkelte skal leve og bo selvstendig. Det følger av § 15 at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke i kommunens boligsosiale arbeid. NAV-kontoret er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv (§ 27).  Tjenester som retten til opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning (§ 17), samt økonomisk stønad (§ 18), individuell plan (§ 28) og kvalifiseringsprogram (§ 29) er også viktige tjenester i det boligsosiale arbeidet.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven skal bidra til god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer kommunens ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal blant annet tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering og andre helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer oppfølging og bistand i form av personlig assistanse, som omfatter praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt. Dette er viktige kommunale tjenester som kan bidra til å utvikle og styrke den enkeltes evne til å mestre hverdagen og boforhold. Tidligere fremgikk det av lovens § 3-7 at kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, men denne bestemmelsen er fra 1. juli 2023 opphevet og videreført i boligsosial lov (§ 6). 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

KDD har blant annet ansvaret for å iverksette den statlige bolig- og bygningspolitikken, herunder den sosiale boligpolitikken. KDD forvalter virkemidler som skal bedre boforholdene for personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov.

Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet:

• Husbanken skal styrke kommunenes forutsetninger for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken har økonomiske virkemidler som bostøtte, startlån, tilskudd og lån til utleieboliger, og tilskudd til boligsosiale tiltak. Siden 2009 har Husbanken inngått langsiktige og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer.
• Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan for alle typer tvister om leie av bolig som hører inn under husleieloven.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)

AID har blant annet ansvaret for sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering, hjelpemidler og tilpasning i bolig for personer med varig nedsatt funksjonsevne, og arbeidsrettede tiltak. Departementet har også ansvar for å koordinere regjeringens innsats mot fattigdom. 

Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir) ivaretar ulike oppgaver på sosial- og levekårsområdet, både knyttet til de statlige og de kommunale ansvarsområdene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Direktoratet skal også bidra til regjeringens arbeid med å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Oppgaver av betydning for boligsosialt arbeid er blant annet tolkning og forvaltning av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, samt informasjon og råd og veiledning i regelverket og forvaltning av blant annet tilskudd til boligsosialt arbeid.
• NAV Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i sitt fylke. Hjelpemiddelsentralene har også ansvaret for veiledning av både brukere og kommuner når det gjelder spørsmål om hjelpemidler og tilrettelegging.

Barne- og familiedepartementet (BFD)

BFD har et overordnet ansvar for politikk som skal fremme gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, inkludert barnevernet. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres, får nødvendig hjelp til rett tid, blant annet ettervern opptil fylte 23 år. Departementet har også ansvar for familie- og samlivspolitikken og for tro-, livssyns- og forbrukerinteresser.

Underliggende virksomhet som bidrar i det boligsosiale arbeidet:

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan for barnevern, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner. Direktoratet har ansvar for den faglige og administrative ledelsen og driften av det statlige barnevernet og familievernet, og driften av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Direktoratet styrer Bufetats fem regioner, som yter tjenester innen barnevern, familievern og på adopsjonsområdet.

Kunnskapsdepartementet (KD)

KD har ansvar for å gi innvandrere og deres barn like muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv, og for bosetting av flyktninger i kommunene. Departementet har også ansvar for forskning, barnehager, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, voksnes læring og kompetansepolitikk.

Underliggende virksomhet som bidrar i det boligsosiale arbeidet:

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har som en av sine hovedoppgaver å bosette personer som har fått opphold i Norge. Hvert år ber IMDi norske kommuner om å ta imot et visst antall flyktninger. IMDi har en veiledende og faglig rolle overfor kommunene i deres integreringsarbeid, i tillegg til rollen som tilskuddsforvalter. 

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD)

KUD har ansvar for likestillingsarbeid for personer med funksjonsnedsettelser, kjønnslikestilling og antidiskrimiering. Departementet har også ansvar for områdene kultur, opphavsrett, medier, idrett og frivillig virksomhet, samt pengespill og lotteri. 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

HOD har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Departementet har blant annet ansvar for spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenester.

Oppfølging av pasienter i egen bolig er både et kommunalt ansvar og et ansvar som spesialisthelsetjenesten har i samarbeid med kommunene, og kan være av stor betydning for pasientenes mulighet og evne til å mestre et boforhold.

Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet:

• Spesialisthelsetjenesten: Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene skal sørge for at befolkningen innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m.  I dette ligger blant annet å tilby polikliniske tjenester og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige.

• Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan på helse- og omsorgsområdet. Direktoratet har blant annet ansvar for å følge med på, og gi råd om, forhold som påvirker befolkningens helse og utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, utarbeide nasjonale normer på utvalgte områder og være kompetanseorgan for myndigheter, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner og fagmiljøer. Direktoratet er tillagt myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk på noen områder av helse- og omsorgslovgivningen.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

JD har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemakten, redningstjenesten og utlendingsforvaltningen, og har samordningsansvar for samfunnssikkerhet og trusler mot rikets sikkerhet. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområdene ligger også til departementet.

Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet:

• Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvar for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen, som blant annet omfatter fengsler og friomsorgskontorer. Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenestene som loven gir dem krav på. Kriminalomsorgen skal ved forberedelse av løslatelse ta kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner og privatpersoner som kan yte bistand for å oppnå blant annet ordnede boforhold.
• Politidirektoratet har ansvar for Namsmannen. Krav som inndrives ved tvangsfullbyrdelse, kan for eksempel være utkastelse fra bolig (krav på fravikelse) ved mislighold av husleieavtalen.

Statsforvalterens ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. 

Statsforvalteren har blant annet ansvar for å koordinere sektorovergripende oppgaver og virkemidler, koordinere regionale fora for bolisosiale problemstillinger og legge til rette for at kommunene tar boligsosiale hensyn i en helhetlig kommunal planlegging. 

Den 1. september 2021 ble det igangsatt et treårig forsøk med overføring av kommunerettede råd- og veiledningsoppgaver fra Husbankens regionkontor til statsforvalterne i Nordland, Vestland og Rogaland. Oppgavene som overføres gjelder blant annet fagområdene boligsosiale hensyn i plan, boligsosiale suksessfaktorer, og samordning av bolig og tjenester. Veiledningsoppgaver om Husbankens økonomiske virkemidler ligger fortsatt hos Husbanken og Husbanken har det overordnet faglige ansvaret for oppgavene som er overført. Forsøket varer til høsten 2024.