Driftsbygninger i landbruket

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

I det nye søknadssystemet er det skilt mellom tiltak som krever bruk av ansvarlige foretak og tiltak der tiltakshaver selv kan være ansvarlig.  For driftsbygninger er denne siste gruppen i loven kalt ”alminnelige driftsbygninger”.

Kommunalkomiteen mener grensen for alminnelige driftsbygninger bør ligge et sted mellom 800 – 1200 m2, avhengig av byggets formål, og at de tiltak som skal underlegges krav om ansvarlig foretak både skal være de største og de mest kompliserte.

Det er valgt en rettsteknisk enkel regel i forskriften, fordi det anses unødig kompliserende å ha ulike grenser avhengig av byggets formål og kompleksitet. Alle bygg over 1000 m2 må anses å være de største og de mest kompliserte, og det er derfor ikke sondret nærmere mellom hvilke bygninger som skal regnes som enkle og kompliserte.

Bruksarealet (BRA) for en bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjer. Dersom det f eks bygges i to etasjer, vil byggets grunnplan maks kunne være 500 m2, uten å overstige arealgrensen for alminnelige driftsbygninger..

På bakgrunn av komiteinnstillingen er det fortsatt blitt en ”særordning” for driftsbygninger. Grensen for bruk av ansvarlige foretak er for alle andre bygg som ikke skal benyttes til beboelse, nå foreslått satt ved 1000 m2 BRA/BYA.

Bestemmelsen om obligatorisk krav om uavhengig kontroll vil kunne omfatte driftsbygninger som plasseres i tiltaksklasse 2 og 3, selv om de ikke overstiger arealgrensen for ”alminnelige” driftsbygninger. Kommunen kan også stille krav om uavhengig kontroll etter en konkret vurdering.

Særlig for store og kompliserte bygg hvor konsekvensene av feil kan bli store, er det viktig at det framgår klart av regelverket hvilke tekniske krav som gjelder eller eventuelt ikke gjelder for driftsbygninger.