Kvalitet i byggesaker

Det foreslås krav om obligatorisk uavhengig kontroll, foretatt av profesjonelle kontrollforetak som må ha sentral godkjenning. Kommunenes tilsyn skal styrkes, og kommunenes oppfølging skal skjerpes ved at det kan ilegges et overtredelsesgebyr der det er bygget ulovlig, og strafferammen for ulovligheter økes.

Det foreslås krav om obligatorisk uavhengig kontroll, foretatt av profesjonelle kontrollforetak som må ha sentral godkjenning. Kommunenes tilsyn skal styrkes, og kommunenes oppfølging skal skjerpes ved at det kan ilegges et overtredelsesgebyr der det er bygget ulovlig, og strafferammen for ulovligheter økes.

Det foreslås at egenkontroll opphører som egen kontrollform, men videreføres som en obligatorisk del av foretakenes kvalitetssikring, blant annet som grunnlag for godkjenning. Det foreslås innført obligatorisk uavhengig kontroll for viktige og kritiske områder etter objektive kriterier som fastsettes i forskrift. Det vil være fagområder der det ofte skjer feil, og som har stor betydning for samfunnet og den enkelte. I tillegg skal kommunene kunne kreve uavhengig kontroll der det er nødvendig etter en lokal vurdering, og departementet skal kunne stille særskilte krav om uavhengig kontroll i forskrift ved akutt behov.

Kontrollen skal utføres av uavhengige profesjonelle foretak som må ha sentral godkjenning. Det antas at det ikke fins tilstrekkelig antall kontrollforetak i dag, slik at det trolig vil bli en gradvis iverksetting. Gjennomføring av uavhengig kontroll skal kunne tilpasses hvor godt eller dårlig kvalitetsarbeidet er i det enkelte foretaket.

Tilsyn
Departementet foreslår innskjerping av kommunenes plikt til å føre tilsyn og foreslår dessuten konkret plikt til å føre tilsyn der det foreligger klart ulovlige forhold, og der det allerede er gitt pålegg. Disse kravene korresponderer med krav om oppfølging av ulovligheter. Kommunene får i disse tilfellene altså en klarere plikt, både til å undersøke forholdene ved tilsyn, og til å følge opp med bruk av sanksjoner. Tilsynsplikten er en instruks fra staten til kommunene, men gir ikke private rettssubjekter rettigheter dersom plikten unnlates.

Det legges ikke føringer om at tilsyn skal føres på bestemte måter eller med spesiell kompetanse, men det pekes på de forskjellige mulighetene kommunene har. Tilsyn kan føres i alle deler av saken, også der det ikke er ansvarlige foretak, og etter at ferdigattest er utstedt.

Tilsyn kan føres på mange forskjellige måter, både de ”tradisjonelle”, dvs. inspeksjonstilsyn, dokumentgjennomgang eller foretakstilsyn, og aksjoner, kampanjer, opplæringstiltak osv. Det foreslås en forskriftshjemmel som gir mulighet til å gi nærmere regler om rutiner og rapportering, i den grad det vil fortone seg som nødvendig.

Tilsynet finansieres av den enkelte kommune, i første rekke som overheadkostnader i byggesaksgebyret.

Ulovlighetsoppfølging
Kommunene får plikt til å forfølge ulovligheter. Dette vil ikke gjelde bagatellmessige overtredelser. Plikten innebærer ikke at private rettssubjekter får noe rettskrav overfor kommunen dersom den ikke forfølger ulovligheter.
Det foreslås å innføre et særskilt overtredelsesgebyr. Lovbestemmelsen om overtredelsesgebyr vil inneholde en opplisting over de overtredelser som rammes. Gebyret kan ikke ilegges dersom forholdet ikke omfattes av denne opplistingen. Forholdene vil presiseres i forskrift. Overtredelsesgebyret krever forsett eller uaktsomhet. Er det først konstatert overtredelser, kreves ikke stor grad av skyld før gebyret kan ilegges.

Gebyret rettes mot ”den ansvarlige” (slik også andre sanksjoner gjør), og dette er den som er ansvarlig for ulovligheten, altså ikke nødvendigvis et foretak med ansvarsrett. Også foretak kan ilegges gebyr. Overtredelsesgebyret tilfaller kommunen.

I tillegg foreslår departementet at strafferammen for overtredelser av plan- og bygningslovgivningen heves til ”bøter eller fengsel inntil ett år”. Ved grove overtredelser blir strafferammen 2 års fengsel. I dag er det bare bøter som er alternativet. Den skjerpede strafferammen har særlig sammenheng med plan- og bygningsloven som miljølov, og tar i så måte sikte på å ramme terrenginngrep og inngrep overfor vernede områder og bygninger. Også andre overtredelser vil imidlertid kunne rammes.

 

 

Til toppen