Forenkling og effektivisering

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Dagens lov er tung og uoversiktlig. Sammen med forslag til ny plandel bidrar byggesaksdelen til at vi får en mer logisk oppbygget lov som gjør den mer systematisk og brukervennlig for alle brukerne av loven. Det blir klarere forhold mellom planer og byggesaker, blant annet ved at systemet med vedtekter går inn som planbestemmelser.

Hovedsiktemålet med endringene er en oversiktlig og brukervennlig lov som sikrer kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i byggeprosessene. I samarbeid med Miljøverndepartementet er det foretatt koordinerte og mer gjennomgripende strukturelle endringer av hele loven med sikte på at en ny plan- og bygningslov skal framstå som en moderne lov med en logisk lovstruktur som gjør den bedre tilgjengelig for alle brukerne av loven.

Det er foretatt en språklig forenkling og en opprydding i lovtekstene. Videre er det lagt vekt på en systematikk med hensyn til hva som overlates til forskrift, slik at loven ikke blir for voluminøs. Forskriftshjemlene er plassert i  tilknytning til de bestemmelser der det er aktuelt med forskrifter og er søkt utformet slik at det i hjemmelsbestemmelsen gis retningslinjer for forskriftenes innhold

Reglene om søknadsplikt er samlet i ett kapittel i loven. Reglene om saksbehandling er plassert i kronologisk rekkefølge i forhold til normal saksflyt i en byggesak fra forhåndskonferanse til sluttkontroll og ferdigattest. Det foreslås egne paragrafer som i størst mulig grad samler alle regler som tematisk hører sammen.

Søknadssystemet er forenklet og omfatter alle tiltak (også landbruksbygg). De ulike meldingsordningene foreslås opphevet, og det skilles i stedet på om tiltaket er så omfattende og komplisert at det krever profesjonelle ansvarlige foretak. Det foreslås ytterligere tidsfrister og bedre kommunal oppfølging av ulovligheter. 

Det er foreslått et nytt søknadssystem med kun ett ”spor”, som innebærer søknadsplikt eller unntak fra søknadsplikt. For tiltak av en viss betydning og omfang kreves det bruk av ansvarlige foretak, mens for mindre tiltak og alminnelige landbruksbygg kan tiltakshaver selv stå ansvarlig. De ulike meldingsordningene er foreslått opphevet.

De foreslåtte endringene er i hovedsak av mer formell art og innebærer en opprydning og systematisering av reglene og en reduksjon i antall kategorier. Dette vil bidra til et redusert antall skjønnsmessige kriterier som innebærer større forutberegnelighet for tiltakshaver, og vil også gi klare fordeler ved elektronisk søknadsbehandling.

Effektivitet i byggesaksprosesser knyttes oftest til krav om forutberegnelighet i saksbehandlingen, både i forhold til klare krav til søknadens innhold, tidsbruk og det materielle innhold i det endelige resultat. Departementet styrker i lovforslaget viktige virkemidler i denne sammenheng, som forhåndskonferansen og bruk av tidsfrister i saksbehandlingen. Departementet understreker samtidig at hensynet til effektivitet ikke må true rettssikkerheten til dem som berøres.

Det er videre foreslått en bestemmelse om forholdet mellom plan- og bygningsloven og privatrettlige forhold i byggesaksbehandlingen – som tar sikte på å kodifisere gjeldende ulovfestede rett, som mange kommuner finner vanskelig å praktisere.