Ofte stilte spørsmål og svar

Den nye loven inneholder mye nytt som berører både byggebransje, kommuner og enkeltpersoner. Vi har samlet ofte stilte spørsmål.

- Hva er de viktigste endringen i plan- og bygningsloven?

Loven er mer brukervennlig og lettere å finne frem i. Det foreslås også forenklinger i søknadssystemet og saksbehandlingen, som skal gjøre gjennomføringen av byggesaken mer effektiv.

Det er nye krav om universell utforming, sterkere krav om kontroll for å sikre at kvalitetskravene i lovgivningen blir oppfylt, og sterkere kommunalt tilsyn og oppfølging av ulovligheter.

- Hvem får den nye loven størst betydning for?

Plan- og bygningsloven retter seg først og fremst mot kommunene. Den er en forvaltningslov for kommunal behandling av byggesaker. Kommunene skal være mer aktive i tilsynet, og loven krever mer kontroll. Samtidig er den grunnlaget for det tekniske regelverket som danner minimumskrav for all bygging, og den blir dermed grunnlaget for de privatrettslige kontraktene. Foretakenes ansvar overfor kommunen for at kravene blir ivaretatt innskjerpes. Vurderingen av foretakene i godkjenningen skjerpes også.

Bedre saksbehandling og skjerpet kontroll gir bedre bygg og økt trygghet for forbrukerne. Det samme gjelder muligheten for å rette pålegg mot foretakene i fem år etter ferdigattest.

- Hva menes med skjerpet kontroll?

Skjerpet kontroll skjer først og fremst gjennom krav om uavhengig kontroll, som skal være obligatorisk for en del fagområder der det ofte forekommer feil, og som har stor betydning for samfunnet og den enkelte. Disse kravene skal være objektive, og blir fastsatt i forskrift. Det er en utfordring å konkretisere disse kravene, dette må skje i nært samarbeid med byggenæringen og fagmiljøer.

I tillegg vil kommunene som i dag kunne kreve uavhengig kontroll der lokale forhold tilsier det, eller på grunn av tidligere erfaringer med foretaket eller denne type tiltak osv. Denne muligheten benyttes lite i dag. Med mer ”objektive” krav om uavhengig kontroll vil sannsynligvis kommunenes eget initiativ også øke.

Endelig kan departementet gi tidsbegrensede forskrifter om uavhengig kontroll på kort sikt. Dette vil kunne gjelde når det oppdages feil på bestemte typer konstruksjoner, f. eks. idrettshaller eller baderomsmoduler, eller ved innføring av nye krav, for eksempel til energi, universell utforming osv.

Kontrollen skal føres av egne, uavhengige kontrollforetak med spesialkompetanse. I tillegg til at disse foretakene må dokumentere uavhengighet, må de også ha en obligatorisk sentral godkjenning.

- Kommunenes tilsyn. Hva innebærer ppfølging av ulovlige forhold?

Kontrollen ligger hos foretakene. Kommunene skal føre tilsyn. Dette er en offentlig oppgave som ikke skal privatiseres. Kommunene har allerede i dag en plikt til å føre tilsyn, men den er svært generelt utformet. Vi foreslår å skjerpe plikten til å føre tilsyn, spesielt der det foreligger ulovlige forhold eller det allerede er gitt pålegg.

Kommunene gis også bedre mulighet til å følge opp ulovlige forhold. I tillegg til de virkemidlene som finnes i dag, gis det nå mulighet til å ilegge et overtredelsesgebyr, dvs. et straffeliknende gebyr for ulovligheter som allerede er begått. Gebyret ilegges av kommunene og tilfaller kommunekassa. Det foreslås også mulighet til å bruke fengselsstraff.

Den sentrale godkjenningsordningen vil også følge opp foretakene i større grad, både ved gjennomgangen av søknadene, ved tilsyn og med advarsler og tilbaketrekking. Tilbaketrekking av godkjenning vil fortsatt være offentlig.

- Hva menes med uavhengig kontroll? Hvem skal gjøre dette, og hvordan skal det skje?

Uavhengig kontroll forutsetter reell uavhengighet, som må dokumenteres både ved den obligatoriske sentrale godkjenningen og i hvert enkelt tiltak. Kontrollen vil skje ved spesialiserte kontrollforetak. Reglene trer i kraft gradvis, slik at ikke vil være nødvendig f. eks. med krav om obligatorisk sentral godkjenning før kontrollforetakene er på plass.

- Får kommunene mindre muligheter til å dispensere fra reglene?

Dispensasjonsreglene er omformulert, slik at man skal slippe den vanskelige diskusjonen om hva som er ”særlige grunner”. De får derfor ikke så fritt skjønn som tidligere. Det vil fortsatt være kommunene som har avgjørelsesmyndigheten, og kommunalt selvstyre skal tas hensyn til i klagebehandlingen.

- Blir det obligatorisk godkjenningsordning, eller opp til de enkelte foretak, som i dag?

Den sentrale ordningen blir opprettholdt som en frivillig ordning, og det kreves obligatorisk lokal godkjenning dersom foretakene skal ha ansvarsrett – altså som i dag. For kontrollforetak blir det likevel krav om obligatorisk sentral godkjenning, for å få mest mulig like krav, lik kompetanse og lik praksis, og fordi kontroll blir fremhevet som et svært viktig område.

- Hva innebærer begrepet universell utforming?

Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. I praksis vil det si at flest mulig skal kunne bruke omgivelser og produkter med minst mulig anstrengelse. Dette forutsetter at løsninger som blir valgt er enkle i bruk, og med minst mulig spesialtilpasning for den enkelte brukergruppe. Hovedsiktemålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse ved å fjerne eksisterende barrierer og hindre at nye oppstår. Mens tilgjengelighet kan oppnås gjennom spesielle løsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov.

- Kommunene har et stort etterslep når det gjelder universell utforming av offentlige bygg. Hva gjøres? 

Kommunal og regionaldepartementet vil i samarbeid med blant annet Barne- og likestillingsdepartementet komme tilbake med forslag til hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som skal oppgraderes og når universell utforming skal gjennomføres. De økonomiske og administrative konsekvensene av kravene skal utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet. Forskriften må vedtas av regjeringen fordi den vil berøre de ulike sektorene.

- Hva skjer i mellomperioden frem til ny lov er gjeldende?

Det må alltid gis en overgangsperiode før nye krav kan tre i kraft.  Her kan imidlertid organisasjoner og byggherrer anse at det lønner seg å bygge etter de nye kravene første gang, i og med at kravene kan medføre fordeler i driftsfasen, og uansett vil gjelde ved senere ombygginger.