Om hensyn i planlegging og kommunens myndighet og plikter

Om kommunenes myndighet og plikter i forbindelse med hensyn til forskjellige fagtema i planlegging etter plan- og bygningsloven. Mye av innholdet er hentet fra sidene om hensyn i plan på miljøkommune.no. Tema og innhold utvides etter hvert.

Kommunen skal ivareta mange ulike hensyn i planleggingen. Nedenfor finner du en oversikt med de viktigste hensynene. Denne kan du bruke som en sjekkliste for å kvalitetssikre planer. For hvert hensyn finner du en kort omtale av hvorfor hensynet er viktig, hva som er kommunens ansvar, hvordan kommunen kan ivareta hensynet i sin planlegging og tips om noen hjelpemidler.

De viktigste hensynene er nevnt i formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven § 1-1. Formålsbestemmelsen er kort og generell og gjelder både for plan-og byggesaker. I plandelen av loven er det derfor en egen paragraf om oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven, se § 3-1. Her finner du de viktigste hensynene som skal ivaretas og denne paragrafen er viktig for å forstå formålet med plansystemet og hvilke samfunnsoppgaver planleggingen skal bidra til å løse. Det er imidlertid mange flere hensyn og disse kan finnes i enkeltbestemmelser, statlige planretningslinjer og bestemmelser og i nasjonale forventninger.

Her finner du en oversikt over overordnede føringer kommunene må ta hensyn til i planleggingen.

For å få full innsikt i hensikten bak bestemmelsene om de ulike hensynene i loven må du gå inn i forarbeidene til loven i Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) og i planlovutvalgets utredninger NOU 2001: 7 og NOU 2003: 14. Det er viktig å kjenne til de ulike hensynene ved praktiseringen slik at du ikke anvender loven feil. 

Dersom et hensyn ikke er godt nok ivaretatt kan planforslaget bli møtt med innsigelse. Miljøverndepartementet sendte ut nytt rundskriv om innsigelser høsten 2013 - Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, T-2/13.

Hensyn i plan er et omfattende tema å veilede om på miljøkommune.no og vi ber deg derfor sende oss tilbakemeldinger. Har du gode eksempler på maler, sjekklister, planbestemmelser eller andre ting som kan være nyttig?

Kommunens myndighet og plikter

Kommunen er planmyndighet og må vurdere de ulike hensynene. Dersom det er motstridene interesser må de ulike hensynene veies opp i mot hverandre. Vurderinger og avveininger som gjøres må framkomme i forslag til plan når det sendes på høring og offentlig ettersyn.

Kommunen har myndighet til å avvise private planforslag som ikke tar tilstrekkelig hensyn til en rekke tema nevnt i blant annet lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 1–1 om lovens formål og § 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.

Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 11-1 - kommuneplanen: Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge til grunn retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter.

Kommuneplanen gjelder ikke bare kommunens egen virksomhet, men skal fange opp de hensyn som er viktige for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene.

Det er et viktig prinsipp at kommunen i sin planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og at all kommunal planlegging skal legge statlige og regionale pålegg og retningslinjer til grunn. De framkommer blant annet gjennom nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og planbestemmelser etter lovkommentaren til plandelen av plan- og bygningsloven kapittel 6, samt regional planstrategi, regional plan og regionalt handlingsprogram etter kapittel 7 om regional planstrategi og kapittel 8 om regional plan og planbestemmelse. Det kan også være pålegg og retningslinjer fra sektormyndigheter med hjemmel i annen lovgivning enn plan- og bygningsloven. Pålegg og retningslinjer kan komme til uttrykk i særlige rundskriv med videre. fra departementene, for eksempel om hvordan bestemte sektorer skal ivaretas i planleggingen, eller hvordan lovens planbestemmelser skal forstås og bør praktiseres. Slike statlige og regionale retningslinjer og pålegg vil gi et større eller mindre handlingsrom for kommunene, avhengig av innhold. Aktiv planlegging i kommunene er et viktig virkemiddel for å nå nasjonale mål på disse politikkområdene.