Arkitektur, byggeskikk og estetikk

Arkitektur og formgiving er et viktig virkemiddel for en bærekraftig utvikling. På denne siden finner du veiledning og ressurser til hjelp i planlegging for kvalitet i bygde omgivelser.

Våre bygde omgivelser skal ha god kvalitet, arkitekturen skal bidra til attraktive byer og steder, og til å gi samfunnet merverdi. Arkitektur er et verktøy som kan brukes for å oppnå viktige samfunnsmål. Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnene. Dette bidrar til livskvalitet, folkehelse, felleskap og gode nabolag.

God arkitektur kan være med på å løse miljø- og klimautfordringer, og bidrar til grønn omstilling. Arealbruk, fortetting, balanse mellom det grønne og de bygde omgivelsene, smart materialbruk og klimatilpasning er sentrale elementer i en økologisk bærekraftig samfunnsutvikling. Arkitektur med høy kvalitet er også viktig i overgangen til en sirkulær økonomi, der bygg og uterom gis lang levetid gjennom transformasjon, gjenbruk og bruk av fleksible løsninger. God arkitektur er stedstilpasset, og bidrar til identitet og tilhørighet.

Lover, regler og nasjonale retningslinjer gir rammer for arkitekturen. By- og stedsutvikling er allikevel hovedsakelig et lokalt ansvar. Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i å tilrettelegge for kvalitet i de bygde omgivelsene gjennom kommunale og regionale planer og oppfølging av disse i reguleringsplaner og byggeplanprosessene.

 

Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser, både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap.

Byggeskikk er måter å bygge hus på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand, innen et visst tidsrom i et gitt område – en region, en nasjon eller en kultur.

Estetisk kvalitet er noe vi opplever som vakkert gjennom våre sanser og følelser, og er avgjørende for om et sted skal oppleves som attraktivt og trivelig.

Arkitektonisk kvalitet som begrep rommer både funksjonelle, tekniske og formale aspekter. Vurdering av hva som er god arkitektonisk kvalitet må derfor ivareta flere elementer. Bedømming av arkitektonisk kvalitet omfatter både kvalitative og kvantitative egenskaper ved objektet.

Plan- og bygningsloven (pbl) gir både hjemmel og retning for å sikre arkitektonisk kvalitet på de bygde omgivelsene gjennom planlegging og byggesaksbehandling. I plan- og bygningsloven benyttes ulike begreper: estetisk utforming av omgivelsene, god forming av bygde omgivelser, fysisk utforming, visuelle kvaliteter og arkitektonisk utforming.

Formålet med planlegging er iht. plan- og bygningslovens § 1-1 blant annet bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner; universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Planlegging etter loven skal blant annet sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner; legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling og tilstrekkelig boligbygging; legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljø og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet og fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller (§ 3-1).

Det er flere elementer som er relevante for å vurdere og beskrive et prosjekts arkitektonisk kvalitet:

  • Overordnede elementer som landskap (natur- og kulturlandskap), tomtestruktur og bebyggelsesstruktur gir premisser for lokalisering og utforming av tiltak.
  • Elementer ved plangrepet som terreng, landskaps- og byform, forholdet til kulturminner, blå-grønne strukturer, veier, gater og forbindelser, siktlinjer og plassering av bebyggelse og utearealer påvirker eller skapes av hvert enkelt prosjekt.
  • Detaljer som volum, høyder fasader og tak, materialer, farger, lysforhold, kvaliteter for opphold og lek, boligkvalitet og leilighetsstørrelser eksempel på elementer som påvirker det estetiske utrykket ved og bruken av et område eller en bygning.

 

 

Arkitektur i planlegging

Regionale planer skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regionale planer, strategier og veiledere kan bidra til å «oversette» nasjonal politikk og signaler til lokal forståelse om stedsutvikling og arkitektonisk kvalitet.

Fylkeskommunes regionale planer bør gi føringer og forventninger til hvordan kommunene skal arbeide med stedsutvikling og arkitektur. Mange fylkeskommuner har utarbeidet regionale areal- og transportplaner som legger føringer for både struktur og innhold i arealbruk og by- og stedsutvikling i regionen. I disse planene er det viktig å balansere hensynet til effektiv arealutnyttelse og fortetting med hensyn til stedstilpasning og høy kvalitet i utforming av bebyggelse, byrom og utemiljø.

Regionale planmyndigheter har også en viktig rolle overfor kommunene i å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver, dette inkluderer å bistå med kompetanse og støtte i saker som angår byggeskikk, arkitektur og estetikk.

Noen fylkeskommunale eksempler

 

Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen både ansvar, virkemidler og handlingsrom til å legge føringer for lokal byggeskikk, arkitektur og estetikk, og til å stille krav til ønsket kvalitet i utbyggingsprosjekter. Kommuneplanen er et viktig verktøy for å definere kommunens ambisjonsnivå for kvalitet på arkitekturen – bygninger og anlegg, uterom og landskap. Stedlige kvaliteter og lokale ambisjoner for byggeskikk, vekst og vern er ulike fra sted til sted, og lokale ambisjoner og hensyn må derfor ivaretas i de kommunale planene.

Kommuneplanens samfunnsdel legger viktige premisser for andre deler av den kommunale planleggingen. Kommunens ambisjoner for tema som klima, miljø, fellesskap og mangfold behandles i samfunnsdelen, og dette er områder der arkitekturen kan benyttes strategisk for å nå samfunnsmålene. Kommunene bør derfor benytte samfunnsdelen til å definere ambisjoner for arkitektonisk kvalitet og drøfte hvilken samfunnseffekt det er ønskelig at arkitekturen skal bidra med lokalt. Det kan være omtale av både hensyn og bruk i eksisterende arkitektur, ambisjoner for ny arkitektur i byutviklings- og boligprosjekter, og ambisjoner for hvordan man ønsker at eksisterende og ny bebyggelse og uterom skal virke sammen.

Kommuneplanens arealdel er et sentralt styringsverktøy for å sikre kvalitet i de bygde omgivelsene. Arealdelen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen i kommunen, og hvilke rammer og betingelser som skal være gjeldende for nye tiltak og arealbruk. Den beskriver også hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Dette omfatter blant annet utforming av bebyggelse, anlegg, uterom og landskap. I arealdelen sikres viktige hensyn og det legges føringer gjennom juridisk bindende bestemmelser. Plan- og bygningslovens §§ 11-9 – 11-11 beskriver hvilke bestemmelser kommunen kan vedta til kommuneplanens arealdel.

Ambisjoner for kvalitet i de bygde omgivelsene kan også fastsettes i kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområder, og i strategiske dokumenter. Stadig flere kommuner utarbeider egne arkitekturstrategier, som forankres i kommuneplanens arealdel. Mange kommuner har også utformet veiledere og kvalitetsprogram for arkitektur, byggeskikk og estetikk som kan hjelpe arkitekter, planleggere, eiendomsutviklere og saksbehandlere i planleggingen.

Noen kommunale eksempler­­

 

Tidlig fase og oppstartsmøte

Samarbeid og dialog mellom forslagsstiller, planmyndighet og berørte interessenter er viktig for å både oppnå en effektiv planprosess og en vedtatt plan som sikrer ønskede kvaliteter. Når planarbeidet settes i gang, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles, og det skal avholdes et oppstartsmøte mellom forslagsstiller og planmyndighet.

Kommunene bør bruke oppstartsfasen til å diskutere visjoner og målsetninger for arkitektonisk kvalitet i planen. Hvilke samfunnsmål kan og bør prosjektet bidra til å nå? Hvilken merverdi kan bygget, anlegget eller uterommet gi til området og samfunnet?

Mange kommuner har god erfaring med å stille krav til planleveransen i oppstartsfasen. Det kan stilles krav til innledende fysiske og sosiokulturelle stedsanalyser, og at det skal utredes alternativ eller varianter. I mange prosjekter kan det vært nyttig å stille krav om at det utarbeides kvalitetsprogram eller formingsveileder for prosjektet. I oppstartsfasen er det også viktig å diskutere forventninger til involvering og medvirkning fra berørte interesser underveis i planprosessen og vektlegges hvordan dette både kan bidra til en mer effektiv planprosess og bedre løsninger.

Det er kostbart å bygge, og det må planlegges godt. Mange forslagsstillere har allerede jobbet lenge med en mulig utvikling av et område eller en tomt når oppstartsmøtet avholdes. Behovet for forutsigbarhet gjør at vi ofte bygger gårsdagens løsninger. Dersom man ønsker endring for å løse nye samfunnsutfordringer må det derfor legges til rette for i de fasene av byggeprosessen som koster minst: de tidlige fasene, der behovene defineres og man setter seg mål og planlegger gjennomføring og oppfølging. Kommunen bør vurdere hvilke  krav til underlagsdokumenter for et planforslag som bør stilles, som en del av anmodningen om å avholde oppstartsmøte. Les med om tidlig fase på DOGAs nettsider.

Du finner mer om stegene i oppstartsfasen av en reguleringsplan i reguleringsplanveilederen. Norsk Eiendom har også utarbeidet en Veileder for planinitiativ og referat fra oppstartsmøte.

Det finnes ulike sjekklister og verktøy som kan benyttes i oppstartsfasen for å diskutere ambisjoner for kvalitet i prosjektet. Bygg21 har utarbeidet 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder. FutureBuilt har utviklet kvalitetskriterier med temaer som er sentrale for utvikling av den bærekraftige byen. Rapporten Gode boliger for alle presenterer «kvalitetsrosen» som er en metode for å vekte ulike kvaliteter i et boligprosjekt opp mot hverandre, som kan danne utgangspunkt for et kvalitetsprogram.

Utredningskrav

Ved offentlig ettersyn skal alle reguleringsplanforslag iht. loven ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, planens innhold og virkninger av planforslaget. Reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes. Kommunen vurderer hvilke planfaglige tema som skal belyses i en planbeskrivelse eller utredes i en konsekvensutredning.

Konsekvenser for miljø og samfunn dekker også virkningen av tiltak for materielle verdier, kulturminner og estetiske hensyn. Dette betyr at tiltak som ved sin utforming har vesentlige konsekvenser for den estetiske kvaliteten på våre fysiske omgivelser, også dekkes av bestemmelsene om konsekvensutredninger.

Konsekvensutredningen skal beskrive de elementene som kan bli påvirket av tiltaket, og vurdere hvorvidt tiltaket vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. KU-forskriften § 21 gir en oversikt over elementer som skal identifiseres og utredes der det er beslutningsrelevant. Listen er ikke uttømmende, og mange av de foreslåtte temaene har til sammen betydning for den arkitektoniske kvaliteten på et prosjekt. Les mer i veilederen Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (regjeringen.no).

Planbestemmelser

I reguleringsplaner kan det gis detaljerte bestemmelser om utforming av bebyggelse, anlegg, uterom og landskap. Plan- og bygningslovens § 12-7 beskriver hvilke forhold det i nødvendig grad kan gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner i en reguleringsplan om. Bestemmelsene skal supplere de arealformålene og hensynssonene som er vist på reguleringsplankartet.

Det kan for eksempel gis bestemmelser om grad av utnytting og utforming/estetiske krav; funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer; og krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen (dokumentasjonskrav til rammesøknad).

Det er viktig å finne den rette balansen for detaljeringsnivå når det gjelder hvilke krav som stilles i planen, og hva som skal detaljeres og beskrives i den påfølgende byggesaken. Les mer om muligheter til å bruke plan- og bygningsloven aktivt for å gi føringer for en helhetlig estetisk utvikling av bebyggelsen og de fysiske omgivelsene i reguleringsplanveilederen kapittel 6.

Kompetanse

Det er viktig at både planmyndighet og forslagsstiller stiller med nødvendig plan- og arkitektfaglig kompetanse både til å bestille nødvendige utredninger og utarbeide planforslaget. Det er også viktig at det innhentes nødvendig utredningskompetanse innen de ulike temaene for å kunne vurdere virkningene av de løsningene som planlegges og eventuelt kunne foreslå bedre løsninger. 

 

Alle tiltak som er omfattet av byggesaksreglene i plan- og bygningsloven, både søknadspliktige og ikke-søknadspliktige tiltak, må prosjekteres og utføres på en slik måte at de får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon. Med "god arkitektonisk utforming" menes at tiltaket blant annet skal ha gode visuelle kvaliteter, ivareta universell utforming og sikre god brukbarhet og funksjonalitet. Kravet følger av plan- og bygningsloven § 29-1, og retter seg både mot tiltakshavere og ansvarlige foretak. Formålet er å sikre at tiltaket, ut fra den funksjonen det skal ivareta, tilfredsstiller kravene i plan- og bygningslovgivningen til en fungerende enhet, både teknisk, ytelsesmessig og visuelt.

Plan- og bygningsloven § 29-2 forutsetter at kommunen vurderer de visuelle kvalitetene til tiltaket som det er søkt tillatelse til. Formålet er å opprettholde krav til god byggeskikk og sikre at kommunene vurderer estetiske hensyn og helhetsvirkningen av tiltak konkret innenfor rammen av gjeldende planer. Tiltaket skal være prosjektert og utført på en slik måte at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter.

Visuelle kvaliteter kan for eksempel være tiltakets tilpasning til kvaliteter ved omgivelsene (fjernvirkninger som høydedrag, grøntdrag, bekker, veier og bebyggelsesstruktur), ved tomten (vegetasjon og terrenginngrep) og ved samspillet mellom byggverket og helheten i omgivelsene (fasadeuttrykk, volum og høyder). Kravet til visuelle kvaliteter er mest aktuelt ved nybygg, men det er presisert i plan- og bygningsloven § 31-1 at kravet også gjelder ved endringer av eksisterende bygg, oppussing og rehabilitering.

Kommunen har et fritt skjønn ved denne vurderingen. Det betyr at kommunen kan anse et bygg som akseptabelt i ett bygningsmiljø, men etter en konkret vurdering avslå et tilsvarende bygg i et annet bygningsmiljø. Plan- og bygningsloven § 29-2 utgjør med andre ord et selvstendig grunnlag for å avslå søknad om tillatelse. Kommunen kan nekte å gi tillatelse til et tiltak av rent estetiske grunner, selv om tiltaket oppfyller alle andre krav. Hvis kommunen mener at tiltaket som det er søkt om mangler tilstrekkelige visuelle kvaliteter, bør kommunen ta opp saken med den som søker og gi veiledning om hvordan kravet kan oppfylles.

I tillegg til kravene til selve byggverket, skal utearealer innenfor sin funksjon også ivareta krav til universell utforming, sikre oppholdssted for beboerne og i nødvendig utstrekning legge til rette for blant annet lek og rekreasjon. Dette følger av plan- og bygningsloven § 28-7. Krav til universell utforming følger av plan- og bygningsloven § 29-3. Nærmere krav til tiltaket følger også av byggteknisk forskrift.

 

 

Veiledning og ressurser

Noen fylkeskommunale eksempler

  • Rogaland fylkeskommune har som veiledning til sin langsiktige plan for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i ti kommuner i Jæren og Søre Ryfylke blant annet utarbeidet veilederen Bymessig fortetting på jærsk. Veilederen skal gi inspirasjon til arbeidet med by- og tettstedsutvikling, og forklarer hvordan retningslinjene i regionalplanens kapittel om stedsforming, bokvalitet og uteområder kan forstås og brukes.
  • Som oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det laget veilederen Fortetting og transformasjon med kvalitet i bybåndet. Veilederen beskriver prosesser og metoder for fortetting og transformasjon med bykvalitet, med utgangspunkt i seks eksempelområder fra bybåndet.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet en regional delplan for attraktive byer og tettsteder. Planen skal bidra til å styrke eksiterende by- og tettstedsentre, fremme effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg.
  • Agder fylkeskommune jobber med stedsutvikling og arkitektur ved blant annet en egent tilskuddsordning til stedsutvikling, en egen arkitekturguide, og med å gi faglige og økonomiske bidrag til gjennomføring av arkitektkonkurranser for viktige offentlige bygg.

Noen kommunale eksempler

  • Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsstrategi Arkitektur+ er premissgiver for planlegging og den arkitektoniske utformingen av alle nye tiltak i Bergen kommune. Strategien gir konkrete retningslinjer på hvordan arkitektur kan bidra til en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by. Bergen har også Byarkitekten som en rådgivende etat, som jobber for å fremme kvalitet i alle de bygde omgivelser i hele kommunen.
  • Bodø kommune har i sin arealplan definert ambisjoner for arkitektonisk kvalitet blant annet gjennom en bestemmelse om utforming av bebyggelse og byggehøyde. Planen gir blant annet føringer for plassering av ny, og hensyn til eksisterende bebyggelse, forankrer at kommunen kan stille krav til parallelloppdrag, arkitektkonkurranser og lignende. Den gir også detaljerte føringer for utforming av bebyggelsen i de største og mest komplekse prosjektene. Andre bestemmelser i arealplanen gir til sammen også føringer for kvalitet på arkitekturen; lokalisering og terrengtilpasning, universell utforming og tilgjengelighet, bestemmelser for uteareal, og avgrensede bestemmelser for enkeltområder.
  • Porsgrunn kommune har utarbeidet en Estetisk veileder for Porsgrunn, som vedlegg til kommuneplanens arealdel. Veilederen diskuterer Porsgrunns stedsidentitet, og skal være et hjelpemiddel til politikere, saksbehandlere og private aktører.

 

Ansvar og roller

Kommunene har gjennom rollen som planmyndighet en svært sentral rolle i å definere ambisjoner for kvalitet i de bygde omgivelsene gjennom egne planer, og i behandling av planforslag. Kommunene kan definere ambisjoner for kvalitet i bygde omgivelser i kommuneplanens samfunns- og arealdel, i kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområder, samt stille krav til at dette følges opp i reguleringsplaner og byggesaker. 

 

Fylkeskommunen kan sette krav til arkitektonisk kvalitet og sikre at estetikk settes i en regional kontekst gjennom regionale planer, og dermed bidra til å gjøre nasjonal politikk og føringer relevante lokalt. Fylkeskommunen har også en viktig rolle overfor kommunene i å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver, dette inkluderer å bistå med kompetanse og støtte i saker som angår byggeskikk, arkitektur og estetikk. 

 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD): ansvar for forvaltning av plan- og bygningsloven med forskrifter, og dermed det overordnede ansvar for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging. KDD har etatsstyringsansvaret for blant annet Statsbygg, Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken og Distriktssenteret, og har det statlige oppfølgingsansvaret for DOGA.

Kulturdepartementet støtter arkitekturfeltet gjennom årlige driftstilskudd til Oslo Arkitekturtriennale, Europan Norge og Rom for kunst og arkitektur. Nasjonalmuseet – Arkitektur er en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og forvalter A.C. Houens Fonds Diplom.

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Departementet har det overordnede ansvaret for flere tema som berører bymiljø og de fysiske omgivelsene: kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, klima, forurensning og avfall. Klima- og miljødepartementet er etatsstyrer for blant annet Miljødirektoratet og Riksantikvaren.

Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og er Klima- og miljødepartementets rådgiver i saker som gjelder kulturmiljø. Riksantikvaren er overordnet kulturmiljømyndighet og har ansvar for å iverksette regjeringens kulturmiljøpolitikk.

 

Design og arkitektur Norge Design og arkitektur Norge (DOGA) jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge. 

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge. 

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) er den norske foreningen for landskapsarkitekter med godkjent utdanning. 

Bylivssenteret er senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling.

 

Eksempler fra Statens pris for byggkvalitet