Ringebu - Flomverk med pumpeanlegg, Skarvvollene (naturmiljø)

Avgjørelse i innsigelsessak, 12.10.2001

Ringebu - Flomverk med pumpeanlegg, Skarvvollene

Ringebu kommune- Innsigelse til reguleringsplan for Skarvvollene fra Fylkesmannen i Oppland

Det vises til fylkesmannens brev av 20. august 2001.

Saken er oversendt fra Miljøverndepartementet for avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 20-5 femte ledd fordi det foreligger innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling.

Fylkesmannens innsigelse er knyttet til to forhold

  • det planlagte flomverket og pumping av vann ut av området
  • at eksisterende sump og skogarealer i området reguleres til landbruksområde og ikke til naturområde.

Miljøverndepartementet godkjenner reguleringsplanen for Skarvvollene i Ringebu kommune. Innsigelsen fra fylkesmannen i Oppland er dermed ikke tatt til følge.

Vedtaket er fattet med bakgrunn i den sterke myggplagen i området og de virkningene denne har på befolkningen. Barn og unge synes særlig utsatt og den delen av befolkningen som berøres har fått nedsatt sin livskvalitet.

Før gjennomføring av tiltaket bør kommunen i størst mulig grad forvisse seg om at tiltaket vil gi de forventede effekter slik at målsettingen med reguleringsplanen kan oppnås.

Bakgrunn for saken.

Reguleringsplanen for Skarvvollene har som mål å redusere myggklekking på Skarvvollene og bestemme arealbruken gjennom å avveie jordbruks-, natur- og friluftsinteresser og i tillegg sikre areal til viktig samfunnsmessig infrastruktur, slik som veg, jernbane og vannforsyning.

Fylkesmannen i Oppland har 26. mai 2000 fremmet innsigelse til planen og begrunner denne med at tiltaket er i strid med nasjonale og regionale målsettinger om ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen etterlyser også en dokumentasjon av effekten av de planlagte myggbekjempelsestiltakene, som grunnlag for avveining mellom inngrep og vern.

Ringebu kommunestyre vedtok planen den 28. september 2000.

Kommuen mener at de fra andre steder i Ringebu har gode erfaringer med slike tiltak som nå foreslås på Skarvvollene, både når det gjelder reduksjon av myggklekking og sikring av landbruksareal. Kommunen anser at den berørte delen av Skarvvollene utgjør en forholdsvis begrenset del av de totale verdifulle områdene.

Direktoratet for Naturforvaltning har vært forelagt saken, og 11. oktober 2001 uttaler direktoratet at de undersøkelser som er gjort for området klargjør at naturmiljøet på Skarvvollene representerer verdier på nasjonalt nivå.

Særlig er dette knyttet til elveslettelanskapet med evjer og sumpmark i intakt forbindelse med Lågen. Sammen utgjør dette et utsnitt av naturtyper med svært viktige økologiske funksjoner for det biologiske mangfoldet. Å ivareta disse verdiene er viktig både når en ser naturverdiene i området for seg, Skarvvollene som del av velfungerende økosystemer over lengre strekninger av Lågen og norsk vassdragsnatur som helhet.

På denne bakgrunn og ut fra de nasjonale mål og rammer som foreligger for ivaretakelse av biologisk mangfold og vassdragsforvaltning vil Direktoratet for naturforvaltning anbefale at innsigelsen tas tilfølge.

Direktoratet vil anbefale at utførelse av de småskala tiltaksmulighetene som er lagt fram av Statens institutt for folkehelse vurderes før en åpner for generell flomforbygging og tørrlegging av Skarvvollene. Flomforbygging og generell tørrlegging av hele Skarvvollan-området er ikke blant tiltakene som gjenngås som anbefalte tiltak fra Folkehelsa.

Miljøverndepartementet har følgende bemerkninger.

Konflikten som er brakt inn til departementet gjelder hvorvidt en skal bygge et flomverk med pumpeanlegg for å sikre mot årvisse flommer for å redusere myggplagen i deler av kommunen, samt å sikre landbruksinteressene ved bl.a. å øke omfanget av dyrket mark.

Fylkesmannen er imot tiltaket med den begrunnelse at forbygging, grøfting og oppdyrking av Skarvvollene vil kunne medføre at noen de siste rester av naturtypen utenfor verneområdene går tapt. Faunaen og områdets karakter vil endres. Dette vil innebære et stort tap av biologisk mangfold.

Kommunelegen uttaler at myggplagen er betydelig og at deler av befolkningen, har fått nedsatt livskvalitet som følge av denne. Barn og unge synes særlig utsatt. Fylkeslegen støtter kommunelegens uttalelse og anfører at myggplangen til tider kan være en potensiell helsefare for befolkningen.

Miljøverndepartementet er klar over de store verdiene flommarksmiljøer, landskaps- og vegetasjonstyper representerer i kommunene Ringebu og Sør-Fron, og at disse representerer nasjonale verdier.

Med bakgrunn i den betydelige myggplagen befolkningen i deler av Ringebu kommune har vært utsatt for i mange år og etter en helhetsvurdering finner likevel departementet, i denne saken, å kunne stadfeste planen.

Departementet vil forøvrig vise til den undersøkelsen om stikkmygg Statens institutt for folkehelse har utført i området, og særlig til de avbøtende tiltakene instituttet anbefaler i bebygde områder og i områder med skogsdrift. Vi ber om at kommunen vurderer iverksetting av avbøtende tiltak, og effekten av disse, før gjennomføringen av reguleringsplanen finner sted.

(Rapport: Stikkmygg i Ringebu. Kartlegging og forslag til kontrolltiltak. Foreløpig rapport 8.10.2001)