Porsgrunn kommune - reguleringsplan for Røtuaosen (bolig - strandsone/barn og unge)

Avgjørelse i innsigelsessak, 11. januar 2006

Porsgrunn kommune - innsigelse til reguleringsplan for Røtuaosen

Saken ble oversendt til Miljøverndepartementet av fylkesmannen 14. oktober 2005 for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 27‑2 nr. 2.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for Røtuaosen, del av gnr. 39 bnr. 6 m.fl. i Porsgrunn kommune. Av hensyn til strandsonen og barn og unges oppvekstvilkår, kan ikke området reguleres slik bystyret har vedtatt. Innsigelsen fra Fylkesmannen i Telemark ved miljøvernavdelingen er dermed tatt til følge.

Sakens bakgrunn

Reguleringsplanen omfatter byggeområde for bolig, spesialområde friluftsområde på land og i sjø, veg forbi området, ny gang- og sykkelveg og atkomst (kjøreveg) til boligtomta. Boligtomta er 0,9 daa og friluftsområdet på land er 1,8 daa. I dag ligger det ei hytte i utkanten av planområdet. I planen blir hytta erstattet med boligen. Planområdet er i kommuneplanens arealdel lagt ut til byggeområde.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen fremmet 11. august 2004 og 13. desember 2004 innsigelse mot reguleringsplanen med følgende begrunnelser:

  • Den planlagte boligtomta er i strid med rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen.
  • Verdien av det arealet som tas til boligformål er ikke vurdert godt nok i forhold til barn og unges bruk av området til bading, jf. rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging.
  • Det er ikke satt vilkår som sikrer trafikksikker skoleveg.

Ifølge fylkesmannen ved miljøvernavdelingen vil en utbygging kunne føre til redusert tilgang for lokalbefolkningen til Eidangerfjorden, privatisering og avvisning av allmennhetens bruk av Tømmervelta.

Telemark fylkeskommune mente reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og ikke i konflikt med regionale arealbruksinteresser. Fylkeskommunen hadde ingen innvendinger mot reguleringsplanen.

Mekling i saken ble gjennomført 7. juli 2005. Fylkesmannen trakk i møtet innsigelsen knyttet til trafikksikker skoleveg, men opprettholdt innsigelsene knyttet til rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen og rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Partene kom ikke til enighet om planforslaget.

Bystyret i Porsgrunn vedtok reguleringsplanen 1. september 2005.

Porsgrunn kommune sendte saken til fylkesmannen i brev 14. september 2005. Kommunen viste til at reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel, som viser området som framtidig byggeområde for boliger. Plankartet har gjennomgått flere forandringer undervegs, der området avsatt til boligformål har blitt gradvis forminsket for å ta mer hensyn til allmennheten og de som har tinglyste rettigheter i området. Kommunen viste også til saksframstillingen for bystyret.

Av saksframstillingen går det fram at allmennheten i dag ikke har normal tilgang til området, ettersom det ligger ei hytte syd i planområdet. Avstanden fra stranda til hytta er ikke mer enn ca. 20 meter.

Det framgår også at mange barn, unge og voksne likevel ser ut til å bruke området som badeplass. Ifølge kommunens barnerepresentant vil badeplassen bli vesentlig forringet med plassering av nytt hus som vist i planforslaget.

Fylkesmannen anbefaler i oversendelsesbrevet 14. oktober 2005 at innsigelsen ikke blir tatt til følge. Friluftsinteressene er utpreget lokale, og planen er ikke i konflikt med regionale interesser. Hensynet til det lokale selvstyret kommer sterkt inn i saken.

Befaring og møte om saken ble gjennomført 6. desember 2005, med representanter for kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, grunneieren, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet til stede.

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler i brev datert 19. desember 2005 at innsigelsen blir tatt til følge. Ifølge direktoratet ligger det et solid faglig grunnlag for de vurderingene som fylkesmannen ved miljøvernavdelingen har gjort.

Ifølge Direktoratet for naturforvaltning vil boligformålet i reguleringsplanen virke privatiserende på bruken av området samtidig som arealets attraktivitet for friluftsliv reduseres. Boligformålet kan ikke kombineres med å legge til rette for friluftsliv. Ut fra de nasjonale føringene som er gitt både i lovverk, stortingsmeldinger og brev mener direktoratet dette er svært uheldig.

Direktoratet framhever allmennhetens tilgang på friluftsområder og barn og unges muligheter for lek og opphold. Det regulerte området er så lite at det er lett å miste den oversikten som er nødvendig for å få finne fram til gode helhetsløsninger for disse interessene, ifølge direktoratet. Plangrepet representerer en planlagt "bit for bit" utbygging. Direktoratet mener utbyggingen bør ses i en større sammenheng.

Miljøverndepartementets vurdering

Det er et viktig nasjonalt mål å hindre utbygging i 100‑metersbeltet langs sjøen, blant annet for å sikre allmenn ferdsel og hensynet til landskap og natur. Det er nødvendig med en offensiv og framtidsrettet forvaltning av strandsonen. Dette har blant annet kommet til uttrykk i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Et bredt flertall i Stortinget støttet opp om politikken i meldingen. Nåværende regjering vil stanse nedbyggingen av strandsonen.

Planområdet er avsatt som byggeområde i kommuneplanens arealdel. Det er derfor ikke direkte omfattet av forbudet i plan- og bygningsloven § 17‑2 mot bygging og fradeling i 100‑metersbeltet langs sjøen. Den nevnte bestemmelsen i plan- og bygningsloven gir likevel sammen med politiske føringer fra Stortinget og regjeringen en klar ramme rundt departementets behandling av denne saken.

Det følger av rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen at det skal legges vekt på å sikre friområder og naturelementer i byggeområdene. Forbindelse til strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse.

Departementet finner at nærfriluftsområder i strandsonen har spesielt stor verdi i byggeområder der det er knapphet på slike arealer. Utbygging på slike steder krever et mer helhetlig plangrep enn i denne saken.

Noen naboer har tinglyst rett til å bade på dette arealet. Departementet viser også til friluftsloven § 8 der det framgår at enhver har rett til å bade i sjøen fra strand i utmark når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Etter departementets vurdering framstår området som utmark. Det framgår av kommunens saksframstilling at mange barn, unge og voksne ser ut til å bruke området som badeplass.

Hensynet til barn og unge tilsier at denne typen små friluftsområder i strandsonen bør bevares, slik at barn og unge har friluftsområder tilgjenglig i nærhet til sitt bosted. Departementet viser til rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Barn har begrenset aksjonsradius, og det er særlig viktig med god tilgjengelighet til fots og på sykkel til arealer som barn og unge bruker. Konsekvenser for barn og unge er ikke godt nok vurdert.

Departementet har på ovennevnte bakgrunn kommet til at det ikke er grunnlag for å godkjenne reguleringsplan for Røtuaosen. Departementet legger vekt på nasjonal politikk for vern av strandsonen og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 27‑2 finner Miljøverndepartementet ikke å kunne stadfeste Porsgrunn bystyre sitt vedtak 1. september 2005. Innsigelsen fra Fylkesmannen i Telemark ved miljøvernavdelingen er tatt til følge.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

Med hilsen
Helen Bjørnøy

Kopi:
Porsgrunn kommune, Postboks 128, 3901 PORSGRUNN
Direktoratet for naturforvaltning, 7485 TRONDHEIM