Oppdal kommune - innsigelse til reguleringsplan for masseuttak Svinsnøsa

Miljøverndepartementet godkjenner ikke planlagt utvidelse av massetaket ved Svinsnøsa i Gjevilvassdalen. Departementet har lagt avgjørende vekt på de sterke landskaps- og friluftsinteressene i den aktuelle delen av Gjevilvassdalen og at behovet for masser bare delvis er knyttet til tiltak innenfor Osen. Departementet har også lagt vekt på at uttaket ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Kommunen bør ved kommende revisjon av kommuneplanens arealdel søke å finne uttaksområder som er mindre konfliktfylte. Innsigelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen er med dette tatt til følge.

Vi viser til Fylkesmannens brev av 20. juni 2012. Saken er i henhold til plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr. 2 annet ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Det foreligger innsigelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Miljøverndepartementet godkjenner ikke planlagt utvidelse av massetaket ved Svinsnøsa i Gjevilvassdalen. Departementet har lagt avgjørende vekt på de sterke landskaps- og friluftsinteressene i den aktuelle delen av Gjevilvassdalen og at behovet for masser bare delvis er knyttet til tiltak innenfor Osen. Departementet har også lagt vekt på at uttaket ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Kommunen bør ved kommende revisjon av kommuneplanens arealdel søke å finne uttaksområder som er mindre konfliktfylte.

Innsigelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen er med dette tatt til følge.

Bakgrunn

Reguleringsforslaget innebærer utvidelse av et eksisterende steinbrudd på vestsiden av Gjevilvatnet, ca 1,5 km fra Gjevilvassosen. Utvidelsen gir grunnlag for 6 års drift. Det nye uttaksområdet er i hovedsak skogkledd, men omfatter også noe myr. Planlagt etterbruk av området er landbruk. Reguleringsplanen har bestemmelser om at bunnen og skråningene i uttaket skal tilplantes og at istandsettingen skal være avsluttet 7 år etter at uttaket er påbegynt. Skråningene i uttaket vil bli 11-13 m høye.

Massetaket har ikke vært regulert tidligere. I kommuneplanens arealdel 2010-2021 er området vist som landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR-område) sone 1 der det ikke tillates bygge- og anleggsvirksomhet uten tilknytning til landbruk eller reindriftsnæringen. Området hadde samme formål i forrige kommuneplanperiode.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag reiste innsigelse til reguleringsplanen 28. april 2010. Fylkesmannen påpeker at Gjevilvassdalen er et sammenhengende landskapsområde med store natur- og kulturverdier. Etter fylkesmannens vurdering vil det planlagte steinbruddet redusere landskapsverdiene i området i stor grad. Fylkesmannen mener at det ved Miljøverndepartementets behandling av kommunedelplan for Gjevilvassdalen i 2001 ble stadfestet at kulturlandskapet i dalen er av nasjonal verdi.

Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesutvalget reiste innsigelse til planen

4. mai 2010. Fylkeskommunen mener utvidelse av steinbruddet ikke er i samsvar med nasjonale og regionale interesser, og ser ikke at fordelene ved tiltaket vil oppveie de betydelige samfunnsmessige ulempene. Det påpekes at Gjevilvassdalen er et regionalt og lokalt viktig friluftsområde og at dalen er flittig brukt i markedsføring av Trollheimen, kommunen og fylket i reiselivssammenheng. Etter fylkeskommunens vurdering kan behovet for masser dekkes fra mindre konfliktfylte anlegg.

Meklingsmøte ble avholdt hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 8. desember 2011 uten at innsigelsesspørsmålet ble løst.

Kommunestyret i Oppdal vedtok planen i møte 7. mars 2012. Kommunen mener det er stort behov for kortreist masse til utbedring av veg og andre tiltak i Gjevilvassdalen og omegn. Kommunen legger også vekt på at man ved å gjennomføre planen vil få fjernet et skjemmende og usikret uttak. Med en god avslutning og revegetering av uttaket vil området framstå vesentlig bedre enn i dag. Kommunen mener området ved Svinsnøsa ikke er å betrakte som kulturlandskap av nasjonal verdi.

Fylkesmannen oversendte saken til Miljøverndepartementet 20. juni 2012 uten anbefaling. Det påpekes at Gjevilvassdalen er et spesielt og verdifullt område for kulturlandskap, natur og friluftsliv, men at området ikke har noen formell vernestatus. Fylkesmannen viser til at kommunen og regionale myndigheter er uenige om verdien av landskapskvalitetene i området og konsekvensene av at massetaket utvides.

Når det gjelder vurderinger i forhold til naturmangfoldloven påpeker fylkesmannen at Gjevilvassdalen er godt kartlagt. Fylkesmannen vurderer kunnskapsgrunnlaget (§8) som godt nok og mener føre-var-prinsippet (§9) ikke kommer til anvendelse. Når det gjelder samlet belastning (§10) påpeker fylkesmannen at landskapet i Gjevilvassdalen er unikt og at det ikke finnes tilsvarende store, verdifulle kulturlandskap andre steder i fylket. Dalens unike karakter taler for at det skal tas ekstra hensyn til området. Etter fylkesmannens vurdering vil en utvidelse av massetaket medføre et sår i landskapet og støy og trafikk som følge av driften. Istandsetting og revegetering av bruddet (§ 11) vil ikke være tilstrekkelig for å hindre forringelse av landskapet i Gjevilvassdalen. Etter fylkesmannens vurdering vil tiltaket medføre en for stor belastning på landskapsverdiene og fylkesmannen vurderer at det finnes alternative plasseringer av et masseuttak (§12).

Befaring ble gjennomført 15. oktober 2012 med representanter fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning og Oppdal kommune. Grunneiere deltok på befaringen.

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler i brev av 17. desember 2012 at innsigelsene tas til følge. Direktoratet mener at de store landskapsverdiene i Gjevilvassdalen tilsier varsomhet med å tillate nye inngrep eller utvidelse av eksisterende aktivitet. Utvidelse av eksisterende masseuttak i et område som er vurdert som svært sårbart for utbygging, vil redusere landskapsverdiene i deler av Gjevilvassdalen. Den negative effekten forsterkes ved at uttaket vil utgjøre en del av utsikten fra den nordøstre siden av Gjevilvassdalen som benyttes mye til friluftsliv.  Eksisterende uttak vil revegeteres dersom aktiviteten opphører. Direktoratet støtter fylkesmannens vurdering av saken etter naturmangfoldloven.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementet skal ta stilling til om det planlagte steinbruddet kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Saken behandles etter plan- og bygningsloven av 1985. Etter § 27-2 avgjør Miljøverndepartementet om innsigelsene skal tas til følge.

Saken skal også vurderes etter naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, påpekes det at Norge er kjent for sin storslåtte natur og vakre landskap, og at det er av nasjonal betydning å ta vare på disse verdiene. Det påpekes videre at Norge har sluttet seg til den europeiske landskapskonvensjonen og at dette forplikter oss til å fremme vern, forvalte og planlegge bruk av alle typer landskap. Konkret forventer regjeringen at fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier, og ivaretar landskapshensyn i planleggingen.

I St.meld. nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det påpekt at landskap skal tillegges økt vekt i arealforvaltningen i samsvar med forpliktelsene i den europeiske landskapskonvensjonen. Det er framhevet som et nasjonalt mål at fjellområdene forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk.

Miljøverndepartementet legger til grunn at Gjevilvassdalen har store verdier knyttet til natur- og kulturlandskapet. Dalen er blant annet registrert som et større sammenhengende landskap av stor nasjonal/regional verdi i Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020, vedtatt i fylkestinget 16.12.2008. I tillegg til å være en aktiv seterdal har området lokal og regional betydning som friluftsområde og område for reiseliv.

Massetaket ligger på vestsiden av Gjevilvatnet og innenfor et område som er utpekt som kjerneområde kulturlandskap i Oppdal kommunes temaplan Kjerneområde landbruk fra 2007. I Landskapsanalyse Gjevilvassdalen fra 2000 er området Svinsnøsa-Langodden omtalt på følgende måte: ”Området utgjør en enhetlig sørvegg i det store landskapsrommet rundt Gjevilvatnet. Det framstår som relativt uberørt og er den nederste del av lia opp mot Hornet. Lia har jevn bratt stigning, og sammen med Hornet som er et viktig landemerke i kommunen, framstår landskapsbildet som dramatisk og vakkert”. Området vurderes som svært sårbart for utbygging. Oppdal kommune har ført en restriktiv linje i forhold til å tillate nye tiltak i området og landskapsvurderingene fra 2000 er etter departementets vurdering fortsatt gyldige.

Massetak innebærer ulemper knyttet til støy, støv, tungtransport og terrenginngrep. Lokalisering av nye uttak bør avklares i kommuneplanens arealdel der man kan se større områder i sammenheng og legge til rette for uttak som gir minst mulig skade for omgivelsene. Utvidelse av eksisterende massetak kan være riktig for å unngå nye landskapsinngrep eller for å få til en terrengtilpasset avslutning av eksisterende uttak. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Eksisterende uttak ved Svinsnøsa er lite, men synlig fra vegen til Langodden og fra høyereliggende hytte- og friluftsområder nordøst for Gjevilvatnet. Deler av uttaket er i ferd med å gro til. Den planlagte utvidelsen vil innebære et større terrenginngrep og et brudd i den furubevokste åsryggen som er et tydelig landskapselement sett fra hytte- og friluftsområdene nordøst for Gjevilvatnet. Terrenginngrepet vil etter departementets vurdering redusere landskapsverdiene i denne delen av Gjevilvassdalen.

Når det gjelder behovet for masser oppfatter departementet at dette først og fremst er knyttet til pågående oppgradering av vegen inn til Gjevilvasshytta. Uttak av masser utover dette behovet må derfor fraktes ut av området.

Departementet har forståelse for kommunens ønske om å utvide massetaket siden det er stor avstand til andre massetak i kommunen. Departementet mener likevel at det planlagte uttaket ikke er forenlig med de sterke landskaps- og friluftsinteressene knyttet til Gjevilvassdalen. Etter departementets vurdering vil utvidelsen redusere landskapskvalitetene i området og være uheldig i forhold til opplevelsen av dalen som en storslagen og vakker seterdal. I driftsfasen på 7 år vil uttaket gi ulemper knyttet til støy, støv og transport. Dette er uheldig i et viktig rekreasjons- og turområde.

Når det gjelder vurderinger etter naturmangfoldloven er departementet enig i vurderingene foretatt av fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning.

Etter en samlet vurdering finner departementet ikke grunnlag for å godkjenne utvidelsen av massetaket ved Svinsnøsa. Departementet legger avgjørende vekt på de sterke landskaps- og friluftsverdiene knyttet til Gjevilvassdalen og at behovet for masser bare delvis er knyttet til tiltak i dalen. Departementet legger også vekt på at tiltaket ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Kommunen bør ved kommende revisjon av kommuneplanens arealdel vurdere om det kan finnes uttaksområder som er mindre konfliktfylte.

 Vedtak

Med hjemmel i plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr. 2 annet ledd stadfester ikke Miljøverndepartementet reguleringsplan for masseuttak Svinsnøsa vedtatt av kommunestyret i Oppdal 7. mars 2012.

Oppdal kommune er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

 

Med hilsen

 

Bård Vegar Solhjell

 

Kopi:

Oppdal kommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Landbruks- og matdepartementet

Direktoratet for naturforvaltning