Tvedestrand kommune - Reguleringsplan, Grønland (strandsone)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 09.07.2003

Tvedestrand – Reguleringsplan, Grønland

Tvedestrand kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Grønland, gnr 97 bnr 57 (Kvifte/Guttrup)

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev av 22. april 2003 for avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 fordi fylkesmannen har innsigelse til bygging i strandsonen.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Grønland, gnr 97 bnr 57 (Kvifte/Guttrup), forutsatt at kommunen foretar nødvendige endringer i reguleringsbestemmelsene. Innsigelsen fra fylkesmannen tas etter dette ikke til følge. Departementet mener reguleringsplanen ved å avsette areal til gangveg og friområde vil forbedre adkomsten til sjøen for allmennheten. Oppføring av bolighus til erstatning for eksisterende båthus vil innebære en akseptabel fortetting.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplanen legger opp til at det kan oppføres ett bolighus innenfor reguleringsområdet, til erstatning for eksisterende båthus som skal rives. Dessuten avsettes areal til friområde med tilhørende gangveg og parkeringsplass.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til reguleringsforslaget

13. august 2002. Innsigelsen er knyttet til byggeområdet for bolig. Fylkesmannen mener planen legger opp til uheldig og privatiserende bygging i strandsonen. Reguleringsplanen strider etter fylkesmannens syn mot klare nasjonale føringer om å hindre videre nedbygging av strandsonen. Fylkesmannen anbefaler at mest mulig av området reguleres til grønne formål, for å sikre allmennhetens tilgjengelighet og bevare rekreasjonsmessige kvaliteter. Neset sør i området er etter fylkesmannens syn velegnet for allmennheten, og det er få tilsvarende plasser. Det påpekes at eksisterende hytte kan virke noe privatiserende i forhold til neset, men bare når den er i bruk, mens sjøboden har begrenset privatiserende effekt. Fylkesmannen mener en bolig vil medføre forsterket privatisering på grunn av opparbeiding av innmark og helårs bruk. På tross av at planen regulerer inn adkomsten til neset som offentlig trafikkområde, mener fylkesmannen at området som helhet vil bli forringet i et rekreasjonsperspektiv.

Aust-Agder fylkeskommune hadde merknader til planen i brev av 15. august 2002, men fremmet ikke innsigelse. Fylkeskommunen mener planen bør sikre at allmennhetens tilgang til strandområdet blir reell og fungerer tilfredsstillende.

Mekling i saken ble avholdt 22. januar 2003 uten at man kom til enighet.

Kommunestyret vedtok reguleringsplanen 11. mars 2003. Kommunens vedtak er begrunnet i følgende 10 punkter:

  1. Det regulerte området er i sin helhet avsatt til boligutbygging i gjeldende kommuneplan.
  2. Planen inneholder kun 1 ny bolig/båthus som kommer til erstatning for eksisterende båthus.
  3. Det blir ikke bygd på uberørt terreng.
  4. Området fremstår i dag som relativt utbygd/privatisert, og blir lite benyttet av allmennheten til friluftsliv/rekreasjon.
  5. Gjennom ny reguleringsplan vil allmennhetens tilgang til sjøen bli vesentlig forbedret. Et nærliggende ubebygd og lite tilgjengelig nes er regulert til friområde, og det er regulert ny offentlig tilgjengelig adkomst og nye offentlig tilgjengelige parkeringsplasser.
  6. Det er stilt krav til utbyggingsrekkefølge for å sikre at offentlig adkomst/parkering faktisk vil bli anlagt og skiltet.
  7. Fylkeskommunens forslag til planforbedringer er blitt innarbeidet i plandokumentet, og kommunestyret er villlig til ytterligere forbedringer dersom det skulle være ønskelig.
  8. 85 % av strandlinjen innenfor planområdet er regulert til "grønne" formål.
  9. Det er ikke behov for nye infrastrukturtiltak for å etablere den nye boligen, som enkelt kan tilknyttes offentlig veg, vann og avløpsnett.
  10. Boligen skal etableres i et eldre etablert boligmiljø relativt nær sentrum. Fra kommunens side er det nettopp slike området det er ønskelig å fortette, ved at man da utnytter og økonomiserer med samfunnets grunnlagsinvesteringer samtidig som man unngår å bygge ut i nytt jomfruelig terreng.

Kommunen oversendte saken til fylkesmannen ved brev av 27. mars 2003.

Fylkesmannen anbefalte i sitt oversendelsesbrev 22. april 2003 at innsigelsen tas til følge. Fylkesmannen mener dagens bebyggelse i området ikke er til vesentlig hinder for allmennhetens bruk av neset til friluftsliv. Fylkesmannen anser det usikkert hvorvidt tiltakene etter planen vil sikre allmennhetens adgang til sjøen på en tilfredsstillende måte. Et bolighus i strandkanten vil etter fylkesmannens syn også bryte klart med den restriktive praksis som skal følges i strandsonen. Fylkesmannen mener ellers at slik nedbygging vil være uheldig også for landskapsverdiene i strandsonen og vil gi økt byggepress.

Befaring på stedet og tilhørende møte ble avholdt 3. juni 2003 med representanter fra kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen og Miljøverndepartementet. Dessuten var grunneieren og beboere i området til stede.

Miljøverndepartementet har mottatt brev av 7. april 2003 fra Jorun Saxegaard Søhoel og brev av 12. juni 2003 fra Torill og Sigmund Askestad med protester mot utbyggingen.

Miljøverndepartementets vurdering

Det er et nasjonalt mål å hindre uheldig bygging i strandsonen for blant annet å sikre tilgangen til sjøen for allmennheten. Oppføring av nye bygg i strandkanten vil derfor i utgangspunktet komme i konflikt med dette målet. Det må likevel foretas en konkret vurdering av om bygging i det enkelte tilfellet er i strid med det nasjonale målet.

Det knytter seg allmenne friluftsinteresser til neset som ligger sør i planområdet. Det er enighet om at dette bør sikres som et område for allmennheten, og at passasjen til området bør forbedres. Etter planforslaget er selve neset lagt ut til friområde og det er avsatt tilhørende gangveg. Det er uenighet mellom kommunen og fylkesmannen om dette er tilstrekkelig for å ivareta allmenne interesser.

Befaringen viste at adkomsten til neset i dag var kronglete og vanskelig. Tilrettelegging slik reguleringsplanen legger opp til med offentlig parkeringsplass og gangveg, vil åpne området for allmennheten. Etter departementets vurdering kan dette sees som en forbedring i forhold til situasjonen i dag. Departementet forutsetter at det skiltes for friområdet ved parkeringsplass og gangveg, slik at området reelt sett blir tilgjengelig for allmennheten.

På denne bakgrunn og tatt i betraktning at det dreier seg om oppføring av et bolighus i et etablert boligområde, til erstatning for eksisterende båthus som skal rives, er det etter Miljøverndepartementets vurdering vanskelig å se at reguleringsplanen kommer i slik konflikt med nasjonale mål at kommunens vedtak må settes til side. Oppføringen av det nye bolighuset kan betraktes som en fortetting i forhold til eksisterende bebyggelse. Det nye huset vil føye seg inn i rekken av eksisterende bebyggelse i området, og de negative virkningene på landskapet vil være begrensede. Området er i kommuneplanens arealdel angitt som eksisterende byggeområde med krav om reguleringsplan for ytterligere bebyggelse, og reguleringsforslaget er derfor ikke i strid med overordnet plan.

Vedtak

I medhold av § 27-2 nr. 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner

departementet å kunne stadfeste Tvedestrand kommunestyres vedtak

11. mars 2003 om reguleringsplan for Grønland gnr 97 bnr 57 (Kvifte/Guttrup), forutsatt at reguleringsbestemmelsene endres som angitt nedenfor.

Det stadfestede reguleringskartet med påtegning følger vedlagt. Det forutsettes at kommunen selv foretar nødvendige endringer i reguleringsbestemmelsene, slik det framgår nedenfor.

Reguleringsbestemmelsene er etter departementets oppfatning mangelfulle, og må bearbeides videre. Grad av utnytting er ikke angitt, og bestemmelsene fyller derfor ikke minstevilkåret etter plan- og bygningslovens § 24. Bestemmelsene inneholder dessuten overlappende punkter, sml. pkt 2.1.4 og 3.1.2, og er uklare når det gjelder adgangen til oppføring av uthus, garasje og eventuell brygge. Departementet forutsetter at kommunen selv foretar de nødvendige endringer i bestemmelsene, og i den forbindelse rådfører seg med fylkesmannen.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn til merknader.

For kunngjøring av stadfestet reguleringsplan vises til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3. Kunngjøring må bero til reguleringsbestemmelsene er endret.