Pilotering - romlige reguleringsplaner og digitale bestemmelser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterte høsten 2017 kommuner, forslagstillere og plankonsulenter til å bidra med innspill basert på konkrete erfaringer til videre konkretisering, veiledning og mulig regelverksendringer.

Prosjektet digitale planprosesser og arealplaner i 3D har kommet fram til en del konkrete anbefalinger og resultater som nå kan prøves ut og realiseres.

Vi ønsker erfaringer både når det gjelder romlige reguleringsplaner og utvikling av digitale reguleringsbestemmelser. 

Samarbeid mellom KMD og aktører - pågående pilotprosjekter.

Deltakerne i pilotprosjektene er nå godt i gang og det er en god dialog mellom partene. Det er viktig for departementet  å følge pilotene tett og høste erfaring og lærdom. Det gjennomføres jevnlige samordningsmøter og alle pilotene rapporterer på status og erfaringer.

Kontaktperson i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er Hilde Johansen Bakken

Aktører som er med på pilotering av reguleringsplaner i 3D

Aukra kommune

Aktuell plan:
Planområdet går mellom Otrøya i Midsund kommune og Gossen i Aukra kommune via fyllinger og broer mellom øyene i mellom.

Status for planarbeidet:
Planen er klar for innlevering til kommunen.

Type problemstillinger:
Det er en plan som går mellom to kommuner og som består av plan på land, i bro og i sjø, med fyllinger og skjæringer.

Samarbeidspartnere:
Rambøll (og Norconsult). Norconsult er også engasjert inn i prosjektet etter at en nøkkelperson byttet arbeidsgiver fra Rambøll til Norconsult. Dette blir i så tilfelle et samarbeid dem imellom.

Aktuell software:
Aukra har kartportal fra Norkart

Relevant lenke:
Detaljplan II for ny veg mellom Gossen og Otrøya, Kjerringsundsambandet - høyring

Bærum kommune

Aktuell plan: 
Har besluttet å lage en demoplan, hvor en arealplan for en ny skole som skal bygges manipuleres for å teste ut bruk av volumelementer. Mange forskjellige element er tatt med. Skal også teste ut bruk av elementer over og under bakken.

Status for planarbeidet: 
Prosjektet er godt i gang.

Type problemstillinger: 

  • Hvor har plan i 3D et stor potensial?  
  • I hvert fall ved framstilling av siktsone visualisert som 3D objekt, dette kan begrense hvor høy denne bør være (0,5-3,0 meter).
  • Utfordring hvis plan både har elementer på grunnen og under grunnen, vanskelig å se det under grunnen i en 3D plan. Bærum tror at antall planbestemmelser kanskje kan begrenses, mye kan stedfestes.

Samarbeidspartnere: 
Norkart/GisLine, Focus Software AS

Aktuell software:
City Planner og SketchUp. (Byggbase er ikke 3D vennlig.)
AutoCAD Civil 3D, Autodesk Infraworks og Focus Arealplan.

Relevant lenke:

Byggeprosjekt Fossum

Politikerne i Bærum ønsker at alle planforslag skal visualiseres i 3D. Mulighetsrom for en aktuell plan for prosjekt i Fossumveien i Bærum med byggegrenser i 3D – sammen med volummodell med bygninger tegnet i verktøyet Sketch up.

Byggeprosjekt fra Hamang
Byggeprosjekt Hamang

Mulighetsrom for utbygging på Hamang i Bærum med bygninger i 3D oppå høydekurver på "kakeform". Har fått gode tilbakemeldinger fra publikum på at dette kommuniserer godt.

Bergen kommune

Aktuell plan:
En av reguleringsplanene for bybanen til Fyllingsdalen, mer konkret området ved Møllendal.

Status for planarbeidet:
Reguleringsplanen vedtatt høsten 2017.

Type problemstillinger:
Gjelder trase med tuneller for bybanen. Kompleks plan med 3 vertikalnivåer og midlertidige riggområder. Har mulige konflikter med sikkerhetssoner til nærliggende andre planområder – eks. jernbanetunnell (BaneNor) og garasjeanlegg.Det er identifisert en del behov knyttet til 3D utover hva opprinnelig forslag har angitt; eksempelvis flomsoner langs elv. Har også definert mulighetsrom og nødvendighetsrom (for vegtyper – gjerne standardiserte nødvendighetsrom). 

Hva er ellers hensiktsmessig å vise 3D på? Mener at vi trenger 3D objekt på det vi ikke ser, f.eks under bakken. Eks røttene til hule eiker, jordvarmebrønner osv.

Her hevdes det at mulighetsrom ikke egner seg i forbindelse med infrastruktur, infrastruktur trenger korridorer knyttet til formålene, og nødvendighetsrom, handlingsrom og hensynsrom.

Det er mange spørsmål videre her: Trenger vi å få på plass as built eller at planen er fullført? Hvordan formidle planen videre til byggefasen, hva trengs? Krav om YM(ytre miljø) plan, hva med standardisering her? Hvem er involvert her? Må ha kontroll mot tilgrensende planer. Hvor langt skal/må man gå i planleggingen og hva skal overlates til den neste prosessen?

Samarbeidspartnere:
Bergen kommune og Sweco

Aktuell software:
Focus, GisLine

Relevant lenke:
Bakgrunn – Bybanen til Fyllingsdalen

Arendal kommune

Aktuell plan:
Kommunen har byttet prosjekt. Galliåsen nytt reguleringsplanprosjekt

Status for planarbeidet:
Under oppstart. Planlegging i egen regi av kommunen.

Type problemstillinger: 
Tett på naboeiendommer. Arendal kommune viste hvordan 3D skisser er blitt brukt i en planprosess på Hisøya. Her har først utbygger gitt sine perspektivskisser, så har berørt nabo laget sine, kommunens saksbehandler sine og forslagstiller nye skisser. I sum viser de samme planforslag – men kommuniserer ulikt.

Samarbeidspartnere:
Arendal kommune

Aktuell software:
Focus

Bodø kommune

Aktuell plan: 
Langskjæret deponi

Status for planarbeidet:
Planlegging startet opp. Planlegging i egenregi av kommunen.

Type problemstillinger:
Hensikten med planen er å tilrettelegge for vann- og avløpsanlegg, veg, gang- og sykkelveg, næringsformål, strandkantdeponi med kaifront. Deler av planområdet er regulert i reguleringsplan for Burøya Avfallsenergianlegg, denne planen vil bli erstattet av ny plan. Planområdet er 49,5 daa stort. Planarbeidet vil omfatte både på bakken og anlegg i sjø (bunn / i vannet og på overflaten). Planarbeidet skjer i samarbeid med Kystverket.

Vedtatt tidligere plan ble tatt med i planområdet, det ble en del forvirring rundt kotehøyder og mulighetsrom i den politiske behandlingen. Mulighetsrommet for en mulig pipe over resten av arealplanvolumet, var med på å forvirre og ødelegge prosessen.

Samarbeidspartnere:
Bodø kommune

Aktuell software:
Norkart og Trimble Sketch Up

Relevant lenke:

Varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan, utbyggingsavtale, samt høring av forslag til planprogram for Langskjæret deponi.

Planen er nå vedtatt.

Sandnes kommune

Aktuell plan:
Detaljplan for omsorgsbolig i Olsokveien.

Status for planarbeidet:
Forventet oppstart vinter 2018.

Type problemstillinger:
Dette er en plan hvor det meste er bestemt av kommunen i utgangspunktet, ønsker til og med å angi mulighetsrom med saltak siden det er bestemt for deler av bebyggelsen. Hvis planen vises i 3D kan en del elementer tas ut, gesims og mønehøyder, møneretning og byggegrenser samt frisiktsoner.

Planbestemmelser skal også være ganske detaljerte.

Samarbeidspartnere:
Sandnes kommune, Sandnes tomteselskap, Asplan Viak

Aktuell software:
Focus

Skedsmo kommune

Aktuell plan:
Utbygging langs Nitelva, utfylling og flomsikring. 

Status for planarbeidet:
Planforslag med 3D data.

Type problemstillinger:
Trenger å få struktur på disse. Byggegrenser og utnyttelsesgrad er vist i 3D og det er utfordrende å vise maks utnyttelse.

Samarbeidspartnere:
Sweco; Geodata AS

Aktuell software:
Focus, ArcGIS

Relevant lenke:

Trondheim kommune

Aktuell plan:
Det var i starten Halsteingård reguleringsplan. Men det har etter hvert blitt en litt annen type pilot. Det er vanskelig å få til mer testing på Halsteingård reguleringsplan siden dette nå er en vedtatt plan. Trimble har modellert eksisterende plan fra 2D til 3D, samt modellert og tolket eksisterende plan.

Trondheim kommune har derfor valgt gå videre med en testplan. Den videre fasen forutsetter også dialog med utbygger og innfasing av utbyggingsplan, inkludert bruk av eByggesak.

En viktig konkusjon i Trondheims prosjekt: Det er helt uaktuelt å omforme gamle 2D planer til volumplaner i kommunen, da dette vil bli ufattelig dyrt. Dette kan kun gjøres i nye planer.

Samarbeidspartnere:
Norconsult og Trimble

Multiconsult

Har laget reguleringsplan for fritidsboliger på Skeikampen for Thon gruppen. Piloten deres viser hvordan mulighetsrom kunne vært brukt til å illustrere og evt. bedre styrt byggehøyder for å sikre blant annet god horisont og utsikt for hyttenaboer. Mulige siktlinjer er blitt analysert.

Byggeprosjekt

Mulighetsrom for utbygging av fritidsboliger Skeikampen, Gausdal kommune.

Byggeprosjekt

Har blant annet sett på visualisering av "ny" for bakenforliggende nabo ved utbygging av fritidsboliger Skeikampen, Gausdal kommune. Dette nye verktøyet er godt egnet til å illustrere typiske nabokonflikter om utsikt/høydeproblematikk og kanskje få til bedre løsninger som alle kan akseptere.

Rapport: testing og pilotering av reguleringsplaner i 3D

Teknologigruppe

KMD og KS har etablert en egen teknologigruppe i forbindelse med arbeidet med romlige reguleringsplaner og digitale bestemmelser for å se hvilke endringer som må gjøres i tilgrensende områder som planregister, integrasjoner og dialogløsninger, samt få dette integrert i ePlansak. Teknologigruppen har hatt et første møte i april. Nytt møte gjennomføres i september. Når det gjelder pilotering av 3D planer ble det bestemt at endel oppgaver skal følges opp videre.

Både leverandører og pilotene er oppfordret til

  • å teste ut alternativer til vertikalnivåer og vise hvordan vertikalnivåer evt. kan fjernes.
  • å teste ut og vise hvordan en kan bruke mulighetsrommet som summen av planlagt anlegg og sikringssoner / hensynssone i tunneler/anlegg under bakken.

Leverandører er bedt om å

  • Gi innspill om konkrete GML Solid objekter det vil si 3D objekter en ønsker å kunne støtte / anvende for SOSI Plan.
  • Gi innspill til hvilke geometrityper i GML leverandørene kan samles om å støtte.
  • Gi formelt innspill til KMD vedr. deling av geometri når en plan delvis erstattes av en ny plan.
  • Samlet eller hver for seg gi innspill om at en plan som skal delvis erstatte en gammel plan kun kan avgrenses mot eksisterende arealformålsgrenser – ikke kutte disse. Slik unngår en utfordringen med å skulle dele eksisterende polygoner.

Dette vil være viktige innspill, da GML formatet er svært plasskrevende.

KMD / Leverandører / standard

  • Definere ”pilhøyde” for GML 3D solid-objekter.
  • Definere bruk av delt geometri i 3D planer
  • Sentrale innspill overfor NPAD for plan.

KMD

  • Må informere / tydeliggjøre bruken av hensynssoner i plan – brukes alt for mye i dag utenfor hva en har hjemmel til. Det må muligens lages nye tegneregler for hensynssoner i volumplaner, dagens raster er ikke godt egnet til dette.
  • Skrive notat / inn i veileder.

Gjennomføring av pilotering

 Vi har laget en enkel «kokebok» for gjennomføring av pilotering.

En rekke planer kan være aktuelle for pilotering. Vi har identifisert noen kriterier vi tror er aktuelle;

  • Planer der den romlige komponenten er relevant og aktuell. Eksempelvis;
    • Boligprosjekter med høydebestemmelser og –avgrensinger. Både utbyggingsområder med flere boligtyper og planer med et enkelt bygg kan være relevante.
    • Prosjekter med anlegg under bakken – garasjeanlegg, tuneller o.l.
    • Anlegg i eller i nærheten av sjøen
    • Anlegg med bruer
  • Planer der kommune, forslagstiller og plankonsulent er innstilt og positive til pilotering. Bør antagelig ikke være planer med store konflikter. Det kan også være hensiktsmessig å ha med systemleverandør(er) under et pilotarbeid.
  • Planer med pågående planarbeid – og forventet forholdsvis rask gjennomføring (konstruksjon av plankart i ferd med å startes opp og forventet endelig vedtak i 2018).
  • Planer der datagrunnlag er godt tilgjengelig for 3D.

 

I forslagsfasen vil det være forslagsstiller og denne sin plankonsulent som vil stå for arbeid og gjennomføring. Vi tror en effektiv pilotering imidlertid også bør involvere kommunen også i denne fasen. Vi foreslår følgende aktiviteter;

  • Planforslag utformes på akkurat samme måte som for andre planer, dvs. med både reguleringskart i 2D og reguleringsbestemmelser.
  • Det lages en 3D modell for planområdet (med både eksisterende terreng og konstruksjoner og med planlagt terreng og konstruksjoner). Modellen bør ikke være for detaljrik, jfr. beskrivelsen av Volummodeller under. Lag gjerne flere enkle volummodeller som illustrerer mulige alternativer en ønsker reguleringsplanen skal tillate.
  •  Med utgangspunkt i 3D modellen - lag et utkast til 3D objekttyper (mulighetsrom, andre volum, evt. regulert terreng).
  • 3D volummodeller og 3D objekttyper til reguleringsplanen kan lages i andre verktøy enn de en bruker til å lage vanlig 2D reguleringsplankart.
  • Lag visualiseringer som viser både reguleringsplanen og volummodellene sammen (transparente 3D objekter i reguleringsplanen).
  • Bruk nasjonal mal for reguleringsbestemmelser – pass på entydig kobling mellom bestemmelser og kartet.
  • Utform høydebestemmelser slik at disse korresponderer med 3D objektene (inntil retningslinjer er på plass må det skrives høydebestemmelser på «gamle måten». Men disse bør skrives med utgangspunkt i 3D objektene slik at disse i framtiden blir førende og fortrinnsvis eliminerer behovet delvis for egne høydebestemmelser.
  • Test om volummodeller (og evt. illustrasjonsmodeller) passer inn innenfor reguleringsplanen i 3D.
  • Når planforslaget er ferdig til oversendelse til kommunen så lages det vanlige SOSI filer for reguleringskart. I tillegg lages det en GML fil for 3D objektene. Antagelig må denne bearbeides noe manuelt, alternativt kan en i samråd med kommunen komme fram til andre formater en bruker under pilotering.

En bør gjennomføre minimum en workshop med kommunen under forslagsfasen der bruk av 3D elementer drøftes og vurderes. Her kan gjerne KMD også bidra og være tilstede for å høste erfaring.

Hvis kommunen har verktøy for håndtering og visualisering av 3D data anvendes disse under saksbehandling og i beslutningsfasen. Hvis ikke er en under pilotering avhengig av godt samarbeid med forslagsstiller slik at denne kan ta ut skisser, illustrasjoner og evt. gjøre tilgjengelig i sanntidsløsninger.
Følgende funksjoner må være tilgjengelig for saksbehandling og beslutning;

  • Mulighet til å se planforslaget i både 2D og 3D.
  • Ulike former for visualisering – (eks. transparens på 3D objektene). Det må også være mulig å se ulike volummodeller som indikerer mulige løsninger planforslaget legger til rette for.
  • Teste og visualisere at volumodeller og evt. illustrasjonsmodeller passer inn i planens avgrensninger – og synliggjøre hvor mye «mindre» disse evt. er i forhold til planens avgrensninger.
  • Mulighet til å endre planforslaget.

Også i denne fasen bør en ha workshop med forslagstiller og kommune. Fokus bør være å høste lærdom og gi tilbakemelding til KMD på bruk og evt. forbedringer.

Ved pilotering vil kommunen antagelig ikke ha verktøy for å forvalte eller direkte kommunisere en 3D reguleringsplan innad og utad.

En vedtatt plan må derfor lagre et nødvendig antall utskrifter fra 3D modellen som viser 3D objektene og kunne vise disse ved innsyn i en plan.

Kommunen bør videre, i samarbeid med sin systemleverandør, teste ut forvaltning og distribusjon av reguleringsplaner i 3D.

Kommunen bør også teste mulighetene for å teste en BIM modell fra en byggesøknad knyttet til reguleringsplanen og vurdere hvordan planen legger til rette for enklere og mer presis byggesøknadsbehandling.

Til toppen