Generelle spørsmål

NYTT Spørsmål: Hvordan er ansvarsdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mellom Planavdelingen og Bolig- og bygningsavdelingen når det gjelder plan- og bygningsloven?

Svar: Planavdelingen (PLAN), som har ansvar for plandelen av loven, var frem til 1.1.2014 en del av Miljøverndepartementet.

Bolig- og bygningsavdelingen (BOBY), som har ansvar for byggesaksdelen av loven, var frem til samme dato en del av Kommunal- og regionaldepartementet.

Fra 1.1.2014 ble begge avdelingene en del av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Arbeidsdelingen i dag er at Planavdelingen har ansvar for kap. 1-15 i loven, og Bolig- og bygningsavdelingen har ansvaret for kap. 16-33. Kap. 34 og 35 har avdelingene ansvaret for sammen.

Borebrønner

Spørsmål: Hvordan kommer reglene i plan- og bygningsloven eventuelt til anvendelse på borebrønner?

Svar: Det bores et større antall brønner for grunnvannsuttak og energi til oppvarming. En rekke lovverk kan få betydning for og regulere boringen av slike brønner og vannbruken. Her vil vi først og fremst kort omtale hvordan ordinære enkeltbrønner ev kommer i berøring med plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.

Slike mindre brønner faller i de aller fleste tilfeller utenfor kravet i plan- og bygningsloven § 20-1 om søknadspliktige tiltak. De krever derfor ikke ordinær søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven før brønnboringen gjennomføres. Anlegg som hører til brønnen, som pumpehus, kan være søknadspliktige. (Store borehull i særskilte områder kan teoretisk sett være søknadspliktige som vesentlig terrenginngrep.) Eventuell konflikt med andre anlegg i grunnen, for eksempel ledninger, tunneler etc. er av privatrettslig karakter.

Likevel må den som skal forestå arbeidene først undersøke om det er vedtatt arealplaner eller gjort vernevedtak som medfører at brønnboringen kan komme i strid med slike planer og vedtak. Det må da i tilfelle avklares nærmere med vedkommende myndighet, gjerne kommunen, om det er nødvendig å søke dispensasjon før arbeidet ev kan gjennomføres. Dersom en kommune i sine arealplaner ønsker å fastsette nærmere regler om tiltak i undergrunnen, herunder grunnvannsboring og lignende, kan den gjøre det gjennom bruk av arealformål, hensyssoner og planbestemmelser i vedkommende plan, jf veiledninger til plan- og bygningslovens plandel på miljøverndepartementets hjemmeside:

www.planlegging.no

Det mest sentrale lovverket for uttak av grunnvann er vannressursloven. Vi viser til faktaark nr. 2002 fra NVE ”Grunnvann i vannressursloven Forvaltning og konsesjonsplikt".

Vannressursloven har foruten regler om vannforvaltning, konsesjon mv. en ordning med rapporteringsplikt på fastsatt skjema til Norges geologiske undersøkelser for alle prøveboringer og borebrønner.

Mer informasjon: www.grunnvanninorge.no

Her er det også gitt nærmere omtale en rekke forskjellig forhold omkring brønnboring og en omtale av andre aktuelle lover, herunder forurensningsloven og matloven med drikkevannsforskriften. Andre lover som kan tenkes å komme inn er kulturminneloven og naturmangfoldloven.

Ikraftsettingsrundskriv

Spørsmål: Gjelder rundskriv T-7/86 fremdeles eller er det erstattet av T-2/09?

Svar: T-7/86 gjaldt ikraftsetting av pbl-85 og står ved lag som forklaring til og utdyping ved praktisering og forståelse av den loven (og for planer/vedtak etter den). Slik sett vil T-7/86 ha en fortsatt betydning. Dette rundskrivet er ikke uttrykkelig opphevet eller erstattet.

Nå er det vedtatt ny pbl 2008 som gjelder fra iverksettingen 1. juli 2009. Den erstatter pbl-85 og følgelig vil det være T-2/09 som er tilsvarende forklaring og utdyping til ny lov. I T-2/09 står det i nest siste avsnitt i innledningen at rundskriv og veiledere til pbl-85 ”gjelder videre så langt de passer hvis ikke annet er særlig uttrykt”.  Mye av innholdet i forrige lov er ført videre i ny lov slik at eldre rundskriv på mange punkter også gir en forklaringsbakgrunn for innholdet i ny lov. Det må altså gjøres en konkret vurdering av om det gamle budskapet fortsatt passer og er aktuelt, eller om det ev er sagt noe uttrykkelig som setter til side og erstatter det som er sagt før i den aktuelle sammenhengen.

Regulering av overvannsnett

Spørsmål: Er det behov for å utarbeide reguleringsplan for en lengre overvannsledning fra et nytt offentlig veianlegg?

Svar: Krav om at det skal foreligge overvannsledning, og kvalitetskrav til disse, vil ordinært følge av kommunens veinormaler. For øvrig vil TEK10 § 15-10 gjelde for tiltak etter pbl. § 20-1.

En rekke anlegg av noe størrelse er søknadspliktige etter pbl § 20-1 a og b. Anlegg for lokal drenering er imidlertid unntatt etter SAK10 § 4-1. Det antas at også 700 m ledning kan være et ”lokalt anlegg”.”

Miljøverndepartementet har ikke noen prinsipputtalelser om dette i forhold til planreglene. Det kan tenkes at overvannsanlegg er så store at anlegget (eksempelvis store/lange støpte kulverter) faller inn under reguleringsplikten. Videre er det spørsmål om arealet ledningen skal føres over er plandisponert til noe som medfører at en overvannsledning vil komme i strid med vedtatt og igangværende arealbruk. Da må det i tilfelle dispenseres eller lages ny plan. Men ledninger av begrenset størrelse som er nedgravd og som ikke innebærer båndlegging eller restriksjoner på bruken av arealene over bakken er til vanlig ikke ansett å være i strid med plan. Men oppstår det konflikter senere må slike ledninger flyttes hvis ny bruk av arealene tilsier det.

Det er flere hjemmelsgrunnlag (bl.a. veglova og oreigningslova) for å ekspropriere til slike tiltak hvis man ikke kommer fram via avtale med eier av aktuell grunn. Men trenger man ekspropriasjonsgrunnlag er reguleringsplan et sikkert grunnlag. Når det gjelder aktuell planframstilling vil vi vise til kartforskrift, produktspesifikasjon og tegneregler. Skal ledningen være del av veganlegget er det arealformål nr 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (med underformål – eksempelvis sosikode 2143 overvannsett - og ev bestemmelser) som er mest aktuelt.

Adgangen til å ilegge gebyr for behandling av plan for offentlig infrastrukturanlegg

Spørsmål: Kan det kreves gebyr for å behandle en privat plan for havn, og hvor går grensen mellom offentlige og private funksjoner i havnen?

Svar: Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven § 33-1 første ledd er at kommunestyret i forskrift kan fastsette gebyr for behandling av private reguleringsforslag etter plan- og bygningsloven § 12-3 andre ledd. Gebyret kan omfatte de faktiske kostnader kommunen har for å behandle et innsendt planforslag fram til saken eventuelt blir vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. I stortingsbehandlingen av loven ble det presisert at kommunen ikke kan kreve eller beregne gebyr for behandlingen av planforslag fra offentlige (dvs. ikke private) forslagsstillere når planen skal ivareta offentlige interesser eller funksjoner. Der offentlige subjekter opptrer som private aktører, for eksempel knyttet til rene eiendoms- og grunneierinteresser, vil de imidlertid være likestilt med andre private.

Reguleringsplanlegging for bygging og drift av offentlig inititerte og begrunnede samferdselsanlegg i medhold av lov og finansiert over offentlige budsjetter må imidlertid betraktes som ikke-private.

Havner

Spørsmål: Hva er skillet mellom offentlig og privat havn?

Svar: Havne- og farvannsloven har i § 4 andre til fjerde ledd definisjoner av hva som normalt anses som havn og havnevirksomhet. Dette gir også holdepunkter for hvilke innholdselementer i en reguleringsplan for (offentlig) havneområde som det ikke kan kreves gebyr for å regulere: 

”Med havn menes i denne loven områder som er til bruk for fartøy
- som skal laste eller losse gods eller transportere passasjerer som ledd i sjøtransport eller annen næringsvirksomhet, 
- har behov for landings- og liggeplasser mv. i forbindelse med utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring, 
- for øvrig har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende.

Alle områder som hører til eller er funksjonelt knyttet til områder som nevnt i første punktum anses også som havn.

Med havnevirksomhet menes i denne loven tjenesteyting, myndighetsutøvelse og annen offentlig forvaltning som retter seg mot fartøy, gods eller passasjerer i havnen.

Med havneanlegg menes i denne loven arealer, bygninger, innretninger og annen infrastruktur som brukes i havnevirksomhet, herunder kaier, terminalbygninger, laste-, losse- og omlastningsinnretninger og lager- og administrasjonsbygninger.”

Hvordan den enkelte kommune organiserer sin havnevirksomhet etter havne- og farvannsloven og kommuneloven er etter departementets oppfatning ikke et sentralt spørsmål, det være seg om det skjer i form av en kommunal etat, et kommunalt foretak eller på annen måte så lenge det er en lovlig organisering etter kommuneloven og havne- og farvannsloven.

Et reguleringsforslag fra offentlig organ, myndighet eller aktør kan anses som privat når arealer de eier eller disponerer reguleres til rent private formål. Dette kan for eksempel være til eiendomsutvikling, bygging og drift av lokaler for boliger, forretninger, tjenesteyting eller kontorer eller lignende som ikke har noen direkte sammenheng med havneformålet, jf havne- og farvannslovens definisjoner. (Dette må kommunen selv innestå for vurderingen og den formelle holdbarheten av i praktiseringen av sin gebyrforskrift etter plan- og bygningslovens § 33-1.)