Kapittel 1. Fellesbestemmelser

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

§ 1-2. Lovens virkeområde
Spørsmål: Dekker kommunens planmyndighet hele plan- og bygningslovens virkeområde eller er planmyndigheten begrenset til det området som kommuneplanen dekker?

Svar: Det er ingen begrensning i kommunens myndighetsområde som planmyndighet innenfor kommunens samlede areal, - også sjøarealet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Dette uavhengig av om kommunen lager plan ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene eller ikke.

§ 1-5. Virkninger av planer
Spørsmål: Hva skjer med formålene i en godkjent reguleringsplan, der det ligger grønnstruktur i et byggeområde, når nye kommuneplan viderefører byggeområde for hele dette området. Det vil si at den mellomliggende grønnstrukturen blir byggeområde i kommuneplanen. Ny kommuneplan skal gjelde før eldre plan ved motstrid. Vil dette si at grønnstruktur og grøntareal i reguleringsplanen er i motstrid med formålet i kommuneplanen?

Svar: Så lenge det er snakk om uteoppholdsarealer, friområder knyttet til utbyggingsområder, fellesområder og lignende som er ”tilhørende anlegg” i boligstrøk, (dvs. det som ligger innenfor rammen av det som kan angis med underformål etter sosi eller som ev angis med hensynssoner og bestemmelse innenfor hovedformålet bebyggelse og anlegg), så vil dette ikke være i strid med og bli satt til side av ny og mer overordnet arealdel. Dvs. den mer detaljerte arealbruken i gammel regulering gjelder og utfyller det mer generelt angitte arealformålet i ny arealdel.

Spørsmål: Er det mogleg å fastsetja annan arealbruk i arealdelen av kommuneplan slik at den set til side ein del av vedteken reguleringsplan – og at resten av den fortsatt gjeld?

Svar:For det første må den delen av reguleringsplanen som skal gjelde vidare stå på eigne bein og vere mogleg å gjennomføre og planfagleg forsvarleg. Å setje inn annan arealbruk på ein del av planen gjer du ved å nytta eit sosi-arealføremål for kommuneplan, og med ei føremålsgrense. Det nye kommuneplanføremålet gjeld da framfor nåverande reguleringsføremål. Vi går ut frå at resten av reguleringsplanen fell saman med innhaldet i ny kommuneplan. Ein skal då ikkje nytta omsynssone 910 sidan ikkje heile reguleringsplanen er ført vidare. Den delen av reguleringsplanen som er sett til side bør endrast/opphevast slik at den vert i samsvar med kommuneplanen. Denne løysinga må gå fram av planomtalen.

Spørsmål: I arbeidet med ny arealdel av kommuneplan vurderer vi to alternative løsninger for å fastlegge forholdet mellom eldre reguleringsplaner og ny arealdel.

Alt 1: Vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner gjelder fortsatt, men kommuneplanen gjelder foran tidligere planer når plankart og bestemmelser ikke samsvarer med kommuneplanen (ved motstrid).

Alternativ 2: Vedtatte eldre planer gjelder med konkrete unntak slik at reguleringsplaner og bebyggelsesplaner gjelder fortsatt med unntak for følgende planer 1, 2, 3 - - (nærmere angitt).

Svar: Alt 1 framstår etter vår vurdering som det mest praktikable. Det er viktig å være oppmerksom på at der ikke annet besluttes følger det av loven at det ved motstrid er siste plan som gjelder. Det er ev noe som kan sies eller refereres i planbeskrivelsen. Hvor det etter § 1-5 andre ledd besluttes annen rangordning (helt eller delvis) er det en del av vedtaket som knytter seg til planen(e)s rettsvirkning og som omtales i planbeskrivelsen – men som også kan refereres eller siteres i tilknytning til selve planbestemmelsene. Der det i tilfelle velges en løsning der eldre regulerings- og bebyggelsesplaner kontinueres bør det forutsettes at de er gjennomgått og avklart slik at de er tidsmessige og innenfor rammen av både (ny) nasjonal, regional og kommunal politikk.

Spørsmål: Hva er rangordningen mellom planer?

Svar: Rangordningen og rettsvirkningene mellom planer er som følger:

Kommunale reguleringsplaner (områderegulering/detaljregulering)
• Ny reguleringsplan opphever en eksisterende reguleringsplan så langt de dekker samme planområde (areal). Eget opphevingsvedtak m/forhåndsvarsel er ikke nødvendig.
• Dersom den nye planen fastslås å være ugyldig, gjelder (gjeninntrer) den gamle planen. Det skjer uten eget vedtak.
• Dersom den nye planen oppheves uten at det fattes vedtak om ny plan, men planområdet er dekket av (en eldre) arealdel av kommuneplanen, gjelder arealdelen for området. Er det ingen arealdel, vil arealet være uten reguleringsplan.
• Ved formell oppheving/endring av reguleringsplan må man gå frem etter bestemmelsene om saksbehandling og vedtak i pbl. kap. 12.

Kommuneplanens arealdel
• Ny arealdel opphever eksisterende arealdel uten at det er nødvendig å fatte eget opphevingsvedtak.
• Ny arealdel overstyrer, men opphever ikke formelt, eldre reguleringsplaner. Ny arealdel til kommuneplan setter til side rettsvirkningene av eldre reguleringsplan så langt det er motstrid mellom planene. Hvor langt en ev. motstrid rekker, må bero på en tolking av planene. Reguleringsplan i strid med arealdelen bør snarest mulig oppheves eller endres gjennom en etterfølgende vedtaksprosess.
• Dersom reguleringsplan ikke oppheves, vil rettsvirkningene av reguleringsplanen gjeninntre dersom arealdelen bortfaller, oppheves, underkjennes som ugyldig eller lignende, uten å være avløst av annet nytt planvedtak som setter til side, endrer eller opphever den gamle reguleringsplanen. En eldre reguleringsplan som er opphevet gjennom reguleringsvedtak, gjeninntrer ikke i en situasjon som nevnt. Hvis det ikke er noen plan som kan gjeninntre, er arealet uten reguleringsplan.

Regional planbestemmelse
• Regional planbestemmelse overstyrer kommunal plan (både kp og rp).
• Regional plan er ikke rettlig bindende og vedtakelsen av slike planer påvirker følgelig ikke kommunal plan direkte.

Statlig planbestemmelse
• Statlig arealplan og planbestemmelser overstyrer kommunal plan (både kp og rp)

§ 1–6 Tiltak

Spørsmål: Er utfylling i vassdrag å betrakte som byggetiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven?

Svar: Utfylling i vassdrag vil ikke være å anse som et byggetiltak, men må anses som et terrenginngrep som faller innenfor tiltaksbegrepet etter plan- og bygningsloven.

Utfylling i vassdrag vil i de aller fleste tilfeller være søknadspliktig. Spørsmålet om søknadsplikt vil imidlertid måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har ansvaret for byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, slik at eventuelle nærmere spørsmål om søknadsplikten må rettes dit.

Spørsmål: Kreves det dispensasjon fra formålet landbruk, natur og friluftsliv (LNF) i kommuneplanens arealdel, selv om det ikke er gitt særlige bestemmelser knyttet til vassdrag i kommuneplan.

Svar: Spørsmålet om en utfylling i vassdrag er i strid med plan for området må vurderes konkret. Dersom det er i strid med arealformålet i planen, vil tiltaket kreve dispensasjon. Det samme gjelder dersom tiltaket er i strid med bestemmelser i planen eller hensynssoner.

Terrenginngrep i form av utfylling til annet enn landbruksformål vil vanligvis være i strid med LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Dette gjelder der vassdraget inngår i LNF-formålet. Det kan også gjelde der vassdraget ikke inngår i formålet, men landarealet inntil vassdraget er LNF-område og utfyllingen berører og tar utgangspunkt i landarealet.

Etter § 11-11 nr. 5 i pbl kan kommunen i kommuneplanens arealdel gi følgende bestemmelser til formålene etter § 11-7 nr. 5 og 6 (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift og formålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone): ”at det for område inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.”

Det er bare de bygge- og anleggstiltak som er bestemt angitt som er forbudt. Terrenginngrep (som for eksempel utfylling) vil ikke være å anse som byggetiltak, og det må klart framgå dersom et slikt forbud skal ramme terrenginngrep. Der kommunen ønsker å forhindre utfylling innenfor et LNF(R)-område som ikke er i strid med dette arealformålet, må det klart framgå av bestemmelsen til planen at den omfatter terrenginngrep eller utfylling. Det er nytt i loven av 2008 at det også kan gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon.

Dersom kommunen ikke har hjemmel til å avslå en søknad om tillatelse til utfylling, og ønsker å forhindre tiltaket, vil kommunen kunne nedlegge midlertidig forbud mot tiltaket etter plan- og bygningsloven § 13-1. Deretter kan kommunen endre kommuneplanens arealdel, enten endre formålet eller presisere bestemmelsene.

Spørsmål: Er det parallell søknadsplikt etter annet lovverk, slik som vannressursloven?

Svar: Utfyllingen kan også være i strid med andre lover, for eksempel § 11 vannressursloven om kantvegetasjon. Loven pålegger grunneiere og tiltakshavere å opprettholde kantvegetasjonen. Hvis den fjernes i strid med § 11, kan det gis pålegg om retting i form av reetablering etter § 59 i vannressursloven. Fylkesmannen som vassdragsmyndighet kan frita fra kravet. Fritak etter § 11 er nødvendig selv om kommunen har gitt tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven.

(Vannressursloven hører under Olje- og energidepartementet, og eventuelle ytterligere spørsmål om denne loven må rettes dit.

§ 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag

NYTT Spørsmål (§ 1-8 tredje ledd): Kommunen skal planlegge et industriområde med et kaianlegg og en heisekran i sjøkanten. Det følger av pbl. § 1-8 tredje ledd at vi da må tegne inn en byggegrense mot sjøen. Er det greit å la byggegrensen være lik formålsgrensen, dvs. at byggegrensen følger sjøkanten? Må vi tegne inn en byggegrense dersom vi viser tiltaket på plankartet?

Svar:Utgangspunktet i strandsonen langs sjøen er at andre tiltak enn fasadeendring er forbudt å sette i verk nærmere enn 100 meter fra strandlinjen, jf. pbl § 1-8 andre ledd. Dette generelle forbudet kan fravikes ved å fastsette en annen byggegrense i kommuneplanen eller reguleringsplanen, jf. § 1-8 tredje ledd. Bestemmelsen om byggegrense gjelder selv om tiltakene er tegnet inn på plankartet. Det ikke noe i veien for å ha byggegrense som er lik formålsgrensen. 

NYTT Spørsmål (§ 1-8 tredje ledd): Gjelder kravet om byggegrense fastsatt i § 1-8 tredje ledd også i de tilfeller det fremkommer klart av kommuneplan eller reguleringsplan at området er avsatt til småbåthavn eller liknende?

Svar: Ordlyden i § 1-8 tredje ledd forutsetter at forbudet mot tiltak innenfor hundremetersbeltet langs sjøen gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Bestemmelsen om byggegrense gjelder også for områder avsatt til småbåthavn. Her må plasseringen av brygge og lignende framgå av planen. For annen bebyggelse må avstand fra sjøen angis med byggegrense, som enten vises på kartet eller framgår av planbestemmelsene.

NYTT Spørsmål (§ 1-8 femte ledd): Innebærer endringen i plan- og bygningsloven § 1-8 med virkning fra 1.1.2015 i pbl. § 1-8 femte ledd noen realitetsendringer i tolkingen av bestemmelsen? Det framgår nå av siste ledd at kommunen skal vurdere å fastsette en eventuell byggeforbudsgrense på inntil 100 meter langs vassdrag for nærmere angitte tiltak.

Svar: Det har ikke vært noen ambisjon å liberalisere, men klargjøre hva som er meningen med bestemmelsen. Departementet har sett eksempler på misforståelser. Kommunen skal altså vurdere særskilt ut fra situasjonen på det aktuelle stedet om det skal fastsettes et byggeforbud. Slikt forbud skal gjennomføres der det er behov for å ivareta viktige natur-, kulturmiljø-, landskaps- og friluftsinteresser. Vi viser for øvrig til rundskriv H-2/15 side 7, og Prop. 121 L (2013-2014) side 13.

§ 1-8 Forholdet mellom reguleringsplan etter 1985-loven og ny kommuneplan

Spørsmål: En eiendom er i reguleringsplan vedtatt etter plan- og bygningsloven av 1985 regulert til boligformål. I denne planen er det dermed gjort unntak fra lovens byggeforbud i strandsonen. Kommunen har nå vedtatt ny kommuneplan etter ny plan- og bygningslov av 2008. Eiendommen er også i denne avsatt til boligformål, men uten byggegrense mot sjø og uten bestemmelser om tiltak i strandsonen. Gjelder fortsatt reguleringsplanens unntak fra forbudet mot byggetiltak i strandsonen?

Svar: Byggeforbudet i plan- og bygningsloven av 2008 § 1-8 andre ledd gjelder dersom ikke annen byggegrense er vedtatt i arealplan, se pbl § 1-8 tredje ledd. Når det i kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 2008 ikke er fastsatt byggegrense, vil lovens byggeforbud i strandsonen gjelde. Etter plan- og bygningsloven av 2008 må byggegrense vedtas i arealplanen for at lovens byggeforbud i 100-metersbeltet ikke skal gjelde. Dette er en endring fra rettssituasjonen i plan- og bygningsloven av 1985. I denne situasjonen vil ny kommuneplan gå foran eldre reguleringsplan, se pbl § 1-5 andre ledd.

Spørsmål (§ 1-8 (jf 11-7 og 12-5) (Dispensasjon fra arealformål og § 1-8): Det søkes om et tiltak som er i strid med formålet i en reguleringsplan fra 1990 som fortsatt gjelder. Det er derfor nødvendig å evt. dispensere fra formålet. Må det også dispenseres fra byggeforbudet i § 1-8, jf. at byggeforbudet i 100 metersbeltet ikke gjaldt for områder innenfor reguleringsplan etter 1985-loven.

Svar:Hvis reguleringsplanen fra 1990 gjelder, og hvis den legger ut areal til byggeområde i strandsonen, så kan den planen gjennomføres inntil det har vært kommuneplanrevisjon eller det er vedtatt ny reguleringsplan. Reguleringsplan etter pbl 1985 satte byggeforbudet etter § 17-2 ut av kraft, og planen fortsetter å gjelde etter overgangsbestemmelsen. Den kan da gjennomføres, ev. også ved dispensasjon, inntil det er vedtatt ny plan etter ny pbl. Dermed skulle det ikke være grunnlag for å kreve dispensasjonsbehandling etter § 1-8 i ny.

Spørsmål: (Forholdet mellom områder båndlagt etter andre lover og byggeforbudet) Et tiltak rammes ikke av verneforskrift, det sies derfor ja fra vernemyndigheten. Men tiltaket ligger i 100-metersbeltet mot sjø og omfattes av byggeforbudet. Må det da ev. også gis dispensasjon på vanlig måte fra byggeforbudet før tiltaket kan tillates? Og ev underliggende planformål, som vel oftest er LNF?

Svar: Ja. Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven er likestilte lover. Selv om et bygge- og anleggstiltak er ok etter verneforskriften må kommunen behandle det etter plan- og bygningsloven og herunder vurdere om det er i strid med plan eller andre bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Spørsmål: Omfatter overgangsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 34-2 åttende ledd som gjelder midlertidig utsettelse av iverksetting av byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen for landbruksbygninger og anlegg også bygninger som har vært ansett som stedbunden næring i tilknytning til fiske?

Svar:Meningen har vært å opprettholde likestillingen av slike nødvendige bygninger for primærnæring med landbruk, dvs at slike naust/sjøbuer faller inn under samme overgangsregel og formelle regime enten fisket er del av kombinasjonsbruk eller er egen primærnæring. Noen steder kan det også være ett element i kombinasjon av fiske og annen utmarksnæring/-høsting.

Spørsmål: Hvordan gjelder byggeforbudsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 1-8 i forhold til elver og innsjøer?

Svar: Byggeforbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 gjelder langs sjøen, men det sies samtidig at det også i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, landskap, friluftsliv og andre allmenne interesser. I paragrafens siste ledd sies: ” For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.” Dvs. at kommunene i sine planer skal vurdere behovet for bygge(forbuds)grenser langs sine vassdrag, og fastsette slike i kommunale arealplaner. Vassdrag er definert i vannressursloven, men det er klart at vann/sjøer også inngår i vassdragsbegrepet.

Spørsmål: Hvordan angis byggegrense mot sjøen på en gyldig måte for at forbudet i 100-metersbeltet ikke skal gjelde i forhold til utvidelse og eventuell fortetting i områder med eksisternde bebyggelse? 

Svar: Kravet er at planen angir entydig hvilken type bebyggelse, hvor mye bebyggelse og i alle tilfelle hvor og i hvilken avstand den kan/skal plasseres i forhold til strandlinjen. Slik angivelse må gjøres gjennom planbestemmelser, og kartsymboler, linjer mv som angitt i tegnereglene – i tillegg til selve arealformålet. Hvis planen ikke angir bygningsplasseringen entydig må den tas opp til behandling/endring og det må legges inn linjer/bestemmelser som angir bygningsplassering - hvis ikke 100-metersreglene skal gjelde. (Dette forutsatt at dette ikke er en plan etter gammel lov.)

Spørsmål: Hvor langt gjelder byggeforbudet i § 1-8?

Svar: Byggeforbudet i 1-8 gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Etter at overgangsperioden på fire år fra 1. juli 2009 er utløpt, gjelder forbudet også driftsbygninger i primærnæringen. Under henvisning til overgangsbestemmelsen i § 34-2 fjerde ledd har departementet lagt til grunn at byggeforbudet ikke gjelder der hele eller deler av forbudssonen er lagt ut til byggeområde i plan som er vedtatt etter pbl 1985. Ved behandling og vedtak av planer etter pbl 2008 som omfatter forbudssonen, må det alltid tas konkret stilling til spørsmålet om bebyggelse skal tillates nærmere sjøen enn 100 meter. Hvis dette ikke er gjort vil forbudet gjelde.

Spørsmål: Må det settes byggegrense i områder med vedtatte reguleringsplaner ved rullering av kommuneplanens arealdel?

Svar: I kommuneplanens arealdel må kommunen ta et bevisst standpunkt til spørsmålet om byggegrense. Der kommunen ikke fastsetter en egen grense, vil grensen være 100 meter. Der kommunen fastsetter en annen grense, vil denne gjelde foran grense i eldre reguleringsplaner. Der kommunen utrykkelig vedtar at tidligere reguleringsplaner skal gjelde ved å bruke hensynssone f i § 11-8, eller vedtar dette på annen entydig måte, vil den grensen som framgår av disse planene gjelde. Kommunen bør i tilfelle gjennomgå disse planene med sikte på miljørevisjon før slikt vedtak treffes.

Spørsmål: (til § 1-8 tredje ledd) Må det settes byggegrense i eksisterende byggeområder i kommuneplanen?

Svar: Ved rullering av kommuneplanen fattes det nytt planvedtak. Hvis det fortsatt skal være åpning for å bygge i 100-metersbeltet, må det legges inn en byggegrense. Det gjelder også for de byggeområdene som er en videreføring av eksisterende byggeområder. Inntil kommuneplanen blir rullert gjelder planen slik den er vedtatt er pbl 1985.

Spørsmål: (til § 1-8 tredje ledd og 11-7 nr. 6)

Gjelder krav om byggegrense for bygninger (som for eksempel naust) innenfor hovedformål nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf. § 11-7 nr. 6? Kan man innføre byggegrense ved bruk av bestemmelse?

Svar: Kravet om angivelse av byggegrense etter pbl § 1-8 tredje ledd gjelder uansett hvilket arealformål som gjelder i strandsonen. Med andre ord, selv om det åpnes for byggetiltak i strandsonen og det ikke går klart fram av planen hvor bygninger eller anlegg skal plasseres i planområdet, gjelder forbudet i 100-meterssonen.

Byggegrense i strandsonen kan innføres ved bruk av egen kode for slik byggegrense i SOSI (kode 1111) eller ved bruk av planbestemmelse som stedfestes ved bruk av KpBestemmelsesOmråde eller RpBestemmelsesOmråde (SOSI).

Spørsmål: (til § 1-8 siste ledd og § 12-7 nr. 1) Hvilke krav gjelder til stedfesting av byggetiltak i områder langs vassdrag, jf. pbl § 1-8 siste ledd?

Svar: I og langs vassdrag vil det være viktig at lokaliseringen av byggetiltak (f.eks. brygge) angis direkte i kartet. Dette kan ivaretas ved bruk av bestemmelse etter pbl § 12-7 nr. 1 og som stedfestes ved bruk av KpBestemmelsesOmråde eller RpBestemmelsesOmråde (SOSI).

Spørsmål: Gjelder bestemmelsen i § 1-8 tredje ledd om byggegrense også for planer som er vedtatt etter pbl. 85.

Svar: Etter § 34-2 fjerde ledd i pbl.2008 fremgår det at gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet eller erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Vi har derfor i vår veiledning lagt til grunn at § 1-8 tredje ledd bare virker framover i forhold til nye planer og planendringer.

Spørsmål: Gjelder byggeforbudet i § 1-8 også bruksendring? I tilfelle ja gjelder dette også vassdrag.

Svar: Her må det skilles mellom bruksendringer i 100metersbeltet langs sjøen og forbud mot bestemte angitt bygge- og anleggstiltak som innføres langs vassdrag med hjemmel i § 11-11 nr.5. Rettsvirkningen av byggeforbudet langs sjøen fremgår av § 1-8 som viser til at andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadendring kan ikke settes i verk. § 1-6 første ledd viser til § 20-1 første ledd bokstav a-m i ny byggesaksdel. Bokstav d gjelder bruksendring. Det er derfor klart at bruksendring rammes av forbudet i § 1-8. Det samme vil gjelde i overgangsperioden før ny byggesaksdel trer i kraft fordi det av § 2 i samvirkeforskriften fremgår at § 1-6 første ledd også skal vise til § 93 i pbl.85 som rammer bruksendring.

Når de gjelder vassdrag har ikke loven noe automatisk byggeforbud, men det kan innføres forbud mot bestemte angitte bygge og anleggstiltak etter § 11-11. Om et slikt forbud vil ramme bruksendring må bero på innholdet i den bestemmelse som innføres. Vanligvis vil ikke dette komme på spissen fordi det vil ligge et arealformål på området i tillegg til bestemmelsen om byggeforbud. Bruksendring i strid med arealformålet vil jo uansett være forbudt uten dispensasjon.

Spørsmål: Gjelder kravet om byggegrense fastsatt i § 1-8 tredje ledd også i de tilfeller det fremkommer klart av kommuneplan eller reguleringsplan at området er avsatt til småbåthavn eller liknende?

Svar: Ordlyden i § 1-8 tredje ledd forutsetter at forbudet mot tiltak innenfor hundremetersbeltet langs sjøen gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Det er viktig å være oppmerksom på at bestemmelsen kun gjelder planer som blir vedtatt etter bestemmelsene i PBL 2008 - og ikke for eksisterende planer.Bestemmelsen om byggegrense gjelder også for områder avsatt til småbåthavn. Her må plasseringen av brygge og lignende framgå av planen. For annen bebyggelse må avstand fra sjøen angis med byggegrense, som enten vises på kartet eller framgår av planbestemmelsene.

Spørsmål: Fradeling av festetomt i 100 meters beltet. Etter pbl. § 1-8 gjelder ikke forbudet mot fradelinger i 100 meters beltet innløsning av festetomter. Spørsmålet er hvorvidt dette unntaket også gjelder svært store festetomter som ble opprettet før delingsloven trådte i kraft. Vi har saker til behandling der man må anta at fradelingen kommer i konflikt med LNF formålet etter departementets uttalelse i 2004 (200303317 - 080104). Men blir det på samme måte dispensasjon etter pbl § 1-8?

Svar: Dersom man innløser tomten etter tomtefesteloven, vil man også komme inn under unntaket i § 1-8. Plan- og bygningsloven § 1-8 har ikke kriterier for størrelse på festetomt. De nærmere kriterier for når man har krav på innløsning fremgår av tomtefesteloven. Dersom man søker og får innvilget innløsning, vil kommunen ikke kunne avslå en delingssøknad etter plan- og bygningsloven. Dette fremgår av brev fra Justisdepartementets lovavdeling av 19.6.2007. Det blir derfor ikke spørsmål om dispensasjon fra LNF- formålet eller vurdering av uendret bruk, ettersom søker har krav på tillatelse. Kommunen kan i følge lovavdelingen likevel stille visse krav til tomteutformingen, så lenge kravene er saklige og ikke så tyngende at de reelt stenger for innløsning eller innebærer at gjennomføringen blir vesentlig vanskeliggjort. Se også Planjuss 2007 

Spørsmål: Dette gjelder fradeling av en bebygd tomt i 100 meters beltet, men der fradelingen ikke kommer i konflikt med LNF-formålet ut fra tomtens størrelse/arronder mv. Men i dette tilfellet er hytten ikke bortfestet, men en lovlig registrert hytte av eldre dato. Vil fradeling til uendret bruk bli rammet av fradelingsforbudet i § 1-8 når saken ikke gjelder innløsning av festetomt?

Svar: Byggeforbudet i 100-metersbeltet etter pbl. 85 § 17-2 gjaldt bare for fradeling av ubebygd tomt, slik at spørsmålet om fradeling av bebygd tomt til uendret bruk ikke var aktuelt. Spørsmålet om fradeling til uendret bruk gjaldt bare for fradeling i LNF-områdene. Ny lov § 1-8 har et generelt fradelingsforbud i strandsonen, også for bebygd tomt. Departementet legger til grunn at læren om ”uendret bruk” gjelder både for fradelingen etter § 1-8 og for fradeling i LNF- områder, slik at det ikke er nødvendig med dispensasjon fra bestemmelsen så lenge kriteriene for ”uendret bruk” er oppfylt.

§ 1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage
Spørsmål: Har Miljøverndepartementet delegert klagekompetansen etter § 1-9 til fylkesmennene og i tilfelle hvor finner jeg delegasjonsvedtaket?

Svar: Ja, det framgår av rundskriv T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven, side 8: "Klageinstans: Det er departementet som er klageinstans etter plan- og bygningsloven. Denne myndigheten er delegert fra departementet til fylkesmannen."

Spørsmål: En ny reguleringsplan følger opp en tidligere vedtatt arealdel av kommuneplan. Innsigelse til reguleringsplanen kan være avskåret på et visst saksområde, fordi spørsmålet allerede er avgjort i behandling av innsigelse til arealdelen, eller vedkommende statlige organ har unnlatt å avgi innsigelse under behandlingen av arealdelen. Spørsmålet er om dette organ fortsatt har i behold klageadgangen på det reguleringsvedtak kommunestyret måtte treffe, innenfor det samme saksområde.

Svar: Det fremgår av § 1-9 tredje ledd at klageretten til berørte organer ikke gjelder i plansaker der myndigheten er gitt anledning til å fremme innsigelse.

Spørsmål: En person med rettslig klageinteresse avgir klage på vedtak om reguleringsplan, bebyggelsesplan eller byggesøknad, om forhold som allerede er avgjort ved tidligere behandling av innsigelse eller klage. I henhold til lovendringen er vedkommende avskåret fra å klage. Men man kan jo ikke nekte noen å sende inn en klage, og vedkommende har vel krav på et svar fra kommunen?

Svar: Kommunen må behandle enhver klage. Er det formelt ikke grunnlag for å ta klagen opp til behandling skal den avvises. Avvisningsvedtak kan påklages. Dette følger av forvaltningsloven.