Kapittel 11. Kommuneplan

§ 11-1. Kommuneplan
Spørsmål: Det er i utgangspunktet ikke anledning til å kombinere hovedformål. Kan det allikevel åpnes for dette gjennom forskrift?

Svar: Ifølge § 11-1 siste ledd fremgår det at Kongen kan gi forskrift om underformål av arealformål. Det er altså ikke hjemmel til å gi forskrift om kombinasjon av hovedformål.

§ 11-5. Kommuneplanens arealdel
Spørsmål: 1. Må alt areal i kommunen væfre dekket av et arealformål i kommuneplanens arealdel? 2. Hvis nei på spørsmål 1: Finnes det noe dokumentasjon, skriv el. hvor dette står beskrevet eksplisitt?

Svar: Det følger at pbl § 11-5 at alt areal i kommunen skal dekkes med arealformål i kommuneplanen. Det er to unntak fra denne regelen. Det ene er der det forligger innsigelse til plan og det andre er der reguleringsplan skal videreføres uendret. Dette følger av den nasjonale produktspesifikasjonen for arealplan del 1 kap. 1.5.1 og 1.5.2. Område med innsigelse kan tegnes med hvitt. Område som omfatter reguleringsplan som skal videreføres uendret kan tegnes hvitt men med hensynssone over. Det er heller ikke et krav at alt sjøareal i kommunen skal inngå i planen dersom det ikke er behov for å avklare arealbrukskonflikter.

Spørsmål: Omfatter kravet i § 11-5 om at kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen også kommunens sjøarealer?

Svar: Nei, det er ikke noe krav om at kommuneplanens arealdel skal omfatte hele kommunens sjøareal.

§ 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel

NYTT Spørsmål: Kan naust i et LNF-område benyttes til overnatting uten å komme i strid med arealformålet?

Svar: Naust er først og fremst et bygg som skal benyttes til lagring, men det kan også brukes til bading, grilling, soling og sosiale aktiviteter i strandsonen. Enkeltvise og sporadiske overnattinger er neppe ulovlig. Det vil imidlertid ikke være lovlig bruk hvis naustet blir benyttet til permanent overnatting nærmest på lik linje med fritidsbolig. Utgangspunktet er følgelig at naust ikke skal være innredet med sikte på overnatting og opphold, dvs. at naust ikke kan være innredet for varig beboelse. Etablering av kjøkken og overnattingsfunksjoner (soverom), er derfor ulovlig i et naust og krever søknad om bruksendring.

Enkeltvise overnattinger kan neppe betraktes som beboelse. Akkurat hvor grensen går for når bruken av et naust må anses som beboelse, vil bero på en skjønnsmessig vurdering hvor antall overnattinger, beboelsens varighet og omstendighetene rundt bruken kan bli vektlagt.

Spørsmål: Hvordan skal eksisterende hyttetomter til spredt utbygging angis på kommuneplankartet.

Svar: Når det gjelder kartfremstilling i kommuneplan av slike tomter er det ikke hensiktsmessig å vise disse i kartet på dette plannivået. Det er heller ikke hensiktsmessig å lage egne kartutsnitt for hver enkelt tomt. Det er tilstrekkelig at slike tomter angis i planen med bestemmelse og stedfesting med de angitte gnr/ bnr. Disse kan angis i tegnforklaringen eller en egen liste som knyttes til og utdyper tegnforklaringen som et vedlegg. Hvis ønskelig kan listen også suppleres med et illustrasjonskart som viser hvor tomtene ligger.

Spørsmål: Hvordan skal ”studentboliger” framstilles i planer?

Svar: Studentboliger er ikke eget arealformål i plan- og bygningsloven. Heller ikke ”eldreboliger” eller ”flyktningeboliger” kan angis eller fastlegges som egne planformål eller bindes opp gjennom planbestemmelser på en måte som innebærer at rettsvirkningene av planen bare tillater en særskilt gruppe eller krets av beboere å være beboere. Dette følger bl.a. av lovens formål og saklige virkeområde som gir hjemmel for å regulere arealbruk og bebyggelse. Det betyr at regulering av drift, virksomhet og personkrets/brukere, eierforhold/hvem som konkret skal være eiere og lignende må styres etter annet rettsgrunnlag. Det kan i tilfelle være avtaler, konsesjoner, bevillinger og tilsvarende.

Spørsmål: Hvordan skal skitrekk med tilhørende anlegg angis i plan? Det samme gjelder for øvrig motorcrossanlegg, ridebane og skytebane.

Svar: Skitrekk kan angis på flere måter, enten under formålet fritids- og turistmål med KpSamferdelLinje 1143, skitrekk, eller som formål idrettsanlegg. Det første høres mest naturlig her.

Spørsmål: Hvordan skal motorcrossanlegg, ridebane og skytebane angis i plan?

Svar: Motorcrossanlegg: kombinerte bebyggelse og anleggsformål med påtegning. Skytebane og ridebane kan legges under formålet idrettsanlegg med påtegning (vil vel antakelig også trenge hensynssone fare til skytebanen.)

Spørsmål: Hvordan skal vindkraftanlegg angis i planen?

Svar: Dersom kommunen ønsker å avsette områder til vindkraftutbygging eller innarbeide konsesjonsgitte vindkraftprosjekter i kommuneplanens arealdel, skal anleggene vises som område for bebyggelse og anlegg (område for vindkraftanlegg). Det er ikke lenger krav til regulering av anlegg for elektrisk energi. Det betyr at slike prosjekt normalt kun avklares gjennom konsesjonsbehandling etter energiloven.

Det vises for øvrig til T-1458 Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.

Spørsmål: Hvordan skal småkraftanlegg angis i planen?

Svar: Mikro- og minikraftverk (mindre enn 1 MW installert effekt) faller innenfor LNF(R)-formålet hvis anlegget i det vesentlige forsyner garden med egen energi.

Mikro- og minikraftverk faller utenfor LNF(R)-formålet hvis anlegget i vesentlig grad produserer energi for videresalg. Det vises ellers til Retningslinjer for små vannkraftverk.

Spørsmål: Plandelen i PBL85 definerte “Offentlige trafikkområder” som eget hovedformål i reguleringsplaner. Ny PBL angir hovedformålet “Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur” som omfatter både offentlige og private samferdselsanlegg. Hvordan skal eierform angis i planen? 

Svar: Det skal framgå av plankartet om området er offentlig. I tillegg skal det etter plan- og bygningsloven § 11-10 nr. 3 framgå av bestemmelse at det offentlige skal erverve eiendoms- eller bruksrett til området. De ulike betegnelser; Offentlig formål/felles formål/privat er som etter plan- og bygningsloven av 1985. Det er nå bestemmelse etter § 11-10 nr. 3 og § 12-7 nr. 14 som brukes for å angi om det skal være offentlig formål eller fellesareal. Noen formål har et naturlig offentlig utgangspunkt; Grav- og urnelunder, samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og forsvaret. Slike arealer skal angis med ”o” når det skal være offentlig formål. Se også pkt. 1.5.5 i produktspesifikasjonen del 1 for plankart.

Spørsmål: Hva er riktig arealformål for glattkjøringsbane i kommuneplanens arealdel?

Svar:Anbefalt arealformål for glattkjøringsbane er å bruke Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (med sosi kode 1500).

Spørsmål: Er underformålene uttømmende? (Jfr. tidligere lov § 20-4 nr 5 der underformålene til bruk og vern av vassdrag ikke var uttømmende angitt, jfr. ”herunder”.) Tidligere var skjellsanduttak benyttet som underformål, men dette er vel ikke mulig nå?
Må man nå bruke formålet råstoffutvinning i § 11-7 nr. 1?

Svar: Underformålene under dette formålet er uttømmende angitt i ny lov, jfr. også tegnereglene som viser hvilke underformål som kan benyttes. Her er ikke skjellsanduttak med. Det er imidlertid mulig å bruke det generelle formålet ”bruk og vern av sjø og vassdrag ” uten underformål, og spesifisere bruken nærmere gjennom bestemmelser. Bestemmelser etter § 11-11 nr. 3 kan gis om ”bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn”, og dette gir muligheter for å styre skjellsanduttak. Det kan også være en mulighet å benytte formålet råstoffutvinning etter § 11-7 nr. 1, dersom det anses mer hensiktsmessig.

Spørsmål: Kan det lovlig gis bestemmelser til kommuneplanens arealdel om at fradelte eiendommer, av karttekniske grunner, i arealplanen skal tolkes i tråd med det formålet de er godkjent for i forbindelse med fradelingen? Bakgrunnen for spørsmålet er omtalen i veilederen til kart- og planforskriften § 9: I noen tilfeller vil det være nødvendig å utarbeide et mer nøyaktig og detaljert kartgrunnlag, jf. § 6. Det kan også være aktuelt å utelate uvesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi plankartet bedre lesbarhet. Det er viktig at basiskartets nøyaktighet og oppdatering står i forhold pl plantype og planformål.

Svar: Det legges til grunn at spørsmålet gjelder hvilke krav som gjelder for å angi lokalisering av spredt bebyggelse i områder som er lagt ut til slik bebyggelse etter § 11-7 nr. 5 underformål b). Av § 11-11 nr. 2 går det fram at det kan gis bestemmelse som åpner for slik bebyggelse når formål, omfang og lokalisering er angitt i arealplanen. Når det gjelder kravet om lokalisering må angivelsen være så presis at både kommunestyret, fylkeskommunen og statlige myndigheter kan ta stilling til om den foreslåtte arealbruk er i samsvar med kommunale og viktig nasjonale og regionale hensyn. Dette kan gjøres på forskjellig måter. Hvis det ikke er hensiktsmessig å fremstille lokaliseringen på plankartet, har departementet akseptert at det blir angitt gårds og bruksnummer på de tomtene som kan bebygges i tillegg må det selvsagt fremgå hvilket formål bebyggelsen skal ha. En generell bestemmelse om at alle tidligere fradelte tomter skal kunne bebygges for det formål den er fradelt til oppfyller etter vår oppfatning ikke lovens krav til angivelse av lokalisering. Det må foretas en mer konkret vurdering i planen av om hvor mange av de fradelte tomtene skal åpnes for utbygging av planperioden og lokaliseringen av disse. Vi minner om det at en tomt er fradelt til et angitt formål ikke innebærer noe forhåndssamtykke til å bygge på tomten.

Spørsmål: Er det anledning til å knytte opp en bestemmelse om spredt utbygging i LNFR-område til pbl § § 11-11 nr. 2 uten å vise arealet som område for spredt utbygging etter § 11-7 nr. 5b?

Svar: Dersom eksisterende bebyggelse skal bli stående i tilfelle brann e.a. som krever gjenoppbygging, må arealet legges ut som LNFR spredt utbygging i plankartet, jf. pbl § 11-7 annet ledd nr. 5 b. Det må da i bestemmelse presiseres at det med spredt utbygging kun menes eksisterende bebyggelse. Man kan altså ikke innføre spredt bebyggelse kun gjennom bestemmelse.

Spørsmål: Hvilket arealformål skal velges for å vise felleshytter som kystledhytter og leirsted.

Svar: Ny plan- og bygningslov gir ikke hjemmel for å fastsette eierskap eller begrensninger i adgangen til overdragelse av eiendom (annet enn i fornyelsesområder). Videre er den generelle linjen i ny pbl at det ikke skal være en altfor vid adgang til detaljering av arealbruken i kommuneplanens arealdel gjennom underformål.

”Fritids- og turistbebyggelse ” vil være det mfest nærliggende arealformålet for bygninger til den typen bruk forespørselen gjelder. For å ha god kontroll med disponeringen av disse eiendommene/bygningene er det mest nærliggende å nytte hjemmelen i pbl § 11-9 nr. 1 til å kreve reguleringsplan før gjennomføring av tiltak som nevnt i § 1-6 (for eks. for byggearbeider, fradeling bruksendring osv.). En vil da være sikret ny planvurdering og ev. anledning til offentlig ”inngripen” før det skjer endring av eiendommer, bygninger m.v.

Hvis kommunen har behov å nytte underformålene for reguleringsplan for å få den nødvendige styring må planframstillingen og planbehandlingen - for de aktuelle eiendommene – følge bestemmelsene i lovens kapittel 12 om reguleringsplan, jf. pbl § 12-1, 5. ledd som gir grunnlag for å behandle spesielle delområder på en slik måte.

Spørsmål: Hvordan skal man ivareta hensynet til overordnet planlegging på kommuneplannivå når områdene som påvirkes mest av omkringliggende arealer blir vist som hvitt i kommuneplankartet pga. en foreliggende regulering?

Svar: Dette er først og fremst en kartteknisk utfordring. Hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (§11-8 bokstav f) vil dekke det angjeldende området i arealdelen. I følge nasjonal spesifikasjon, skal området vises hvitt med horisontale striper, og med angivelse av ev. arealplan-ID som påskrift på kartet. En mulig løsning for å forklare planlagt bruk er å lage et ikke juridisk bindende illustrasjonskart. Ved digital visning kan en ha lenke til aktuelle reguleringsplaner og på den måten få fram den aktuelle arealbruken til reguleringsplanene i området.

Spørsmål: Noen kommuner benytter ”byggesirkler” for å markere bygninger i LNF-områder (fritids- og boligbebyggelse). Er dette et prinsipp som er å anbefale? Er det for detaljert når alle bygninger merkes slik? Er dette benyttet i andre fylker? Har departementet erfaringer med dette?

Svar: Byggesirkel kan benyttes for å synliggjør plassering om man finner det hensiktsmessig. Man må da anvende byggegrense (nr. 1211 i SOSI/ tegnereglene) og utforme som en sirkel. Byggegrense er en juridisk linje. Fordelen med sirkel er at man kan tilpasse plasseringen etter terrenget og forholdene på stedet, innenfor sirkelen. I bestemmelse kan det angis at det gjelder krav om reguleringsplan etter § 11-9 nr. 1 for slik utbygging.

Spørsmål: § 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg, underformål ”andre typer anlegg”: Kan en bruke bokstaver på plankartet og i tegnforklaringen for å vise hvilken type anlegg man mener?

Svar: Det er adgang til å gi påskrift på kartet som tillegginformasjon. I nasjonal produktspesifikasjon for tegneregler står følgende om påskrift:

”I plankapitlet i sosi er det lagt inn mulighet for å velge ulike typer påskrift. Dette er nyttig hvis det er behov for å vise ulike tekstelementer i ulike sammenhenger. Med tegneregler kan man velge hvilke av de ulike tekstelementene som skal tegnes ut. Dette gir også større utfordringer med hensyn på lesbarheten av plankartet.
Det er ikke hensiktsmessig å bruke all gitt tekst i planen. Man må vurdere behovet for hvilken informasjon som skal benyttes i de enkelte tilfellene. Man bør begrense påskrift  i plankartet for å lette tolkning og lesbarhet.”

Spørsmål: Kommuneplan: Inngår sykehjem og omsorgsboliger, private/offentlige, i arealformål boliger, eller må vi bruke bebyggelse og anlegg generelt?

Svar: Sykehjem, skoler barnhager og lignende går inn under underformål offentlig eller privat tjenesteyting i arealformålet bebyggelse og anlegg, jf. § 11-7 nr.1. Områder for slik bebyggelse skal altså i kommuneplan vises som områder for offentlig eller privat tjenesteyting med kode 1160. I tillegg skal det i bestemmelse til arealformålet etter § 11-10 nr. 3 angis hvilke arealer som skal være til offentlige formål.  Ytterligere spesifisering av arealbruken må i tilfelle gjøres i reguleringsplan hvor kodene 1161 barnehage, 1162 undervisning og 1163 institusjon kan benyttes. Omsorgsbolig, boliger med service går inn under kode 1163 institusjon, jf. merknader til vedlegg I i kart og planforskriften.

Spørsmål: Hvordan skal lysløype vises i kommuneplan?

Svar: Skiløypetrase er eget arealformål (kode 1420) i reguleringsplan, men vi har ikke noe tilsvarende for kommuneplan. Skiløype kan i kommuneplanens arealdel tegnes inn som informasjonslinje. En kan også stille krav om at anlegg av nye skiløypetraseer krever reguleringsplan, jf. pbl § 11-9 nr. 1. 

Spørsmål: Hvordan vises naust i kommuneplanen?

Svar: Naust er uthus for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskeredskap. Der det i kommuneplan er tenkt å åpne for spredt naustutbygging, kan dette i plan fremstilles på følgende måte med hjemmel i § § 11-11 nr. 2:
 
Kommunen kan ved bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6 angi at det er adgang til spredt utbygging av naust og gjennom SOSI koden KpBestemmelsesOmråde stedfeste plasseringen i plankartet. Det kan eventuelt også gis påskrift for eksempel ”N” eller ”naust”.

Dersom kommunen unntaksvis skulle ønske å legge til rette for konsentrert naustutbygging på et avgrenset område, kan dette i plan vises som eget arealformål etter § 11-7 nr.1. Man anvender da kode 1110 eller 1120 i vedlegg I til kart- og planforskriften med påskrift ”naust” i kartet. I bestemmelse skal det angis at det gjelder krav om reguleringsplan etter § 11-9 nr.1 for slik utbygging.

Naust til næringsformål styres av § § 11-11 nr. 4 og omtales ikke her.

Spørsmål: Hvordan kan massedeponi vises i kommuneplaner?

Svar: Massedeponi skal vises som byggeområde for andre anlegg, jf. § 11-7 nr.1.

Spørsmål: Hvordan bør masseuttak (pukkverk) vises?

Svar: Masseuttak vises som underformål råstoffutvinning i medhold av pbl § 11-7 nr. 1 i kommuneplan og § 12-5 nr. 1 i reguleringsplan.

Spørsmål: Hvordan viser man områder for masseuttak som ikke skal tas i bruk ved denne planrevisjonen, men en gang i fremtiden.

Svar: Området legges ut som anlegg for råstoffutvinning som det fastsettes rekkefølgekrav til med tidspunkt for når anlegget kan tas i bruk i medhold av pbl § 11-9 nr. 4. Eventuelt kan området legges ut til LNF-område og legges ut til råstoffutvinning ved en senere planrevisjon.

§ 11-8. Hensynssoner
Spørsmål: I en kommuneplan fra 2007 var et område båndlagt for fremtidig vern. Verneforskriften er ikke endelig vedtatt. Båndlegging utløp i 2011, og med hjemmel i pbl. § 11-8 tredje ledd bokstav d innvilget fylkesmannen søknad om forlengelse av båndleggingsperioden inntil verneforskriften for vernområdet blir vedtatt, maksimalt 4 år.  

Kommune har vedtatt ny kommuneplan. Området som tidligere var avsatt til planformål båndlagt for fremtidig vern, er nå markert med hensynssone båndlegging. Etter ny lov kan man ikke avsette området til planformål båndlegging, kun vise område med hensynssone. Det kan etter § 11-8 tredje ledd bokstav d ikke gis bestemmelser til denne hensynssonen. Hvilken arealbruksstyring har man av dette området nå inntil verneforskriften blir vedtatt?

Svar:Spørsmålet gjelder virkningen av hensynssone båndlegging i påvente av vern av et område som landskapsvernområde.

Når området angis som hensynssone for båndlegging i påvente av vern etter særlov (naturmangfoldloven) etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav d, er det riktig at det ikke kan gis bestemmelser til sonen. Grunnen til at det ikke kan gis bestemmelser er at selve hensynssonen har direkte juridisk bindende virkning for tiltak i området, dvs. tiltak som er i strid med det framtidige verneformålet. Denne hensynssonen tilsvarer i hovedsak arealformålet båndlegging i tidligere plan- og bygningslov. Hensynssonen er midlertidig og er bindende for arealbruken i den perioden den gjelder, og hensynssonen vil også kunne gi et sterkere vern enn det underliggende arealformålet.

Spørsmål: Kan kommunen i bestemmelser til kommuneplanens arealdel fastsette grad av utnytting for arealer som på plankartet er angitt med hensynssone f Eksisterende reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde?

Svar:Svaret er nei hvis slik bestemmelse om grad av utnytting innebærer endring av den utnytting reguleringsplanen tillater. Da må i tilfelle hensynssonen ikke brukes. Hvis hensynssonen ikke brukes vil den vanlige motstridsregelen i § 1-5 gjelde, med mindre annet angis. Ny kommuneplanbestemmelse vil da gjelde sammen med resten av reguleringsplanen.

Spørsmål: Kan man legge hensynssone d) Båndlegging på områder som i dag er båndlagt, men hvor det ikke er utarbeidet reguleringsplan eller foreligger vern etter annet lovverk, og på den måten ”begynne” på en ny 4- årsperiode med båndlegging? Hvordan kan båndleggingen forlenges?

Svar: Nei, en kan ikke ”snike seg til ” forlenget båndlegging på denne måten. Den maksimale båndleggingstiden vil være 8 år. Uansett må det søkes departementet (foreslår endret til fylkesmannen) om forlengelse etter fire år fra første båndleggingsvedtak, uavhengig av om vedtak er gjort etter gammel eller ny lov. Myndigheten til å forlenge båndleggingsperioden er delegert fra departementet til fylkesmannen i rundskriv T-6/96. Etter rundskriv T-2/09 s. 2 videreføres tidligere oppgaver og myndighet for fylkesmannen, og tidligere rundskriv gjelder så langt de passer.

Spørsmål: Når det skal være flere enn to hensynssoner innenfor et planområde, blir det nesten umulig å se hvilke hensynssoner som gjelder for området. Hvordan skal vi gå frem for å sikre at plankartet blir entydig og lett forståelig når det er flere hensynssoner som dekker det samme arealet?

Svar: Vårt råd er at du bør vise hensynssoner som dekker samme areal i separate kartutsnitt, gjerne i en mindre målestokk enn plankartet for øvrig. Du kan om nødvendig lage eget kartutsnitt for hver enkelt hensynssone. Slike kartutsnitt kalles tematisk kartutsnitt, og siden det er utsnitt av det juridiske plankartet er hensynssonen(e) like rettslig bindende som hensynssoner i det ordinære plankartet.

Kartutsnittene må legges ut til offentlig ettersyn sammen med resten av planen for å bli rettslig bindende. I den nasjonale produktspesifikasjonen for arealplan (Del 1) er kartutsnitt omtalt i kapittel 1.3.

Spørsmål: Hvor nøyaktig må farekart, f.eks. steinsprang/snøskred, være for å kunne brukes i plan? Kan sektormyndighet kreve at slike farer innarbeides som hensynssoner?

Svar: Farekartene har flere funksjoner i en planprosess. Det ene er vurderingen av hva slag arealbruk som skal tillates i et planområde. Da er farekartene et temakart som grunnlag for forslaget til plan og inngår ikke i planen (men kan omtales i planbeskrivelsen). Når planutkastet foreligger, kan faresonene innarbeides i plankartet som hensynssoner for de områdene hvor det er aktuelt å sette i verk byggetiltak og fastsette nødvendige vilkår for hva slags tiltak som kan godkjennes. Hvordan hensynssonen skal avgrenses, bør vurderes konkret i forhold til situasjonen på stedet (topografi, størrelsen på fareområdet, sammenhengen stil annen bebyggelse osv.) Det vil være i strid med pbl å legge ut byggeområder i rasutsatte områder og det kan oppstå erstatningsansvar for kommunen om den gjør det. Dersom nøyaktigheten på grunnlagsdataene om rasfare er for dårlige, må man hente sikrere informasjon før man legger sonen inn kartet. Men, dette er altså kun nødvendig der en slik sone kommer i konflikt med utbyggingen.

Myndighet som kan fremme innsigelse til plan kan ikke kreve at det blir lagt inn hensynssone i kartet eller fremme innsigelse fordi dette ikke er blitt gjort. Det de derimot kan kreve er for eksempel at fareområder blir ivaretatt i planen. Dersom det ikke skjer, kan de fremme innsigelse. De kan følgelig ikke fremme innsigelse mot den metode kommunen har valgt for å ivareta det om skal hensyntas, så fremt dette er blitt utført på forsvarlig vis.

Spørsmål: Går det an å legge restriksjoner på ”LNFR-aktiviteter” i randsonen til en nasjonalpark eller et landskapsvernområde (hensynssoner etter pbl § 11-8 c), for eksempel nydyrkning, ferdsel eller plassering av bygg?

Svar: Under forutsetning av at formålet er å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet, kan det gis bestemmelser for randsonen etter § 11-8 c), Slike bestemmelser er rettslig bindende for den enkelte grunneier og rettighetshaver og kan også ramme LNFR aktiviteter. Dette i motsetning til LNFR områder utenfor randsonen hvor det bare kan gis retningslinjer som ikke er juridisk bindende.

Spørsmål: Utløser endring av vedtatt reguleringsplan i forbindelse med utvalgte naturtyper erstatningskrav, og er det i tilfelle kommunen som er ansvarlig?

Svar: Endring av reguleringsplan utløser normalt ikke krav på erstatning. Hvis en erstatningssituasjon skulle oppstå, bæres erstatningen av det organ som har vedtatt planen (endringen). Det vil normalt være kommunen.

Spørsmål: Hvilke bestemmelser kan kommunene vedta i tilknytning til randsonene til nasjonalparker og landskapsvernområder med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c?

Helt konkret er spørsmålet om kommunene i randsonen kan vedta bestemmelser som innskrenker og begrenser retten til motorferdsel i utmark i større utstrekning enn motorferdselloven selv. I motorferdselloven er det adgang til kjøring uten dispensasjon til visse formål. Vil det i randsonen kunne settes bestemmelser som innskrenker rettigheter gitt i lov?

Svar: Plan- og bygningsloven og motorferdselloven gjelder ved siden av hverandre. En plan etter plan- og bygningsloven som gjelder motorferdsel vil ikke medføre at det generelle forbudet mot motorferdsel i utmark oppheves. Tillatelse til slik ferdsel må fortsatt gis etter motorferdselloven.

Siden begge lovene gjelder, kan det også, så langt plan- og bygningsloven rekker, innføres begrensninger for motorferdsel utover det som framgår av motorferdselloven. Det antas å være hjemmel til å gi slike begrensninger i plan- og bygningsloven§ 11-8 bokstav c, om bestemmelser knyttet til randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområdet for å hindre vesentlig forringelse av veneverdiene i området.  Slike bestemmelser kan begrense virksomhet og sette vilkår for tiltak for å ivareta interessene i sonen. At plan- og bygningsloven også omfatter ferdselstiltak fremgår av § 11-11 nr. 6 om bestemmelser til arealformål.


Spørsmål: Forhold til Naturmangfoldloven. Går det an å legge restriksjoner på ”LNFR-aktiviteter” i randsonen til en nasjonalpark eller et landskapsvernområde (hensynssoner etter pbl. § 11-8 c)? Jeg tenker for eksempel nydyrkning, ferdsel eller plassering av bygg.

Dersom endring av vedtatt reguleringsplan i forbindelse med utvalgte naturtyper utløser erstatningskrav, er det da kommunen som er ansvarlig?

Svar: Under forutsetning av at formålet er å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet, kan det gis bestemmelser for randsonen etter § 11-8 c). Slike bestemmelser er rettslig bindende for den enkelte grunneier og rettighetshaver og kan også ramme LNFR aktiviteter. Dette i motsetning til LNFR områder utenfor randsonen, hvor det bare kan gis retningslinjer som ikke er juridisk bindende.

Endring av reguleringsplan utløser normalt ikke krav på erstatning. Hvis en erstatningssituasjon skulle oppstå bæres erstatningen av det organ som har vedtatt planen (endringen). Det vil normalt være kommunen.

Spørsmål: Hvordan kan man best vise lokale ”markaområder” på plankartet dersom man ønsker å gi vern utover LNF?
Finnes det noe som kan erstatte ”grønn strek” for å vise utbyggingsgrense på lang sikt?

Svar: Man kan evt. angi hensynssone c og angi konkrete retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og bruk/praktisering av sektorlover. Man kan ev stille reguleringsplankrav for alle typer (bygge)tiltak, eller man kan alternativt båndlegge med sikte på at det skal utarbeides reguleringsplan hvor friluft og natur settes foran landbruk eller annet.

”Grønn strek” har ingen juridisk betydning, men kan , om nødvendig, vises som en informasjonslinje. Det bør i tilfelle sies noe mer i planbeskrivelsen hva en slik linje er ment å være – i tillegg til den formelle planinformasjonen.

Spørsmål: Til pbl § 11-8 c), hensynssone til randsonen rundet nasjonalparker og landskapsvernområder.
• Er det bare ved revisjon av forvaltningsplaner for etablerte verneområder det kan fastsettes bestemmelser til hensynssoner, eller kan dette gjøres samtidig med fastsetting av ny og førstegangs forvaltningsplan?
• Hva menes med samtidig. Er det tilstrekkelig at bestemmelsene fastsettes før forvaltningsplanen er endelig vedtatt, men etter at den er sendt på høring?
• Hvordan samordne prosessene når det er kommunene som skal fastsette eventuelle bestemmelser etter pbl § 11-8 c), mens det er Fylkesmannen som leder verneplanprosessen?


Svar: Det kan fastsettes hensynssone med bestemmelser både til ny forvaltningsplan og ved revisjon.

I samtidig ligger det at behandlingen av forslag til forvaltningsplan og forslag til arealdel til den/de aktuelle kommuneplanene skal sammenfalle i tid. Så lenge forvaltningsplanen ikke er endelig vedtatt er det mulig å starte en prosess med utarbeiding av forslag til hensynssone med bestemmelser for randsonen. Dette forutsetter at forvaltningsplanen ikke blir endelig vedtatt før prosessen med hensynssonen er kommet så langt at det er klart for vedtak også av den.

Spørsmål: Kan man bruke bestemmelser til hensynssonene for kulturminner?

Svar: Det kan ikke gis noe generelt svar på dette spørsmålet. §11-8 regner opp i alt 6 forskjellige typer soner. Til sone c) Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse, er adgangen til å gi bestemmelser avgrenset til randsoneområdene til nasjonalparker og landskapsvernområdet. For resten av sonen kan det bare gis retningslinjer. Når det gjelder områder med automatisk fredede kulturminner vil riktig hensynssone være d) Sone for båndlegging i på vente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag med angivelse av formålet. Da vil det fremgå av planen at kulturminnene er beskyttet av kulturminneloven. Det fremgår jo forøvrig av § 11-8 at det kan angis flere soner for samme areal.

Spørsmål: Definisjon av naturmiljø: I pbl – lovkommentar er naturmiljøbegrepet definert under omtalen av § 1- 8 side 12/13. Er det denne definisjonen som brukes i forbindelse med hensynssone C side 98?

Svar: Ja, definisjonen skal være den samme.

Spørsmål: I område med skredfare/steinsprangfare og lignende er det vanlig å ta inn i reguleringsbestemmelse at sikring skal utføres iht. geologisk rapport eller lignende. Sikringstiltakene er imidlertid ofte avhengig av tilsyn/vedlikehold for å være ”permanente” iht. rundskriv T-5/97. Hvordan kan dette ivaretas i plansammenheng slik at permanent sikring oppnås? En vedlikeholdsplan må vel anses som privatrettslige forhold som ikke kan utformes i en reguleringsbestemmelse?

Svar: Pbl § 11-8 bokstav a angir at det i forbindelse med hensynssone for sikring, kan gis bestemmelser for sonen som setter vilkår for tiltak og/eller virksomhet.
Av pbl § 12-7 nr. 1 og 2 fremgår at det ved reguleringsplan kan fastsettes bestemmelse for bruk av arealer og vilkår for bruk av arealer for å fremme eller sikre formålet med planen. 

§ 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel

NYTT Spørsmål: Er det hjemmel for å fastsette en minste tomtestørrelse i kommuneplanens arealdel?

Svar: Miljøverndepartementet har i en uttalelse fra 1992 til plan- og bygningsloven av 1985 § 20-4 andre ledd bokstav b) uttalt at loven ikke hjemlet kommuneplansbestemmelse om minste tomtestørrelser. Spørsmålet er om det samme gjelder dagens plan- og bygningslov fra 2008. Det er ikke holdepunkter i forarbeidene for en endring her, og vi legger derfor til grunn at det heller ikke etter den nye loven er hjemmel for å fastsette bestemmelser om minste tomtestørrelse.

Spørsmål: Er det fortsatt gangbar jus at en i bestemmelser til kommuneplanens arealdel ikke skal ta inn saksbehandlingsregler?

Svar: Plan- og bygningsloven §§ 11-9 til 11-11 gir ikke anledning til å gi kommuneplanbestemmelser om saksbehandling eller planprosess eller om eventuelle dokumentasjonskrav til prosjektsøknader ut over det som følger av § 11-9 nr. 8.

Det kan likevel være hensiktsmessig i retningslinjene eller planbeskrivelsen å gjøre rede for hvilke øvrige saksbehandlings- og utredningskrav som vil være aktuelle etter plan- og bygningsloven med byggeforskrifter og konsekvensutredningsbestemmelser, forvaltningsloven, kulturminneloven med flere.


Spørsmål: Dersom det skal bli flere boliger i sentrum og kommunens egne krav til lekeplassdekning skal oppfylles så må gårdsrommene i mange tilfeller tas i bruk til lek. Finnes det noen hjemmel for å lage bestemmelse i kommuneplan som krever at gårdsrom i bygårder må brukes til lekeareal i stedet for parkering dersom det tilrettelegges for nye boliger?

Svar: Det vil være mulig å lage en bestemmelse i henhold til § 11-9 nr 5 om at nye boenheter utløser krav til felles lekeareal. En slik bestemmelse bør sees i sammenheng med kommunens parkeringsnorm, så det ikke oppstår konflikt mellom ulike krav.

Spørsmål: Spørsmål om kommuneplanbestemmelse om hyttestørrelse (§ 11-9 nr.2) Gir bestemmelser om størrelse og utforming av fritidsbebyggelse etter § 11-9 nr 5 gir rett til utbygging og påbygging av fritidsbebyggelse i LNFR-områder uten at det står noe om det i § § 11-11 pkt 2, eller er vist på kartet som arealformål etter § 11-7 nr 5b?

Svar: Nei – meningen er at man må bruke LNF bokstav b for å åpne for spredt utbygging til andre formål i angitte deler av LNFR-områdene i kommunen, og at man i bestemmelse angir omfang og lokalisering i den forbindelse. Alternativet er å legge ut til bygge- og anleggsformål (eller ev rent LNFR-område som det i tilfelle må dispenseres fra).

§ 11-9 nr 5 gir ikke grunnlag for å bygge i strid med arealformålet, men til å fastsette rammebestemmelser om plassering, utbyggingsvolum mv, dvs hvor mye og stort mv. Bestemmelsen er således ikke knyttet til noe særskilt formål og kan gi grunnlag for bestemmelser for hele kommunen eller for nærmere angitte deler eller delområder. Slike bestemmelser kan også nyttes for dimensjonering av fritidsbebyggelse (forutsatt at den ikke er i strid med arealformål, plankrav, strandsoneforbud mv).

Spørsmål: (§ 11-9 nr.5) Gir bestemmelser etter § 11-9 nr. 5 om størrelse og utforminga av fritidsbebyggelse i §11-9 nr 5 rett til utbygging og påbygging av fritidsbebyggelse i LNF-områder uten at det står noko om det i § 11-11 pkt 2 eller er vist på kartet som 11-7 nr 5b?

Svar: Nei – meningen er at man må bruke LNF bokstav b for å åpne for spredt utbygging til andre formål i angitte deler av LNFR-områdene i kommunen og at man i bestemmelse angir omfang og lokalisering i den forbindelse. Alternativet er å legge ut til bygge- og anleggsformål (eller ev rent lnfr som det i tilfelle må dispenseres fra).

§ 11-9 nr 5 gir ikke grunnlag for å bygge i strid med arealformålet, men til å fastsette rammebestemmelser om plassering, utbyggingsvolum mv, dvs hvor mye og stort mv. Bestemmelsen er således ikke knyttet til noe særskilt formål og kan gi grunnlag for bestemmelser for hele kommunen eller for nærmere angitte deler eller delområder. Slike bestemmelser kan også nyttes for dimensjonering av fritidsbebyggelse (forutsatt at den ikke er i strid med arealformål, plankrav, strandsoneforbud mv).

Spørsmål: Har man hjemmel i §§ 11-9 eller 11-10 til å begrense tomtestørrelse, eller er dette en type bestemmelse som må gis på reguleringsplannivå?

Svar: Etter § 11-9 nr. 5 kan det gis generelle bestemmelser om byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav. Etter § 11-10 nr. 1 kan det gis bestemmelser om at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal. Vi kan ikke se at noen av disse bestemmelsene gir hjemmel til å begrense tomtestørrelsen, men det gir klar hjemmel til å begrense omfanget av en utbygging både ved å gi bestemmelse om volum og ved å legge inn byggegrenser. Hvis hensikten med en bestemmelse om tomtestørrelse er å sikre at hensyn til uteareal blir ivaretatt på den enkelte tomt, vil det være anledning til å gi bestemmelse om minstestørrelse på tomt. Svaret blir da nei når det gjelder å begrense tomtestørrelse med bestemmelse til kommuneplan. På reguleringsplannivå vil tomtedeling kunne være en del av planen. Hvis kommunen ønsker å gi retningslinjer for tomtestørrelse som grunnlag for arbeidet med reguleringsplaner kan det ikke være noe i veien for det.

Spørsmål: Er det mulig å gi utfyllende bestemmelser i kommuneplan til reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde?

Svar: Nei. Utfyllende bestemmelser til reguleringsplan etter pbl § 12-7 må behandles/vedtas etter reglene i pbl kap 12. Imidlertid følger det av § 1-5 at nyere bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter §§ 11-8 til 11-11 vil gjelde foran eldre reguleringsbestemmelser i tilfelle motstrid, jf. lovkommentaren § 1-5.

Spørsmål: Vi har i gjeldende kommuneplan en generell bestemmelse om forbud mot ny fritidsbebyggelse i kommunen med hjemmel i § 20-4 pkt. 6 e. Spørsmålet er om vi fortsatt kan ha en slik generell bestemmelse og i tilfelle hvilken bestemmelse i ny planlov det skal vises til?

Svar: Hjemmelen til denne bestemmelsen er ikke videreført i den nye loven, idet den anses som unødvendig. Ny fritidsbebyggelse kan bare oppføres i områder som er avsatt til det i plan. I LNFR-områder er hyttebygging forbudt, dersom det ikke inngår i et område hvor det er sagt positivt at utbygging er tillatt, jf. ny § 11-7 nr 5, bokstav b med bestemmelser etter § 11-11 nr. 2.

Spørsmål: Hva ligger det i bestemmelsen i § 11-9 nr. 2 om utbyggingsavtaler?

Svar: Hjemmelen for utbyggingsavtaler vil i fremtiden være kapittel 17 i ny byggesaksdel. Etter § 17-2 Forutsetningen for bruk av utbyggingsavtaler, fremgår det at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtaler er forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen.

I § 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det i nr. 2 gitt hjemmel til å gi bestemmelser om innholdet i utbyggingsavtaler. Av motivene fremgår det at formålet med denne bestemmelsen er å gi en synlig forankring og hjemmel i kommuneplanens arealdel for å kunne angi hvilke områder det er aktuelt å bruke utbyggingsavtaler, og hva som vil være det påregnelige innhold i slike avtaler.

For de områder hvor utbyggingsavtale er en forutsening for utbygging, bør muligheten for å få inngått slik avtale avklares i forkant av og senest parallelt med reguleringsplanarbeidet. Det har jo liten hensikt å vedta reguleringsplaner som forutsetter utbyggingsavtale hvis ikke forutsetningen ikke er realistisk. Selve avtalen etter § 17-4 kan formelt ikke inngås før planen er vedtatt. Der hvor kommunen utarbeider områderegulering for et større område og stiller krav om detaljregulering og utbyggingsavtale før utbygging kan skje, vil det kunne være praktisk at forutsetningen om utbyggingsavtale fremgår av bestemmelsene til områderguleringen. En slik bestemmelse vil i tilfelle kunne forankres i § 12-7 nr. 2. Når det gjelder innholdet i en slik bestemmelse vil den ikke kunne går lenger en det som er hjemlet i forskrift etter byggesaksdelen.

§ 11-10. Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4
Spørsmål: Når brukes de ulike betegnelser; Offentlig formål/felles formål/privat?

Svar: Som etter pbl 85, men det er nå, bortstett fra ”friområder, parker” under grønnstruktur, rent teknisk slik at det er ev bestemmelse etter § 11-10 nr. 3 og § 12-7 nr 14 som brukes for å angi om det skal være offentlig formål eller fellesareal. Noen formål har også et naturlig offentlig utgangspunkt; Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og forsvaret. Se også pkt 1.1.5 i produktspesifikasjonen del 1 for plankart.

Spørsmål: I vår kommune har vi spesielle bestemmelser for fritidsbebyggelse i byggeområdene. Dette er bestemmelser om areal, høyde, anneks, utearealer etc. som vi har hjemlet i § 20-4 pkt. 6 b. Vi ønsker fortsatt slike bestemmelser. Hvilken lovhenvisning i ny planlov vi kan sette for dette?

Svar: Det kan gis generelle bestemmelser for fritidsbebyggelse etter ny § 11-9 nr. 5 om de forholdene som er nevnt.

§ 11-11. Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6
Spørsmål: (§ 11-11, jf. 1-8 Eksisterende tiltak i LNF – bestemmelser om utforming ) Jeg har forstått det slik at det nå ikke kan gis bestemmelse om f.eks størrelse på eksisterende bygninger i LNF- områder hvor det ellers ikke er åpnet for ny spredt-bebyggelse. Jeg har ment at for å bli unntatt fra byggeforbudet § 17-2 i loven av 1985, så måtte tiltaket ligge innenfor spredt-områdene og være i samsvar med det. De generelle bestemmelsene medfører at en ev. må få disp fra byggeforbudet i § 17-2/ny 1-8.

Svar: Etter § 17-2 i loven av 1985 gjaldt ikke byggeforbudet tiltak som var i samsvar med bestemmelser gitt i medhold av § 20-4 annet ledd punkt c. Bestemmelser om spredt bolig-, fritids og ervervsbebyggelse i LNF områder etter § 20-4 annet ledd punkt c kunne også omfatte eksisterende bebyggelse slik at det åpnet for påbygg og tilbygg.

I § 1-8 i ny plan- og bygningslov er unntaket formulert på en annen måte. Forbudet gjelde så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Hjemlene for å kunne tilrettelegge for spredt utbygging er nå § 11-7 nr. 5 punkt b supplert med bestemmelse om omfang og lokalisering etter § 11-11 nr.2.

Det er mulig også å åpne for utvidelse av eksisterende bebyggelse ved bruk av disse hjemlene. Hvis unntaket fra byggeforbudet i § 1-8 skal slå inn må lokaliseringen være så klart angitt at det fremgår at den også gjelder eksisterende bebyggelse nærmere sjøen enn 100 meter. I tillegg bør det angis en grense for hvor nært det kan bygges.

Spørsmål: Hos oss er det vanlig at det åpnes for både bolig, næring og fritidsbebyggelse når det først vises et område som LNF-spredt. Er dette ok, eller må en begrense type bebyggelse til en type pr spredt-område?

Svar: Etter § 11-11 nr. 2 er det angitt at formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering skal angis når det gjelder spredt utbygging. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at det planen åpnes for flere underformål under arealformål § 11-7 nr.1 Bebyggelse og anlegg i et område hvor det skal skje slik utbygging, men det forutsetter at det først gjøres en planvurdering og gis en begrunnelse for valget. Det kan også få betydning for hvordan regionale og statlig myndigheter forholder seg til planen.

Spørsmål: Kan det som bestemmelse til kommuneplanens arealdel vedtas følgende med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-11 nr 4: ”Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø gjelder ikke for oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg som skal tjene til landbruk, fiske og sjøvegs ferdsel,” eller må det mer konkret angis hvilke tiltak som skal være tillatt. Kan det omfatte hele 100-metersbeltet i kommunen?
 
Svar: Følgende er sagt om dette i lovkommentaren: ”Nr. 4 gjelder spesielt for strandsonen langs sjøen, og må ses på bakgrunn av det alminnelige forbudet mot bygging i 100–metersbeltet langs sjøen, jf. § 1–8. Her framgår at kommunen i arealdelen kan gi nærmere bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg, og opplag, for landbruk, reindrift, fiske, akvakultur, og anlegg for sjøverts ferdsel, i 100–metersbeltet. Dette omfatter også miljøvennlige anlegg og innretninger for atkomst, bruk og drift av offentlige friluftslivsområder og naturvernområder, men ikke private brygger. Det er denne bestemmelsen § 1–8 fjerde ledd viser til. Rammen for hvilke tiltak som kan avklares og hjemles gjennom slike bestemmelser, er de unntak som til nå har vært angitt i § 17–2 tredje ledd nr. 2 i PBL 1985. Det legges til grunn at slike bestemmelser ikke skal være til hinder for at det kan foretas ombygging av eksisterende driftsbygninger på gårdstun i strandsonen eller at de gjenoppføres etter brann eller ulykke. . . ..”

Poenget er at det skal være en planavklaring som åpner for slike tiltak (i strid med forbudet) når de er ”nødvendige” som driftsbygning/-innretning mv, og de med tilstrekkelig grunn bør ligge i strandsonen. Videre skal det være en avklaring, dvs interesseavklaring og en planvurdering – selv om det vel ikke bør stilles for store krav til denne hvis det ikke er sterke motstående hensyn.

Spørsmål: Kan ny plan- og bygningslov § 11-11 nr. 1 brukes til å styre utbygging av skogsbilveger?

Svar: Etter ny lov § 11-11 nr. 1 kan det til arealformålet landbruk-, natur- og friluftsliv i kommuneplanens arealdel gis bestemmelser om ”omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk”. Forutsetningen ved utformingen av denne bestemmelsen har vært at bestemmelsen ikke skal brukes til å styre utbyggingen av landbruksveger. Utbyggingen av landbruksveger i landbruks-, natur- og frilufsområdene styres av forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål av 20. desember 1996. Dette gjelder også i forhold til ny plan- og bygningslov. Det kan dermed ikke gis bestemmelser etter § 11-11 nr. for landbruksveger.

Forskriften om landbruksveger får betydning også når det gjelder plan- og bygningslovens krav om reguleringsplan. I lys av den behandling vegene får etter forskriften vil det ikke være naturlig å utløse reguleringsplikten med mindre det er snakk om anlegg av helt ekstraordinær størrelse, eller for eksempel gjelder veganlegg som skal nyttes som atkomst til hytteområder slik at vegen får kombinert bruk.

Spørsmål: a) Er landbruksveg i strandsonen søknadspliktig, og - hvis ikke - kan kommunen innføre søknadsplikt med hjemmel i pbl § 11-11 nr. 5? b) Er landbruksveg i strid med byggeforbudet i strandsonen, jf. pbl § 1-8, og - hvis ikke – kan kommunen gi bestemmelse som forbyr slik veg i strandsonen?

Svar: a) Landbruksveg er unntatt fra søknadsplikt etter pbl § 20-4, jf. byggesaksforskriften § 4-3 første ledd bokstav d. Kommunen kan ikke uten særskilt hjemmel innføres søknadsplikt i plan. Pbl § 11-11 nr. 5 som bare gjelder adgangen til å forby bestemt bygge- anleggstiltak langs vassdrag, gir ikke hjemmel for etablering av slik søknadsplikt. Vi er heller ikke kjent med at det er hjemmel andre steder for å innføre slik søknadsplikt.

b) Landbruksveg rammes i utgangspunktet av byggeforbudet 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8, men unntaket for bygge- og anleggstiltak som er nødvendig i landbruket i § 17-2 i pbl 1985 er videreført for en begrenset tidsperiode. jf. § 34-2 åttende ledd. Unntaket skal gjelde inntil det er vedtatt bestemmelse etter § 11-11 nr. 4 om å tillate nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på landbruk mv., men faller uansett bort etter fire år fra ikrafttreden av pbl 2008. Der det er gitt bestemmelse etter § 11-11 nr. 4, er det bestemmelsen som avgjør om det kan anlegges landbruksveg i strandsonen. Der det ikke er gitt bestemmelse rammes i perioden frem til 1, juli 2013 landbruksveg i LNF- områder ikke av byggeforbudet i § 1-8. Det er en forutsetning at kommuner skal ha fastsatt bestemmelse etter § 11-11 nr. 4 innen utgangen av fireårsfristen.

Byggeforbudet i § 1-8 gjelder ikke langs vassdrag, men det kan etter § 11-11 nr. 5 bestemmes at det for et område inntil 100 meter fra vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemte angitte bygge- og anleggstiltak. Hvis det fremgår klart av den konkrete bestemmelsen at forbudet skal gjelde for landbruksvei vil ikke slike veier kunne anlegges. Eventuelle dispensasjonssøknader må behandles etter bestemmelsen i kapitel 19 i loven.

Spørsmål: Hvilke styringsmuligheter gir bestemmelsen i § 11-11 nr.1 som hjemler bestemmelser om omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift?

Svar: Hensikten med hjemmelen til å gi bestemmelser om disse forholden er å kunne styre lokalisering og utforming også av denne type bygg og anlegg slik at de kommer minst mulig i strid med andre viktige samfunnshensyn. Et eksempel på en bestemmelse kan være at kårbygninger og lignende skal plasseres i tunet. Det kan ikke gis bestemmelser av en slik karakter at den kan hindre regningsvarende drift. Bestemmelsen gir ikke rett til å innføre generelt byggeforbud. Det er uansett et krav om at bestemmelsen skal være rimelig og kunne begrunnes i de hensyn som skal ivaretas gjennom planleggingen. Når kommunen ønsker å bruke hjemmelen bør utformingen skje i nært samråd med vedkommende myndigheter.

Spørsmål: I vår kommune ønsker vi å ha spesielle bestemmelser for fritidsbebyggelse i LNFR-områdene med krav til areal, høyde, utomhusarealer, tiltak som kan tillates etc. Er det riktig å hjemle dette i ny lovs § 11-11 pkt. 2.?

Svar: Nei, hjemmelen her er den samme som for fritidsbebyggelse generelt, dvs. § 11-9 nr. 5.

Spørsmål: Kan det gis bestemmelser etter pbl. § 11-11 Bestemmelser til arealformålene etter § 11-7 nr. 5 og 6, som åpner for å bygge private brygger ved sjøen?

Svar: § 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø – og vassdrag innebærer at det i utgangspunktet er forbudt å bygge brygger ved sjøen. Etter bestemmelse til § 11-11 nr. 4, kan det i kommuneplanens arealdel tillates å oppføres nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Når det er gitt slik bestemmelse, gjelder ikke det generelle forbudet for de tiltakene som er i samsvar med bestemmelsen. Kommunene kan ikke gjennom slik bestemmelse åpne for bygging av brygger på bolig eller fritidseiendommer. Ett unntak fra dette gjelder brygger som er nødvendig for å gi eiendommer adkomst. Det vil si at det ikke er mulig med landverts adkomst eller at adkomsten ikke kan sikres gjennom fellesbrygge. Det vi også si at bryggen ikke skal være større enn det som er nødvendig for å sikre trygg adkomst til eiendommen.

Etter § 11-11 nr. 2 kan kommunen gi bestemmelse om at spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er angitt i arealplan.  Gjennom slike bestemmelser er det også mulig å legge til rette for bygging av brygger til bruk for den bebyggelsen det åpnes opp for. For at bestemmelsen skal kunne gå foran byggeforbudet i § 1-8, må i tilfelle bryggenes plassering entydig fremgå av plankartet eller bestemmelsen, jf § 1-8 tredje ledd.

§ 11–13 Utarbeiding av planprogram
Spørsmål: Vi opplever at flere kommuner stiller krav om planprogram selv om planen ikke omfattes av forskriften om KU. Har kommunene fått føringer fra sentralt hold, at det bør lages planprogram for alle planer?

Svar: Det er bare krav om planprogram for reguleringsplaner som omfattes av KU-forskriften. Departementet har ikke gått ut med noen anbefalinger om noe annet. For kommunedelplaner er det krav til planprogram for alle planer. Også for de planene som ikke er utbyggingsorienterte.

§ 11–14 Høring av planforslag
Spørsmål: Kommuneplanens samfunnsdel (§ 11-14)Kommuneplanen sin samfunnsdel skal leggjast ut til høyring i første møterunden i 2011 , jf. § 11-14 i pbl. Det er ikkje gitt minimumsfrist for høyring av samfunnsdelen i loven. Men av departementet sin planveiledar framgår det at evt. ”innsigelser til planen fra myndigheter må komme i denne fasen av planprosessen. Fristen til å gi uttalelse eller ev. fremme innsigelse skal være minst seks uker, dersom det ikke avtales en lengre frist.”

Kva fristar bør det vere for høyring av samfunnsdelen?

Svar: Vi anbefaler at man legger til grunn at 6-ukers høringsfrist også gjelder for samfunnsdelen – i hvert fall der det er felles behandling av arealdel og samfunnsdel. Samfunnsdelen er ikke gjenstand for innsigelse og har ikke samme rettsvirkninger som arealdelen i forhold til enkeltpersoner, slik at spørsmålet om ev. saksbehandlingsfeil neppe kommer på spissen på samme måte.

Den underliggende forutsetningen i forvaltningsloven og pbl er at frister skal være rimelige og forsvarlige. Om kommunen for eksempel i forbindelse med en kommunedelplan for et virksomhetsområde setter en noe kortere frist, vil ikke det medføre at planen ”blir ugyldig”. Poenget med frister er at de skal gi en hensiktsmessig og forsvarlig behandling av en plansak – og at fristens lengde vurderes ut fra dette. At fristen er minst 6 uker for arealdelen har også sammenheng med at dette er en frist som følger av reglene om konsekvensutredning – som igjen knytter seg til EU-direktiv.

§ 11–16 Innsigelse og vedtak av departementet
Spørsmål: Kommunen har vedtatt en kommuneplan, men det er fortsatt en del uavklarte innsigelser for noen områder som må avklares av Miljøvendepartementet. Hva svarer kommunen en søker/grunneier dersom de får spørsmål om hvilke planstatus som gjelder for slike områder. Får kommunen mange slike henvendelser kan/bør den vurdere et vedtak om bygge- og deleforbud, inntil saken er avklart i deptet?

Svar: En arealdel til kommuneplanen vedtas endelig av kommunestyret når det ikke foreligger innsigelse mot hele eller deler av planen. Når planen må sendes departementet med hvite områder som det foreligger innsigelse mot, er planen ikke endelig før departementets vedtak foreligger. Inntil departementets vedtak foreligger gjelder gammel plan.

Hvis kommunen benytter adgangen i § 11-16 til å vedta at de deler av planen det ikke er reist innsigelse til skal ha rettsvirkning, vil gammel plan bare gjelde for de deler av ny plan som det er reist innsigelse mot. Det kan på denne bakgrunn vurderes å nedleggs midlertidig forbud etter kapittel 13 inntil departementets vedtak foreligger.

§ 11-17. Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel

NYTT Spørsmål: Kan kommunen vedta nye planbestemmelser eller endre eksisterende bestemmelser til kommuneplanens arealdel utenom rulleringen, f.eks. bestemmelser etter §§ 11-9 til 11-11? Bakgrunnen for spørsmålet er at alle vedtekter etter tidligere plan- og bygningslov opphører fra 1.7.2017, jf. § pbl. § 34-2 niende ledd, og må innarbeides i arealdelen om de fortsatt skal videreføres.

Svar: Det er obligatorisk for kommunen å se over og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når et nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien, jf. § 10-1. Det kan komme opp forhold som gjør det nødvendig å vurdere deler av samfunnsdelen eller en kommunedelplan på ny fordi forutsetningene har endret seg. I slike tilfeller skal endringene behandles etter bestemmelsene i §§ 11-12 til 11-15. Bestemmelsene om endring i § 11-17 har imidlertid ingen begrensninger med hensyn til når endringer kan skje. Kommunen kan derfor vedta nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel også utenom rulleringen.