Kapittel 19. Dispensasjon

19-2. Dispensasjonsvedtaket

Spørsmål: Er det påkrevet med dispensasjonsbehandling når en landbrukseiendom (i LNFR-område) skal deles og jorda selges, og tunet med våningshus og uthus blir fradelt som egen eiendom? Våningshuset skal fortsatt benyttes til bolig. Er ikke dette en form for fradeling til uendret bruk som dermed ikke krever bruksendring?

Svar: Våningshus er nødvendig landbruksbebyggelse (i tillegg til driftsbygninger) og inngår derfor i arealformål LNFR. Fradeling av bestående bolig vil kreve dispensasjon fordi boligen ikke lenger skal brukes som del av landbruket. Helårs- og fritidsboliger inngår i andre arealformål enn landbruk.

Spørsmål: Er det nødvendig å søke om å dispensere for fradeling når det er gitt dispensasjon for bygging i LNFR-område?

Svar: Det følger av loven at deling og bygging er atskilte saker som blir behandlet og avgjort etter egne søknadar og dels egne reglar, jf. pbl. § 20-1. Søknadar om deling, bygging og dispensasjon kan bli fremmet og avgjort samtidig. 

Dersom det først bare blir søkt om og gitt tillatelse (dispensasjon) til deling for byggetomt i et LNFR-område er det klart at en senere søknad om bygging også må bli avgjort ved dispensasjon. Dersom byggesøknaden likevel kommer kort tid etter deling og forholdene ikke er endret, vil det med hensyn til dispensasjon være mye av den samme vurderingen. Det må kunne gi grunnlag for en forenklet behandling av den siste dispensasjonen siden vurderingene i stor grad er de samme.  Det går fram av plan- og bygningsloven § 21-9 at en tillatelse gjelder i 3 år. Det gjelder også for oppmålingen. Plan- og bygningsloven har ikke hjemmel for å gi planbestemmelserr i arealdel av kommuneplan om saksbehandlingen eller om dispensasjon.

Spørsmål: Det er reist spørsmål om deling av en driftsenhet etter jordlova § 12 også skal behandles som en dispensasjon fra arealdelen, jf. plan- og bygningsloven § 19-2) Boligeiendommen er allerede fradelt og deling av driftsenheten vil ikke føre til noen bruksendring av boligeiendommen (som fortsatt skal brukes som bolig).

Svar: Så lenge fradelingen ikke forutsetter eller står i sammenheng med en bruksendring i strid med planen, vil ny plan ikke hindre fradeling (kreve dispensasjon) av noe som er lovlig oppført og brukt.

Spørsmål: Hvilke forhold kan kommunen påberope seg for ikke å innvilge dispensasjon når vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd er oppfylt? Hører kommunens vurdering om at dispensasjon ikke bør gis fordi det er behov for planendring hjemme under ”kan”- skjønnet i første ledd i § 19-2, eller i vurderingen som skal foretas etter andre ledd i bestemmelsen?

Svar: Det antas at vurderingen om at kommunen ikke vil gi dispensasjon fordi den ønsker ny plan, hører under det frie ”kan”-skjønnet. Det kan for eksempel tenkes situasjoner hvor den enkelte søknad om dispensasjon synliggjør en mangel ved planen som kommunen ikke finner det hensiktsmessig å rette opp gjennom dispensasjoner.

Spørsmål: I pbl. § 19-2 andre ledd heter det at ”I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.” Lovteksten sier ikke noe om hvem fordelene/ulempene skal gjelde. Lovteksten kan forstås som om en skal vurdere fordeler/ulemper for det offentlige, men også fordeler/ulemper for private, for eksempel søker?

Svar: Man må trekke inn en bredere vurdering av fordelene enn bare fordelene for den enkelte søker. Dette vil avhenge noe av hva det søkes om dispensasjon fra. Ved en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet vil sjelden fordelene for den enkelte alene oppveie ulempene for de offentlige interessene bak byggeforbudet. Det kan tenkes situasjoner der riving av eksisterende bygning og gjenoppføring mer tilbaketrukket fra stranden vil være fordelaktig også for offentlige interesser. I andre situasjoner som for eksempel ved søknad om mindre tiltak nærmere nabogrense enn 4 meter, vil det særlig være fordeler og ulemper i forhold til naboer som vil stå i fokus.

Spørsmål: Faller klageretten for offentlige organer bort dersom de ikke har uttalt seg til søknaden om dispensasjon? 
Svar: Klageretten for offentlige organer faller ikke bort selv om de ikke har uttalt seg til dispensasjonssøknaden. Det er likevel viktig at de gir uttalelse til søknaden, slik at denne situasjonen unngås.

Spørsmål: Flere av fylkesmennene har i rundskriv til sine kommuner bedt om å få inn alle dispensasjonsvedtak til orientering og vurdering av ev. klage, selv om de ikke har uttalt seg til dispensasjonssøknaden. Enkelte kommuner reagerer på dette og mener at klageretten faller bort dersom offentlige organer ikke har deltatt i høringsprosessen.

Svar: Klageretten faller ikke bort selv om man ikke har uttalt seg til dispensasjonssøknaden (man bør likevel unngå å komme i slike situasjoner).