Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

§ 3-2 Oppgaver etter loven

NYTT Spørsmål (§ 3-2 tredje ledd): Vil en netteier (infrastruktur) være omfattet av retten og plikten til å bidra i planleggingen når det er bare er delvis offentlig eid? Hva gjelder hvis virksomheten er et AS? Bakgrunnen for spørsmålet er at innen energisektoren vil de fleste områdekonsesjonærene være egne rettssubjekter, men en områdekonsesjon innebærer ikke at konsesjonær er gitt offentlig myndighet. På den annen side kan en si de har en viktig samfunnsoppgave i form av å sikre den lokale strømforsyningen.

Svar:Bestemmelsen er ment å omfatte offentlige organer både de med myndighetsoppgaver og andre offentlige funksjoner (som er undergitt politisk styring i en eller annen form). Det er her primært tenkt på offentlige virksomheter som eksempelvis faller inn under offentleglova og forvaltningslova. Det er uansett ikke gitt noen entydig definisjon og avgrensing av hvilke typer virksomheter og organer som faller innenfor eller utenfor. Vi antar derfor at mange offentlig eide nettselskaper – uansett organisering – har rett og plikt til å bidra inn i planleggingen slik § 3-2 tredje ledd legger opp til.

Spørsmål: Finnes det noe rundskriv/notat som gir en samlet beskrivelse av oppgavefordelingen mellom fylkesmennene og fylkeskommuner innenfor planfaglig veiledning av kommunene?

Svar: Ansvarsfordelingen følger av pbl § 3-2 siste ledd som slår fast at fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Ansvarsfordelingen framgår også av ikraftsettingsrundskrivet. I praksis er det forutsatt et samarbeid mellom fylkesmannen som har det juridiske ansvaret og fylkeskommunen som har det planfaglige ansvaret i oppfølgingen av kommunene.

Både fylkesmannen er som statlige fagmyndighet også ansvarlig for veiledning innenfor sine fagområder, herunder miljøfaglige spørsmål.

§ 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet

NYTT Spørsmål (§ 3-3 tredje ledd): Er barnerepresentantordningen fortsatt lovpålagt?

Svar: Etter § 3-3 tredje ledd i plan- og bygningsloven skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Bestemmelsen presiserer at ansvaret også gjelder i forhold til unges interesser. Det er en lovpålagt plikt for kommunen å etablere en ”særskilt ordning” som skal ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Akkurat hvilken løsning kommunen må etablere gir loven ikke anvisning på. Bakgrunnen for dette er at kommunen har ansvaret for å organisere arbeidet med den kommunale planleggingen slik den selv finner mest hensiktsmessig. I temaveilederen (Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven T-1513) er det på side 18 poengtert at: ”Det er opp til kommunestyret hvordan den særskilte ordningen skal organiseres, men kommunen må dokumentere at den har en slik ordning og hvordan den er organisert.”

Det er derfor viktig at kommunen kan dokumentere at den systematisk arbeider for å ivareta barns interesser i planleggingen gjennom en organisert ”ordning”. I motsatt fall risikerer kommunen at planen som vedtas blir fastslått å være ugyldig.

Sivilombudsmannen har i et par saker understreket viktigheten av at barn og unges interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen. Det fremgår av uttalelsene at en slik manglende oppfølging vanskelig kan bli reparert i ettertid, noe som kan få store konsekvenser for hele planen, hvor man nærmest må starte hele planprosessen på ny.

”Jeg kan ikke tiltre fylkesmannens forslag om at de feilene som er gjort i denne regulerings­planen, «rettes opp» gjennom å «sørge for en plan­prosess [for deler av planområdet] der RPR for barn og unge følges hva angår arealet over kulverten ved Tasta skole» ved senere eventuell detaljregulering. En regulerings­plan vedtatt med så store utrednings­mangler med hensyn til barn og unges interesser, kan ikke bli stående – verken helt eller delvis. Feilen må enten repareres ved fornyet behandling av reguleringsplanen i sin helhet, eller planen må oppheves.”

Se SOM sak 2012/136 og Sak 2009/2016.

 

Spørsmål: (§3-3) Viser til telefonhenvendelse med spørsmål om administrativ leder kan avgjøre om private reguleringsforslag fremmes for behandling eller forkastes.

Svar: Miljøverndepartementet har uttalt følgende i brev til kommunene 18. mars 2009: Det er kommunen ved kommunestyret som innenfor rammen av reglene i kommuneloven som ev beslutter å delegere myndigheten til å fremme eller forkaste private reguleringsforslag etter § 12-11. I forbindelse med ev. slik delegasjon er det nærliggende at kommunen også vurderer hvordan delegasjonsfullmakten i tilfelle avgrenses, og om det skal være anledning for den som ev. får privat forslag forkastet til å kunne ta avslaget opp for eksempel i et planutvalg (dersom det da ikke er tale om en sak som forslagsstilleren kan kreve framlagt for kommunestyret etter § 12-11 siste punktum). Vi viser ellers til departementets brev til kommunene om kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse.

§ 3-7. Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet
Spørsmål: § 3-7 skiller ikke mellom områdereguleringer og detaljreguleringer. Slik sett kan en fortolke § 3-7, 3 ledd til å gi statlige myndigheter hjemmel for å initiere og fremme både områdereguleringer og detaljreguleringer.

Etter § 12-2, 2 ledd er det imidlertid presisert at det er kommunen som utarbeider områderegulering. Må en kreve avtale mellom statlig myndighet og kommunen dersom andre offentlige myndigheter enn kommunen skal kunne fremme områderegulering, og innebærer dette at statlige myndigheter kun kan fremme en områderegulering dersom de blir enige med kommunen om et samarbeid, og at dette skjer på kommunens premisser?

Svar: Den rett myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg har etter § 3-7, tredje ledd til å fremme forslag og beslutte utlegging til offentlig ettersyn, gjelder slik det er formulert i bestemmelsen, forslag til arealplan. Det omfatter i utgangspunktet både arealdel, områderegulering og detaljregulering. Når det gjelder arealdel vi det i praksis bety delplaner. Det fremgår av bestemmelsen at dette skal skje i samråd med planmyndighetene. I slike samråd vil avgrensningen av planområdet være et naturlig tema.