Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak

§ 6–3 Statlige planbestemmelser
Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre

Spørsmål: RPB 08 § 3 lyder som følger: ”Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m2. Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre, dersom det etter en konkret vurdering anses å være forenlig med formålet i § 1.

Er det korrekt å tolke RPB 08 § 3 første ledd slik at der det foreligger godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner, så vil disse, uavhengig av RPB 08 § 3 andre ledd, regulere rekkevidden av forbudet mot etablering av kjøpesentre innenfor planens virkeområde, jf. RPB 08 § 3 andre ledd som uttaler ”For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3000 m2”?

Hvis ja, er det da slik at det vil bero på en tolkning av den gjeldende (godkjente) fylkesdelplan når det gjelder spørsmålet om og når samtykke fra Fylkesmannen er nødvendig? Kan det med andre ord kreves samtykke for ”større” kjøpesentre som er mindre enn 3000 m2?

Svar: Forskriftens § 3 første ledd skal tolkes slik at der det foreligger godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner, så vil disse, uavhengig av forskriftens § 3 andre ledd, regulere rekkevidden av forbudet mot etablering av kjøpesentre innenfor planens virkeområde. 

Fylkesmannen skal vurdere samtykke i de tilfeller der det søkes om avvik fra den godkjente planen. Gjeldende fylkesplan kan ha definert annen arealstørrelse for hva som er ”større” kjøpesenter. Det skal da framgå av planen og legges til grunn for samtykkebehandlingen.

Etter hvert som fylkene får nye regionale planer med regionale planbestemmelser knyttet til retningslinjer, jf. plan- og bygningslovens § 8-5, avløses forskriften av planbestemmelsene, jf. forskriftens § 5, første ledd. Det vil da bli regional planmyndighet (fylkeskommunen) som kan gi samtykke til tiltak, jf. pbl § 5, fjerde ledd.

Spørsmål: Omfatter den rikspolitiske bestemmelsen engroshandel?

Svar:Definisjonen av kjøpesenter framgår av retningslinjer i godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner eller i nye regionale planer. Der slik definisjon ikke er gitt, gjelder definisjonen som er gitt i utfyllende kommentar til forskriften: 

”Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper.”

Av definisjonen i den rikspolitiske bestemmelsen framgår det at kjøpesenter kun omfatter detaljhandel. I begrepet detaljhandel legges all form for salg til private sluttbrukere. Virksomheter som driver med ren engroshandel, altså kun salg til profesjonelle aktører, faller i utgangspunktet ikke inn under forskriftens virkeområde.

§ 6-4. Statlig arealplan

NYTT Spørsmål (§ 6-4): Etter § 19-4 ligger den generelle dispensasjonsmyndigheten hos kommunen. Kan en kommune dispensere fra en statlig plan?

Svar:Det er kommunen som er dispensasjonsmyndighet også for statlige planer, jf. §§ 19-4 første ledd og 19-2 første ledd første. Ordlyden ”bestemmelser fastsatt i eller medhold av denne lov” angir dette. Staten vil være direkte berørt ved slik dispensasjon fra statlig plan og må følgelig høres. Kommunens handlefrihet vil være begrenset, jf. pbl. § 19-2 fjerde ledd.