Klima: reduksjon av utslipp

Med menneskelige aktiviteter og bruk av arealer og ressurser følger det ofte med utslipp av, men også opptak av, klimagasser. Norske kommuner har mange muligheter til å være med på å redusere de globale klimagassutslippene gjennom sin samfunns- og arealplanlegging.

Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel slår fast at det meste av den observerte gjennomsnittlige temperaturøkningen er menneskeskapt. Menneskeskapte klimaendringer er et globalt problem, og alle har et ansvar for å bidra til å redusere utslipp. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Norge har en avtale med EU om å samarbeide om å redusere utslippene.

Vi må også tilpasse samfunnet til et endret klima, det kan du lese om på temasiden om klimatilpasning.

Utslippskilder i Norge

For å nå målene må norske utslipp kuttes i alle sektorer. Siden 1990 har utslippene av klimagasser i Norge vært ganske stabile, mens skogens opptak av klimagasser har økt grunnet aktiv skogskjøtsel og tilvekst. Utslippsstatistikken på Miljøstatus viser at de største utslippene av klimagasser i Norge i 2020 kom fra olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport. Jordbruk, avfall og oppvarming av bygg er andre utslippskilder. Veitrafikk og annen transport sto i 2020 for til sammen 15,7% av de norske utslippene. 

Arealbruk spiller en viktig rolle for klimaet, og kan bidra til både utslipp og opptak av klimagasser. Skog har et stort opptak av karbon, men for de andre arealene er utslippene større enn opptaket. De største utslippene kommer fra jord og vegetasjon i forbindelse med utbygging og oppdyrking av jordbruksområder. Fordi opptaket i skog er så stort var det et nettoopptak av klimagasser fra skog og arealbruk i 2019. Avskoging, det vil si permanent omdisponering av skog til annen arealbruk, er den arealbruksendringen det rapporteres størst utslipp fra. I 2019 stod avskoging for et utslipp på 3,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 

Utslippskutt gjennom planlegging

Som myndighet for samfunns- og arealplanlegging kan kommunen og fylkeskommunen påvirke arealbruk, transportbehov og energibruk for framtiden. Det forventes at fylkeskommunene og kommunene vektlegger arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, inkludert utslipp fra arealbruksendringer, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Dette framgår av de nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging 2019-2023.

Det framgår tydelig av plan- og bygningsloven at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp (§ 3-1 g), blant annet gjennom tiltak for energiforsyning, areal og transport.

Det finnes også to statlige planretningslinjer som gir føringer for kommunens regulering av klimagassutslipp gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven:

Les mer om areal og transport på temasiden om samordnet bolig- areal og transportplanlegging.   

Forskriften om konsekvensutredninger krever at planer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn beskriver dette (§21). Dette gjelder blant annet forurensning, herunder klimagassutslipp. I veilederen om konsekvensutredninger sies det at "Det vil for eksempel si, hvilke natur- eller landbruksverdier går tapt ved nedbygging, eller hvor stort klimagassutslipp kan forventes av at arealet blir bebygd." Les mer om konsekvensutredninger på egen nettside.

 

 

Veiledning og ressurser

Klima- og energiplanlegging (miljodirektoratet.no). Veileder til hvordan kommunen kan jobbe med sin klima- og energiplanlegging. Belyser fordeler og ulemper ved ulike alternativer for arbeidet med klima- og energiplanlegging i kommunen.

Klima (miljodirektoratet.no) Informasjon om ulike veiledere på Miljødirektoratets nettside om klimahensyn i arealplanlegging.

Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (regjeringen.no) Veilederen skal tydeliggjøre hvordan forskriftens bestemmelser er ment å tolkes, hvilke krav som stilles og hva departementet forventer av kommunene og fylkeskommunene i deres plan- og utredningsarbeid.

Konsekvensutredninger for klima og miljø (miljodirektoratet.no) Veilederen angir metoder for å kartlegge klima- og miljøtema, sette verdier og vurdere påvirkning og konsekvens.

 

Arealbruk i din kommune (SSB) SSB har to nettsider med informasjon om hvordan arealet i Norges kommuner brukes. På denne siden finner du lenkene til både den interaktive datavisualiseringen "indikatorer for arealprofiler" og faktasiden "kommunearal".

 

Klima- og miljødepartementet, rundskriv "Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis". Klima er en av de nasjonale og vesentlig regionale interessene. I rundskrivet redegjøres det for at når det er avvik mellom statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, og statlige planretningslinjer for bolig- areal og transportplanlegging, er det dermed grunnlag for innsigelse.

 

 

Ansvar og roller

Gjennom sin rolle som planmyndighet etter plan- og bygningsloven har kommunene stor innvirkning på samfunnsutviklingen og arealbruken.

Dette betyr at kommunene kan kutte utslipp ved å tilrettelegge for grønn omstilling i sin kommune gjennom den overordnede planleggingen av samfunnsutviklingen. De kan også kutte ved å ta hensyn til klima i kommuneplanens arealdel, i reguleringsplaner og i byggesak. Det framgår tydelig av plan- og bygningsloven at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp (§ 3-1 g), blant annet gjennom tiltak for energiforsyning, areal og transport. Dette kan blant annet skje gjennom arealplanlegging som fremmer utvikling av kompakte byer og tettsteder. Potensialet for fortetting, transformasjon og ombruk av areal og eksisterende bygninger bør utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk.

Da blir transportbehovet og dermed utslipp fra vegtransporten redusert. Mindre natur og jordbruksareal blir nedbygget samtidig som man reduserer utslipp fra nedbygging.

 

Fylkeskommunen er regional planmyndighet og lager regionale planer. Den kan tilrettelegge for gode regionale strukturer, bidra til samordning av areal- og transportplanlegging, og gjennom sitt ansvar for kollektivtransport i fylket ha betydelig innvirkning på reisevaner og transport. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for planfaglig veiledning til kommunene.

 

Regjeringen legger viktige føringer for kommunenes arbeid med klima i planlegging etter plan- og bygningsloven gjennom blant annet forskrifter, nasjonale forventinger og statlige planretningslinjer. Departementene har ansvar for klimatiltak innenfor hver sin sektor.

Klima- og miljødepartementet, med sin underliggende etat Miljødirektoratet, er forurensningsmyndighet og har det faglige hovedansvaret for klimakunnskap blant norske statlige aktører.  

Statlige etater vil i ulik grad kunne påvirke utslipp innenfor sitt faglige ansvarsområde gjennom oppdatert kunnskap om utslipp og tiltak, veiledning og krav.