Lillehammer kommune - innsigelse til reguleringsplan for Lillehammer sentrum

Miljøverndepartementet legger vekt på helheten i det sammenhengende industrimiljøet langs Mesnaelva, samt lesbarheten av bygningene utvendig. Innsigelsen tas derfor til følge for tidligere verkstedsbygning og støperibygning i Mesnasenteret, med nærmere konkretisering som følger i dette vedtaket. De resterende fire bygningene innsigelsen gjelder, i Løkkegata og Storgata, utgjør viktige deler av den småskala trehusbebyggelsen med bakgårdsbygninger i denne bydelen. Innsigelsen tas til følge for disse bygningene, med unntak av uthuset i Løkkegata 27. Denne bygningen er i så dårlig forfatning at det tillates revet og erstattet av et tilsvarende bygg i småskala utforming.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev av 23. juni 2010 for avgjørelse etter plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr 2. Oppland fylkeskommune har innsigelse til planen.

Miljøverndepartementet legger vekt på helheten i det sammenhengende industrimiljøet langs Mesnaelva, samt lesbarheten av bygningene utvendig. Innsigelsen tas derfor til følge for tidligere verkstedsbygning og støperibygning i Mesnasenteret, med nærmere konkretisering som følger i dette vedtaket. De resterende fire bygningene innsigelsen gjelder, i Løkkegata og Storgata, utgjør viktige deler av den småskala trehusbebyggelsen med bakgårdsbygninger i denne bydelen. Innsigelsen tas til følge for disse bygningene, med unntak av uthuset i Løkkegata 27. Denne bygningen er i så dårlig forfatning at det tillates revet og erstattet av et tilsvarende bygg i småskala utforming.

Bakgrunn
Lillehammer kommune vedtok reguleringsplan for Lillehammer sentrum 24. september 2009. Planen bygger på Byplan for Lillehammer, kommunedelplan for det sentrale byområdet fra 15. juni 2006. Bygningene det er innsigelse til ligger i Byplan for Lillehammer innenfor arealformålet Båndlagt for Spesialområde vern etter plan- og bygningsloven (1985) § 20-4 pkt 4, og er kategorisert som Områder med Nasjonal verneverdi. Det forutsettes utarbeidet reguleringsplan innenfor områdene. Et av hovedformålene med den foreliggende reguleringsplanen, er å foreta en avveining mellom vern og utvikling, som sikrer et levende vern i tiden fremover.

Oppland fylkeskommune har innsigelse til manglende vern av seks bygninger i reguleringsplanen, jf fylkesutvalgets uttalelse til planen ved 2. gangs offentlig ettersyn 29. juni 2009. Innsigelsen gjelder tidligere verkstedsbygning ved Mesnaelva, tidligere støperibygning ved Mesnaelva (begge kvartal 11), hovedhus i Løkkegata 24 (kvartal 21), hovedhus og uthus i Løkkegata 27 (kvartal 22)og uthus i Storgata 120c (kvartal 21). Fylkeskommunen mener bygningene i planen må reguleres til Spesialområde – Bygning som skal bevares, jf plan- og bygningsloven (1985) § 25, 1. ledd nr 6.

Kommunen ønsker å legge til rette for utvikling av butikksenter i kvartal 11, hotellprosjekt i kvartal 22 og boligbygging i kvartal 21. Dette innebærer riving/flytting eller ombygging av nevnte seks bygninger.

Fylkesmannen i Oppland anbefaler i sin oversendelse av saken, at innsigelsene tas til følge. Det vises til at reguleringsplanen for Lillehammer sentrum er en viktig utviklingsplan for Lillehammer som by og regionsenter. Videre fremheves det at planen legger opp til en fortetting av sentrumsområdene med økt omfang både av næringsvirksomhet og boliger uten at dette skal gå på bekostning av kulturminner, fremkommelighet, miljø og estetikk. I tillegg er det et sentralt mål å sikre et levende sentrum.

Riksantikvaren har i sin faglige tilråding i saken anbefalt at innsigelsene tas til følge, med unntak av uthuset i Løkkegata 27. Dette bygget er i så dårlig forfatning at det kan rives og erstattes av et tilsvarende bygg.

Industribygningene langs Mesnaelva er tidligere produksjonsbygninger som senere er påbygd. Riksantikvaren mener det er viktig å ta vare på fasadene mot Mesnaelva, noe som vil bidra til å vise det sammenhengende industrimiljøet langs elven. Det er fortsatt mulig å lese bygningenes opprinnelige funksjon, særlig ut fra konstruksjonen på bygningene og deres fasade. Riksantikvaren påpeker likevel at bygningene kan ombygges innvendig, samt at det kan lages tilbygg i bakkant uten at verdien på bygningene forringes mot elven.

Når det gjelder småhusene i Løkkegata og Storgata, viser Riksantikvaren til måten disse inngår i et helhetlig miljø på. Husene er bygd i småskala målestokk, ofte med verksteder i bakgården. Riksantikvaren viser til at dersom disse arbeider- og håndverksboligene blir fjernet, vil opplevelsen av trehusmiljøet forsvinne. Denne bebyggelsen mener Riksantikvaren uten tvil er av nasjonal interesse.

Riksantikvaren anbefaler at innsigelsene fra fylkeskommunen tas til følge, med unntak av uthuset i Løkkegata 27 som er i så dårlig forfatning at det kan rives. Riksantikvaren mener bygget kan erstattes av et lignende småskala hus.

Befaring ble avholdt 23. september med representanter fra Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Lillehammer kommune og grunneiere til stede.

Miljøverndepartementets vurderinger
Reguleringsplanen har som hovedstrategi å utvikle et bærekraftig bysentrum med vekt på konsentrasjon og samlokalisering, vern og sikring av historiske spor, rom for videre utbygging, bokvalitet, prioritering av kollektivtrafikk og begrensing av biltrafikk i sentrum. De seks bygningene det er reist innsigelse til, representerer både industribebyggelse og boligbebyggelse i Lillehammer sentrum. To av bygningene ligger i kvartal 11, langs Mesnaelva på oversiden av Lilletorget. Det har vært ulike oppfatninger om dateringen på disse bygningene, men det synes nå avklart mellom eier av bygningene og antikvariske myndigheter at verkstedsbygningen kan inneholde rester av et bygg fra siste del av 1800-tallet i fundamentet, og at fasaden på bygget er fra perioden 1940-82. Det andre bygget, støperibygningen, er nybygd i 1941 med flere senere utvidelser frem til 1982. Miljøverndepartementet mener miljøet bygningene inngår i har nasjonal kulturhistorisk interesse.

Kommunen har stilt spørsmål ved om fylkeskommunen har innsigelsesadgang til den tidligere støperibygningen (nå kjøretøymuseum). Bakgrunnen var at bygningen ikke var vist som verneverdig bygning i kommunedelplanen. Miljøverndepartementet tok stilling til dette i brev av 14. januar 2010, og konkluderte med at det foreligger nye relevante forhold i saken, slik at fylkeskommunen kunne fremme innsigelse. Departementet viste til at selv om bygningen ikke var vist som verneverdig, var området båndlagt for spesialområde vern i kommunedelplanen, og området har nasjonal verneverdi.

Miljøverndepartementet mener det er viktig at Lillehammers industrihistorie blir bevart og synliggjort. Dette innebærer for de to industribygningene at fasade mot elven og hovedkonstruksjon bevares, i tillegg til den innvendige bærekonstruksjon i bygg A. Den nærmere utformingen av området må skje i et samarbeid mellom utbygger og antikvariske myndigheter. Departementet tar således innsigelsen til disse to bygningene til følge.

De resterende innsigelsene gjelder boliger og uthus i Løkkegata og Storgata. Dette er trehusbebyggelse som tidligere huset arbeidere og håndverksfolk, og som ofte hadde verksteder og uthus i bakgården. Nordre deler av byen var preget av denne typen bebyggelse, mens man sør for Mesnaelva fant borgerskapets boliger. Miljøverndepartementet mener i likhet med Riksantikvaren at husene i denne nordre del av sentrum er verneverdige som del av et sammenhengende miljø.  Det er bevart så mye av bebyggelsen at de historiske sammenhengene fortsatt er lesbare. Det er ellers få slike hus igjen i Lillehammer. Denne delen av Lillehammers trehushistorie og byggeskikk er viktig å bevare, da miljøet må sies å ha nasjonal interesse.  Kommunen har planer om å tillate et hotellprosjekt i Løkkegata 27. I bakgården står i dag et falleferdig uthus. Departementet er enig med Riksantikvaren i at dette huset kan rives. Miljøverndepartementet mener et hotellprosjekt bak Løkkegata 24 kan realiseres selv om bolighuset bevares, dersom det tas tilstrekkelige hensyn til nabobygningene. En eventuell utbygging må skje i samarbeid med antikvariske myndigheter.

I kvartalet der Løkkegata 24 og Storgata 120c ligger i dag, er det planer om utvikling av boliger. Huset i Løkkegata 24 og uthuset i Storgata ligger i området rundt krysset Løkkegata/Storgata og representerer en viktig del av den nevnte trehusbebyggelsen nord i sentrum. Departementet er enig med Riksantikvaren i at opplevelsen av området som et trehusmiljø vil svekkes for hvert hus som fjernes, og det er derfor viktig at disse husene blir bevart. Miljøverndepartementet mener likevel det lar seg gjøre å tilpasse et boligprosjekt i kvartalet som ivaretar disse bygningenes historiske kvaliteter.

Miljøverndepartementet har fått flere anmodninger om å foreta en vurdering av de vernefaglige beslutningene i tilknytning til ”Terrassen” og andre områder i planen, selv om det ikke foreligger innsigelse til disse områdene. Departementet har adgang til å endre andre deler av en reguleringsplan enn de områder det er fremmet innsigelse til, dersom nasjonale hensyn tilsier det. Miljøverndepartementet har vurdert dette, men finner ikke at det er grunnlag for å overprøve Lillehammer kommunes planvedtak for disse områdene. 

Vedtak
Miljøverndepartementet godkjenner reguleringsplan for Lillehammer sentrum, med unntak av de to industribygningene i kvartal 11, bolighuset i Løkkegata 27, bolighuset i Løkkegata 24 og uthuset i Storgata 120 c. Bygningene avsettes i planen som Spesialområde – Bygning som skal bevares, jf plan- og bygningsloven (1985) § 25 1. ledd nr 6. En videre utvikling av disse kvartalene skal skje i samråd med antikvariske myndigheter, slik at de historiske kvalitetene i kvartalene blir bevart.

Departementet forutsetter at kommunen endrer plankart og bestemmelser i tråd med dette vedtaket.

Med hilsen


Erik Solheim

Kopi:
Lillehammer kommune
Oppland fylkeskommune
Riksantikvaren
Smedvig Eiendom
O. Henrik Akeleye Braastad