Søgne kommune- reguleringsplan for Pålsneset

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av saken ved brev av 30. juni 2011.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse etter § 27-2 nr. 2 i plan- og bygningsloven av 1985 fordi det foreligger innsigelse til vedtatt reguleringsplan fra fylkesmannens miljøvernavdeling og Vest-Agder fylkeskommune. Innsigelsen er hovedsakelig begrunnet ut i fra landskapshensyn, strandsonevernet og hensyn til allmennhetens friluftsinteresser. Saken behandles etter den tidligere loven fordi planen ble lagt ut til offentlig ettersyn før den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Pålsneset med de endringer som framkommer av meklingsprotokollen fra 21. april 2009. Det er også gjort enkelte andre mindre endringer i planen. Det er i samsvar med de nasjonale retningslinjene for standsonen lagt vekt på å finne løsninger som sikrer tilgjengelighet for allmennheten ned til sjøen og at man unngår unødig privatisering av strandsonen. Det er også lagt vekt på landskapstilpasninger, eksponering i terrenget og synlighet fra sjøen og behovet for fortetting av boliger samt mulighet for utvidelser av eksisterende boliger og fritidsbebyggelse i området. Innsigelsene er dermed tatt delvis til følge.

Bakgrunn for saken
Søgne kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Pålsneset i møte 30.september 2010. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for økt boligbygging. Området er delvis utbygd fra før. Det er lagt opp til 56 nye boliger i området, i tillegg til at planen åpner for utvidelse av eksisterende boliger og fritidsbebyggelse.

Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til reguleringsplanen, første gang i brev av 8. november 2007, og senere også i brev av 13. januar 2009 og 12. februar 2010. Innsigelsene er i hovedsak begrunnet ut fra hensynet til landskap, strandsone og allmennhetens friluftsinteresser.
Det ble avholdt meklingsmøte mellom kommunen, fylkeskommunen og miljøvernavdelingen 24. april 2009, og partene kom til enighet om et meklingsresultat. I etterkant av meklingen justerte Søgne kommune planforslaget og valgte likevel å beholde boligområde B13 som var forhandlet ut i meklingen. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet ny innsigelse til dette. Kommunestyret vedtok i møte 30. september 2010 å forkaste meklings¬protokollen, og besluttet at reguleringsplanen for Pålsneset skulle sendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

 
Planområdet er i kommuneplan avsatt til eksisterende boligområde og LNF-område. Kommuneplanen ble vedtatt 21. juni 2007. Fylkesmannen påpeker i brev av 30. juni 2011 at fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse i kommuneplanprosessen til blant annet byggeområder i 100-metersbeltet. Under mekling ble det inngått en kompromissløsning som medførte at miljøvernavdelingen skulle ta stilling til arealbruk for strandarealene når den enkelte reguleringsplan ble fremmet.

Kommunen mener at fylkesmannen og fylkeskommunen legger til grunn en for streng holdning til bygging i 100-metersbeltet mot sjøen. Det vises til at området har vært utbyggingsområde i kommuneplanen siden generalplanen ble lagt fram i 1974.

Fylkesmannens miljøvernavdeling viser til at innsigelsene i hovedsak er begrunnet ut fra nasjonale retningslinjer som tilsier at naturverdiene i landskapet ut mot sjøen bør sikres best mulig. Innsigelsene er også begrunnet ut fra hensynet til allmennhetens friluftsinteresser. Det vises til at området har en større befolkningskonsentrasjon med behov for tilgang til strandområdene. Miljøvernavdelingen vil ikke gå mot en fortetting av området, men presiserer at utbygging i området må skje ved at det i tilstrekkelig grad tas hensyn til naturverdiene i landskapet mot sjøen og at allmennheten sikres tilgang til strandområdene.

Vest-Agder fylkeskommune har også fremmet innsigelse til planen. Innsigelsen er i stor grad sammenfallende med innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling, men gjelder færre områder og har noen færre punkter enn fylkesmannens innsigelse.

Fylkesmannen tilrår i sin oversendelse til departementet av 30. juni 2011 at innsigelsene tas til følge. Videre tilrår fylkesmannen at departementet vedtar reguleringsplanen med de endringer som ble meklet fram 21. april 2009 og som framkommer av fylkesmannens meklingsprotokoll.

 
Det vises til at sørlandskysten opplever et sterkt byggepress, og det er særlig stort press for boliger og fritidsboliger. Fylkesmannen mener reguleringsplanen legger opp til en fortetting og utvidelse av eksisterende bebyggelse på en slik måte at allmennhetens ferdselsmuligheter forringes og at planen kan medføre en reduksjon av barn og unges muligheter for lek i strandområdene. Det aktuelle området er etter fylkesmannens vurdering verdifullt med hensyn til naturlandskap, friluftsinteresser og allmennhetens tilgang til sjønære områder. Ut fra et langsiktig arealforvaltnings¬perspektiv mener fylkesmannen det er viktig å opprettholde bruks- og opplevelses¬verdiene i planområdets strandsone.

Befaring og tilhørende møte ble gjennomført 29. september 2011, med deltagere fra Søgne kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Grunneierne var også representert.

 
Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilrår i brev av 2. november 2011 og i e-post av 12. februar 2012 at Miljøverndepartementet tar innsigelsene fra Fylkesmannen i Vest-Agder til følge. DN tilrår videre at Miljøverndepartementet vedtar Søgne kommunes reguleringsplanvedtak av 30. september 2010, med de endringer som meklingen resulterte i 21.april 2009 og som framkommer av fylkesmannens meklingsprotokoll. Dette med unntak av bolig 2 og 3 i boligområde 13, der DN vil tilrå at boligene tas ut og områdene vises som spesialområde friluftsområde eller som spesialområde natur.

DN viser til at strandsonen er attraktiv som område både til boligformål, næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og friluftsliv, og den er under stort press. I de statlige retningslinjene for differensiert strandsoneforvaltning er Søgne kommune plassert i kategorien ”andre områder der presset på arealene er stort”. I disse områdene skal byggeforbudet praktiseres strengt og dispensasjoner unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort. DN legger til grunn at hele Sørlandskysten er under stort press, og at kommunene i sin planlegging må praktisere byggeforbudet strengt.

 
Området Pålsneset ligger idyllisk til ved kysten i Søgne kommune. Store deler av planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Området på selve Pålsneset er brattlendt, og består av store tomter som allerede er delvis bebygd.
Det er i saken ikke opplyst om særskilte naturmangfoldverdier i området. En utsjekk i Naturbase viser at Kosseviga er beiteområde for en rekke fuglearter, og at beiteområdet også berører vestsiden av Pålsneset. I Kosseviga er det blant annet observert storlom og dvergdykker som er kategorisert som nær truet i Norsk Rødliste for arter for 2010. DN mener at planen i liten grad vil ha en negativ effekt på storlom, dvergdykker og andre fuglearter som beiter i Kosseviga, siden arter som storlom og dvergdykker i hovedsak er brukere av de frie vannmassene, og ikke primært strandsonen. Området er delvis bebygd fra tidligere. En videre fortetting av planområdet vil ikke innebære omfattende bygging i den helt nære strandsonen på vestsiden av Pålsneset, og vil i liten grad medføre økt forstyrrelse for de to fugleartene.

I Artskart er det også en registrering av pusleblom i en bukt ved Pålsneset. Pusleblom er kategorisert som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2010. Registreringen av pusleblom er fra 1973, og det er vanskelig å vurdere status for denne forekomsten i dag. Kunnskap om artens bestandssituasjon i området er ikke oppdatert. Pusleblom har sitt levemiljø på havstrand sand og grus, og strandeng. Den er spesialist på brakkvass-strandeng og på grunne, grusete søkk i strandberg med veksling mellom oversvømmelse og uttørking. Siden det ikke er foreslått nye byggeområder i den helt nære strandsonen der pusleblomen har sitt leveområde, vurderer DN det som lite sannsynlig at en eventuell forekomst av den sterkt truede arten blir direkte berørt.

En utsjekk i Naturbasen viser at det ikke er registrert verdifulle kulturlandskap i det aktuelle området. DN kjenner heller ikke til andre registreringer av verdifulle landskap/landskapstyper i området som vil bli påvirket av planen. Innsigelsen fra fylkesmannen er delvis begrunnet ut fra hensynet til landskap. Landskapet i planområdet representerer et landskap som i stor grad er preget av bebyggelse og menneskelig aktivitet, og det er derfor ikke naturlig å vektlegge landskapet som en del av vurderingen etter naturmangfoldloven. I denne saken er det naturlig å vurdere landskapsvirkninger og landskapstilpasning ut fra føringene i blant annet Statlige planretningslinjer for strandsonen.

 
DN mener med dette at kravet i naturmangfoldloven § 8, om at saken i hovedsak skal bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er oppfylt.

 
Det foreligger etter DNs mening tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet som blir påvirket og planens effekt på dette. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 får derfor liten vekt i denne saken. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på truet eller verdifull natur, legger direktoratet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.

Fylkesmannens miljøvernavdeling påpekte også på befaringen at de ikke hadde lagt stor vekt på naturmangfoldregistreringene i sin innsigelse. Hensynet til disse registreringene vil i første rekke bli ivaretatt ved å unngå ytterligere nedbygging av den nære strandsonen. DN er enig i denne vurderingen, og samlet sett tillegges hensynet til naturmangfold liten vekt i denne saken. For DN er det hensynet til allmennhetens ferdsel, friluftsliv og landskapstilpasning, samt føringene som ligger i de statlige planretningslinjene som blir avgjørende.

Fortetting er generelt en viktig strategi for å begrense utbygging av stadig nye områder. I de statlige planretningslinjene for strandsonen står det klart formulert at nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig, jf. 6.2 andre kulepunkt. I retningslinjene heter det også at bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, slik som for eksempel friluftsliv, naturmangfold og landskap, jf. 6.2 første kulepunkt. Det vises til at det spesielt skal legges vekt på ferdselshensyn og landskapstilpasning ved utarbeiding av reguleringsplaner i strandsonen.  DN mener at planen for Pålsneset i for stor grad legger opp til nedbygging av ubebygde arealer som grenser mot sjøen, og at dette må regnes som en utvidelse av byggeområdet, snarere enn en fortetting. DN vurderer dette som uheldig og i strid med strandsonepolitikken.
Ut fra generelle strandsonehensyn mener DN at fortetting, i form av utvidelse av eksisterende byggeområder, bør skje i bakkant av eksisterende bebyggelse, tilpasset landskapet og på en måte som ikke hindrer allmennhetens tilgang til strandarealene. DN er opptatt av at planen også må sikre gode sammenhengende grøntarealer.

DN har videre kommentert de konkrete innsigelsespunktene:

Innsigelser knyttet til boliger
Innsigelse til seks hus i boligområde B 1: DN støtter denne innsigelsen, og er enig med fylkesmannens miljøvernavdeling i at det er viktig å sikre en forbindelse mellom friområdet i nord, og friluftsområde sørøst for B1. I et område der det legges opp til fortetting er det desto viktigere å ta vare på sammenhenger i grøntstrukturen. I meklingen ble det enighet om at de fire husene lengst vest i planen skulle tas ut, samt veien merket på kartet som FV1. Det ble bestemt at områdene skulle vises som spesialområde friluftsområde. DN mener at meklingsresultatet legger opp til en akseptabel løsning der sammenhenger mellom områdene ivaretas.

Innsigelse til bolig nr. 1 i boligområde B 8: Innsigelsene til denne ble trukket som en del av meklingen. Boligen er lagt mellom eksisterende boliger. Terrenget skrår relativt bratt ned, og utgjør ingen naturlig passasje ned til sjøen. En bolig på dette arealet vil sannsynligvis ikke hindre tilgjengeligheten ned til sjøen. DN støtter meklingsresultatet, og mener at det kan aksepteres bygging av bolig på denne eiendommen. Arealet fra byggegrensen og ned mot sjøen må framgå som spesialområde naturområde.

 
Innsigelse til bolig 2 og 3 i boligområde B 13: I meklingen ble det enighet om å trekke byggegrensen østover slik at atkomst til naturområdet vest for boligeiendommene opprettholdes. I meklingsprotokollen blir det presisert at dersom en slik endring av byggegrensen gjør at bolig 2 og 3 ikke kan realiseres, kan det åpnes for tomannsboliger i 1 og 4. Tilgjengelighet til sjøarealene er viktig med en økende befolkning i området, og det bør derfor unngås å bygge boliger som kan virke som en barriere for tilgangen til sjøen. DN tilrår at de to boligene tas ut av planen, og at områdene vises som spesialområde natur eller spesialområde friluftsområde. I tillegg til hensynet til allmennhetens tilgang til strandsonen mener DN at også landskapsmessige hensyn tilsier at boligene må tas ut av planen. Boligene vil trolig ligge eksponert i terrenget, og være godt synlige fra sjøen.

Innsigelse til 5 boliger (nr. 3 i B 14, nr. 3, 4, 5 og unummeret i B 15) ytterst på Pålsneset: DN er enig med miljøvernavdelingen i at disse boligene må tas ut av planen. Plasseringene av boligene innebærer snarere en utvidelse av boligområdet enn en fortetting, noe DN mener ikke samsvarer med de statlige planretningslinjene, jf. punkt 6.2 som sier at nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig. De planlagte boligene griper også inn i en sammenhengende grøntstruktur (friluftsområde) som DN mener planen bør ivareta. Bygging av disse boligene vil også være uheldig med tanke på allmennhetens tilgjengelighet til området. I meklingen ble det enighet om at disse boligene tas ut.
Innsigelse til to boliger i boligområde B 16: I meklingsmøte ble det enighet om at de to boligene i planen skulle tas ut, og at området sammen med tilgrensende område skulle vises som spesialområde – friluftsområde. Området framsto på befaring som et område som per i dag er relativt utilgjengelig som friluftsområde. Området ligger i bakkant av eksisterende sjøboder, og er avgrenset av disse og veien på oversiden. Samtidig mener DN at området utgjør en naturlig del av det sjønære beltet som i planen er avsatt med formål friluftsområde i Pålsnesbukta, og at det er viktig å ta vare på grønne arealer i en plan som i så stor grad legger opp til fortetting. Kommunen signaliserte i etterkant av meklingen et ønske om å ta inn igjen området til boligformål, og ønsket å kompensere med å ta ut en rekke med sjøboder i PB5.

DN er enig med fylkesmannen i at fjerning av bodrekken ikke vil kompensere for en ny bolig i bakkant, og at boligbygging i området i større grad vil privatisere strandarealet. DN mener det ikke bør åpnes for boligbygging i området, og tilrår at området reguleres som friluftsområde.

Regulering av eksisterende bebyggelse i sjønære arealer
Miljøvernavdelingen har også fremmet innsigelse til noen bebygde områder som i planen har fått formål som område avsatt til bolig eller fritidsbolig. Gjennom bestemmelsene åpnes det for at eksisterende boligbebyggelse kan utvides innenfor den utnyttelse som framgår av planen. Fylkesmannen har satt som krav at eksisterende boligbebyggelse i B 2 punktreguleres som byggeområde bolig, mens det øvrige arealet synliggjøres i planen som spesialområde natur eller spesialområde friluftsområde. Partene kom til enighet om punktregulering av disse boligene i meklingen, og DN støtter meklingsresultatet. Fylkesmannen setter også krav om punktregulering av fem fritidsboliger. DN vil bemerke at det ikke er samsvar mellom reguleringskart og reguleringsbestemmelsene da det i reguleringsbestemmelsene § 2.2 framkommer at eksisterende fritidsboliger (FB1-FB4) er punktregulert og ikke tillates utvidet. DN støtter fylkesmannens prinsipp om at det ikke bør åpnes for utvidelse av eksisterende fritidsboliger, noe DN mener er i samsvar med de statlige planretningslinjene, jf. punkt 6.2 som sier at det bør være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger eller utvidelse av fritidsboliger i områder av kommunen med press. I meklingen ble partene enig om punktregulering av fritidsboligene.

Innsigelse til areal nedenfor byggegrensen
Fylkemannens miljøvernavdeling har på flere punkter satt som krav at arealer nedenfor byggegrensen vises i planen som spesialområde naturområde eller spesialområde friluftsområde. Dette gjelder også for en større del av det området som er avsatt til byggeområde bolig i naturområdet ved B 3. DN er enig med fylkesmannen i dette, og mener det er viktig å sikre at arealer nedenfor byggegrensen får et arealformål som hindrer nedbygging eller inngrep i strandsonen. Det å ha arealformål byggeområde for bolig nedenfor byggegrensen kan bidra til en rekke uheldige tilpasninger, f. eks. i forhold til opparbeiding og privatisering av tomten. DN mener reguleringsplanen bør sikre et belte langs sjø der arealene er avsatt til formål som hindrer privatisering og sikrer tilgang for allmennheten.

 
Fylkesmannen hadde i tillegg en rekke merknader til planen som er avklart gjennom mekling. DN mener at meklingsresultatet knyttet til disse kan aksepteres.

DN vil i saken vektlegge at kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen gjennom forhandling kom fram til et meklingsresultat. DN vil i hovedsak støtte opp om meklingsresultatet, men tilrår at bolig nummer 2 og 3 i byggeområdet 13 tas ut. For å sikre allmennhetens tilgang til sjøen, samt ivareta gode sammenhengende grøntarealer langs sjøen, mener DN at området bør framgå som spesialområde friluftsområde eller spesialområde natur.

Miljøverndepartementets vurderinger

Miljøverndepartementet skal avgjøre om reguleringsplanen som legger til rette for økt boligbygging skal stadfestes eller om innsigelsen fra ut fra nasjonale og regionale interesser knyttet til blant annet friluftsliv og landskapstilpasninger i strandsonen skal tas til følge.

Denne saken behandles etter plan- og bygningsloven av 1985. Etter § 27-2 nr. 2 skal Miljøverndepartementet avgjøre om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Etter plan- og bygningsloven § 1-8 er det i utgangspunktet et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. I 100-metersbeltet skal det ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Saken skal i tillegg vurderes etter naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Spørsmålet om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen skal dessuten vurderes etter de prinsipper og hensyn som framgår av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, vedtatt ved kgl. res. 25. mars 2011.

Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen innenfor rammen av plan- og bygningsloven. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, slik at byggeforbudet praktiseres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort.

I retningslinjene framgår det at strandsonen skal vurderes helhetlig og langsiktig gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Arealbruken skal vurderes konkret i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. Strandsonen skal vurderes i kommuneplanen, og eventuelt i regionale planer der det er hensiktsmessig.

Kysten er etter retningslinjene inndelt i tre hovedkategorier med ulike føringer.
Søgne kommune er plassert i kategorien ”Andre områder der presset på arealene er stort”. For disse områdene er det gitt nærmere retningslinjer i pkt. 6.2. Det framgår her at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen som hovedregel skal praktiseres strengt og dispensasjoner unngås i disse områdene. Det framgår videre at bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer utbygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges.

Departementet mener reguleringsplanforslaget berører viktige friluftslivsinteresser og hensynet til landskapstilpasning. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd at det skal tas ”særlig hensyn” til slike interesser.

 
Både fylkesmannen, fylkeskommunen og DN tilrår at meklingsresultatet fra 21. april 2009 i hovedsak legges til grunn for det endelige vedtaket i saken. Kommunen sa seg villig til i meklingsmøtet å ta ut enkelte boliger, samtidig som fylkesmannen og fylkeskommunen har frafalt innsigelse på en rekke punkter. Det er lagt vekt på å finne løsninger som hindrer privatiserende barrierer og sikrer tilgjengelighet for allmennheten ned til sjøen. Det er også lagt vekt på landskapstilpasninger, eksponering i terrenget og synlighet fra sjøen.

 
Når det gjelder forholdet til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12, jf. § 7, vises det til DNs behandling av disse ovenfor. Departementet slutter seg til DNs vurdering og vektlegging av prinsippene i naturmangfoldloven, med unntak av forholdet til landskap. Landskap som berører naturmangfold skal også vurderes etter naturmangfoldloven, selv om landskapet er preget av bebyggelse og menneskelig aktivitet. I denne saken er det ikke registrert verdifulle kulturlandskap eller andre verdifulle landskap/ landskapstyper i området som vil bli påvirket av planen. I og med at verdifullt landskap i liten grad eller ingen grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifullt landskap, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre prinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.

Departementet har gjennomgått meklingsresultatet, og ser at løsningen som framkom der kan være et godt kompromiss i forhold til å ivareta nasjonale strandsoneinteresser samtidig som den muliggjør en viss fortetting. Miljøverndepartementet slutter seg til DNs tilrådning i saken, med unntak av innsigelse til bolig 1 i boligområde B 16. I meklingen ble det oppnådd enighet om å ta ut bolig 1. og 2. i boligområde B 16 helt øst i planen. I etterkant av meklingen justerte Søgne kommune planforslaget og valgte likevel å beholde boligområde B 16 som var forhandlet ut i meklingen. Kommunen kompenserte med å ta ut en rekke med sjøboder som var en del av forhandlingsresultatet. Departementet viser til at dette området er inneklemt mellom sjø og vei. Denne delen av planområdet er også mindre eksponert fra sjøen da det ligger inne i en bukt. Å bebygge dette området med ytterligere to boliger vil ha betydning for allmennhetens tilgang til dette området, men i mindre grad ha betydning for allmennhetens samlede tilgang til strandsonen i planområdet. Etter departementets syn er det særlig bolig nr. 1 som vil kunne hindre allmennheten tilgang til standsonen. Departementet finner derfor å ta innsigelsen til følge på dette punktet  og at området vises som spesialområde friluftsområde, men slik at bolig nr. 2, som ligger lengst øst i boligområde B 16,beholdes som byggeområde i reguleringsplanen.

 
Når det gjelder boligområde 13 så tas, i tråd med DNs tilrådning, bolig nr. 2 og 3 ut av planen. Dette området vises som spesialområde naturområde på plankartet. Samtidig åpnes det for tomannsboliger i nr. 1 og 4 i det samme boligområdet.   
Miljøverndepartementet finner etter dette at innsigelsen tas delvis til følge. Det er i samsvar med de nasjonale retningslinjene for strandsonen lagt vekt på å sikre tilgjengelighet for allmennheten ned til sjøen og unngå unødig privatisering av strandsonen. Det er også lagt vekt på landskapstilpasning, eksponering i terrenget og behovet for fortetting av boliger og mulighet for utvidelser av eksisterende boliger og fritidsbebyggelse i området.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 27-2 stadfester Miljøverndepartementet Søgne kommunestyres vedtak av 30. september 2010 om reguleringsplan for Pålsneset med de endringer som framkommer av meklingsprotokollen fra 21. april 2009.

I tillegg gjøres følgende endringer:
1.  I boligområde 16 tas bolig nr. 1 ut av planen og vises som spesialområde friluftsområde, mens bolig nr. 2 beholdes i planen.
2. I boligområde 13 tas bolig nr. 2 og 3 ut av planen, og dette området vises som spesialområde naturområde på plankartet. Samtidig åpnes det for tomannsboliger i nr. 1 og 4 i det samme boligområdet. 
3. I reguleringsbestemmelsen § 2.1 Boliger med tilhørende anlegg, annet avsnitt tas inn følgende tilføyelse i 1. setning (i kursiv): ”På hver ny boligtomt tillates kun en boenhet, men slik at det for bolig nr. 1 og 4 i boligområde 13 tillates to boenheter.”

Kommunen bes rette opp plankart og bestemmelser i samsvar med dette vedtaket, og ettersende dette til departementet for stadfesting.

 

Med hilsen

Erik Solheim
   

Kopi:
Søgne kommune
Vest-Agder fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning