Bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser

Departementet anbefaler at kommunene utarbeider et arealregnskap som del av kommuneplanarbeidet. Planer skal være realistiske og gjennomførbare og arealregnskap er et verktøy som er nyttig for å kunne gjøre vurderinger rundt disponering av areal i kommuneplan. Men hva er et arealregnskap i kommuneplansammenheng? Hva skal det inneholde, hvordan bruke og formidle det og hvilke kilder har vi?

Bakgrunn

Stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt (2016-2017) trekker frem befolkningsutvikling, regionale ulikheter og klima- og miljøvennlig arealbruk som de store utfordringene for byer og distrikter i dag og i tiden som kommer. Vår bruk av arealer må være bærekraftig og vi har behov for et godt kunnskapsgrunnlag i kommuneplanprosesser. Bruk av arealregnskap kan være nyttig.

Vi gjennomførte i 2020 en undersøkelse for å få mer kunnskap om praksis rundt bruk av arealregnskap i kommuneplan. Rapporten fra undersøkelsen kan leses her. Hovedfunnene var at det er ulik praksis og mange ønsker felles metoder for hvordan et arealregnskap kan settes opp og hvilke data som bør hentes ut.

 

Mer om arealregnskap

Et arealregnskap kan gi oversikt over planlagte endringer i arealdelen, og det kan vise hvilket utbyggingspotensial som ligger inne i eksisterende planer.

Arealregnskapet kan også brukes til å framheve kvalitetene på arealene som vurderes eller foreslås omdisponert til utbyggingsformål, og bidra til økt bevissthet om konsekvensene av arealendringer. Man kan kartlegge og føre arealregnskap over for eksempel særlig karbonrike myrområder, viktige friluftsområder, skog, blågrønn struktur eller sammenhengende jordbruksarealer. Dette gir kommunen et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre alternativvurderinger for omdisponering for å unngå tap og nedbygging av særlig verdifulle arealer.

Sammenstilt med befolkningsprognoser kan arealregnskapet bidra i vurderingene rundt det reelle behovet for endringer i arealdelen ved rullering. I et bredere perspektiv er bruk av arealregnskap nyttig i samfunnsutviklingen, og ved planleggingen av arealbruk til for eksempel bolig, infrastruktur og kommunale tjenester som skole og helse.

Arealregnskap kan være et hjelpemiddel i dialogen mellom de ulike aktørene i planprosessen, for eksempel med politikere, utbyggere og regionale og statlige fagmyndigheter. Bruk av arealregnskap er også et verktøy for å følge utviklingen i kommunen over tid, og til å vurdere måloppnåelse.

 

Departementet har satt i gang et prosjekt som skal legge grunnlaget for felles metodikk og lettere tilgang til relevante data om arealutvikling. I samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i prosjektet skal arealregnskap prøves ut i reelle planprosesser og vi skal utvikle veiledningsmateriell som publiseres her på planlegging.no. 

Kommuner og fylkeskommuner som er med: Vinje, Nore og Uvdal, Øystre-Slidre, Indre Østfold, Karmøy, Sykkylven og Tingvoll, samt Rogaland, Viken og Nordland.

Arbeidet startet høsten 2021 og vi publiserer de første delene av veiledningen i løpet av 2022. Prosjektet går fram til 2024.