Slik kan du lage en digital plan

Basert på erfaringer gjennom pilotering av digitale planprosesser har vi laget en enkel «kokebok» for gjennomføring av pilotering av romlige reguleringsplaner.

 

En rekke planer kan være aktuelle for pilotering. Vi har identifisert noen kriterier vi tror er aktuelle;

  • Planer der den romlige komponenten er relevant og aktuell. Eksempelvis;
    • Boligprosjekter med høydebestemmelser og –avgrensinger. Både utbyggingsområder med flere boligtyper og planer med et enkelt bygg kan være relevante.
    • Prosjekter med anlegg under bakken – garasjeanlegg, tunneler o.l.
    • Anlegg i eller i nærheten av sjøen
    • Anlegg med bruer
  • Planer der kommune, forslagstiller og plankonsulent er innstilt og positive til pilotering. Bør antagelig ikke være planer med store konflikter. Det kan også være hensiktsmessig å ha med systemleverandør(er) under et pilotarbeid.
  • Planer med pågående planarbeid – og forventet forholdsvis rask gjennomføring (konstruksjon av plankart i ferd med å startes opp og forventet endelig vedtak i 2018).
  • Planer der datagrunnlag er godt tilgjengelig for 3D.

 

I forslagsfasen vil det være forslagsstiller og denne sin plankonsulent som vil stå for arbeid og gjennomføring. Vi tror en effektiv pilotering imidlertid også bør involvere kommunen også i denne fasen. Vi foreslår følgende aktiviteter;

  • Planforslag utformes på akkurat samme måte som for andre planer, dvs. med både reguleringskart i 2D og reguleringsbestemmelser.
  • Det lages en 3D-modell for planområdet (med både eksisterende terreng og konstruksjoner og med planlagt terreng og konstruksjoner). Modellen bør ikke være for detaljrik, jfr. beskrivelsen av Volummodeller under. Lag gjerne flere enkle volummodeller som illustrerer mulige alternativer en ønsker reguleringsplanen skal tillate.
  • Med utgangspunkt i 3D-modellen - lag et utkast til 3D objekttyper (mulighetsrom, andre volum, evt. regulert terreng).
  • 3D volummodeller og 3D objekttyper til reguleringsplanen kan lages i andre verktøy enn de en bruker til å lage vanlig 2D reguleringsplankart.
  • Lag visualiseringer som viser både reguleringsplanen og volummodellene sammen (transparente 3D-objekter i reguleringsplanen).
  • Bruk nasjonal mal for reguleringsbestemmelser – pass på entydig kobling mellom bestemmelser og kartet.
  • Utform høydebestemmelser slik at disse korresponderer med 3D objektene (inntil retningslinjer er på plass må det skrives høydebestemmelser på «gamle måten». Men disse bør skrives med utgangspunkt i 3D objektene slik at disse i framtiden blir førende og fortrinnsvis eliminerer behovet delvis for egne høydebestemmelser.
  • Test om volummodeller (og evt. illustrasjonsmodeller) passer inn innenfor reguleringsplanen i 3D.
  • Når planforslaget er ferdig til oversendelse til kommunen så lages det vanlige SOSI-filer for reguleringskart. I tillegg lages det en GML fil for 3D objektene. Antagelig må denne bearbeides noe manuelt, alternativt kan en i samråd med kommunen komme fram til andre formater en bruker under pilotering.

En bør gjennomføre minimum en workshop med kommunen under forslagsfasen der bruk av 3D-elementer drøftes og vurderes. Her kan gjerne KMD også bidra og være til stede for å høste erfaring.

 

Hvis kommunen har verktøy for håndtering og visualisering av 3D data anvendes disse under saksbehandling og i beslutningsfasen. Hvis ikke er en under pilotering avhengig av godt samarbeid med forslagsstiller slik at denne kan ta ut skisser, illustrasjoner og evt. gjøre tilgjengelig i sanntidsløsninger.
Følgende funksjoner må være tilgjengelig for saksbehandling og beslutning;

  • Mulighet til å se planforslaget i både 2D og 3D.
  • Ulike former for visualisering – (eks. transparens på 3D-objektene). Det må også være mulig å se ulike volummodeller som indikerer mulige løsninger planforslaget legger til rette for.
  • Teste og visualisere at volumodeller og evt. illustrasjonsmodeller passer inn i planens avgrensninger – og synliggjøre hvor mye «mindre» disse evt. er i forhold til planens avgrensninger.
  • Mulighet til å endre planforslaget.

Også i denne fasen bør en ha workshop med forslagstiller og kommune. Fokus bør være å høste lærdom og gi tilbakemelding til KMD på bruk og evt. forbedringer.

 

Ved pilotering vil kommunen antagelig ikke ha verktøy for å forvalte eller direkte kommunisere en 3D-reguleringsplan innad og utad.

En vedtatt plan må derfor lagre et nødvendig antall utskrifter fra 3D modellen som viser 3D-objektene og kunne vise disse ved innsyn i en plan.

Kommunen bør videre, i samarbeid med sin systemleverandør, teste ut forvaltning og distribusjon av reguleringsplaner i 3D.

Kommunen bør også teste mulighetene for å teste en BIM-modell fra en byggesøknad knyttet til reguleringsplanen og vurdere hvordan planen legger til rette for enklere og mer presis byggesøknadsbehandling.