Kapittel 1. Fellesbestemmelser

1-2. Lovens virkeområde

Spørsmål: Dekker kommunens planmyndighet hele plan- og bygningslovens virkeområde eller er planmyndigheten begrenset til det området som kommuneplanen dekker?
Svar: Det er ingen begrensning i kommunens myndighetsområde som planmyndighet innenfor kommunens samlede areal, også sjøarealet, ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Dette er uavhengig av om kommuneplanen gjelder ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene eller ikke.

1-5. Virkninger av planer

Spørsmål: Hva skjer med formålene i en godkjent reguleringsplan, der det ligger grønnstruktur i et byggeområde, når ny kommuneplan viderefører byggeområde for hele dette området. Det vil si at den mellomliggende grønnstrukturen blir byggeområde i kommuneplanen. Ny kommuneplan skal gjelde foran eldre plan ved motstrid. Vil dette si at grønnstruktur og grøntareal i reguleringsplanen er i motstrid med formålet i kommuneplanen?

Svar: Så lenge det er snakk om uteoppholdsarealer, friområder knyttet til utbyggingsområder, fellesområder og lignende som er ”tilhørende anlegg” i boligstrøk, (dvs. det som ligger innenfor rammen av det som kan angis med underformål etter kart- og planforskriften eller som ev. angis med hensynssoner og bestemmelse innenfor hovedformålet bebyggelse og anlegg), så vil dette ikke være i strid med og bli satt til side av ny og mer overordnet arealdel. Dvs. den mer detaljerte arealbruken i gammel regulering gjelder og utfyller det mer generelt angitte arealformålet i ny arealdel.

Spørsmål: Er det mulig å fastsette en annen arealbruk i arealdelen av kommuneplan slik at den setter til side en del av vedtatt reguleringsplan – og at resten av den fortsatt gjelder?

Svar: For det første må den delen av reguleringsplanen som skal gjelde videre stå på egne bein og være mulig å gjennomføre og planfaglig forsvarleg. Å sette inn annen arealbruk på en del av planen gjør man ved å bruke et arealformål for kommuneplan, og med en formålsgrense. Det nye kommuneplanformålet gjelder da foran nåværende reguleringsformål. Vi går ut fra at resten av reguleringsplanen faller sammen med innholdet i ny kommuneplan. Man skal da ikke bruke hensynssone hjemlet i § 11-8 tredje ledd boktav f) siden hele reguleringsplanen ikke er videreført. Den delen av reguleringsplanen som er satt til side bør endres/oppheves slik at den blir i samsvar med kommuneplanen. Denne løsningen må gå fram av planomtalen.

Spørsmål: I arbeidet med ny arealdel av kommuneplan vurderer vi to alternative løsninger for å fastlegge forholdet mellom eldre reguleringsplaner og ny arealdel.

Alternativ 1: Vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner gjelder fortsatt, men kommuneplanen gjelder foran tidligere planer når plankart og bestemmelser ikke samsvarer med kommuneplanen (ved motstrid).

Alternativ 2: Vedtatte eldre planer gjelder med konkrete unntak slik at reguleringsplaner og bebyggelsesplaner gjelder fortsatt med unntak for følgende planer 1, 2, 3 … (nærmere angitt).

Svar: Alt 1 framstår etter vår vurdering som det mest praktikable. Det er viktig å være oppmerksom på at der ikke annet besluttes, følger det av loven at det ved motstrid er siste plan som gjelder. Dette er ev. noe som kan sies eller refereres i planbeskrivelsen. Der det etter § 1-5, andre ledd besluttes annen rangordning (helt eller delvis), er dette en del av vedtaket som knytter seg til planen(e)s rettsvirkning og som omtales i planbeskrivelsen – men som også kan refereres eller siteres i tilknytning til selve planbestemmelsene. Der det i tilfelle velges en løsning der eldre regulerings- og bebyggelsesplaner videreføres, bør det forutsettes at de er gjennomgått og avklart slik at de er tidsmessige og innenfor rammen av både (ny) nasjonal, regional og kommunal politikk.

Spørsmål: Hva er rangordningen mellom planer?

Svar: Rangordningen og rettsvirkningene mellom planer er som følger:

Reguleringsplaner (områdereguleringer/detaljreguleringer)

  • Ny reguleringsplan gjelder foran en eksisterende reguleringsplan så langt de dekker samme planområde (areal). Eget opphevingsvedtak med forhåndsvarsel er ikke nødvendig.
  • Dersom den nye planen fastslås å være ugyldig, gjelder (gjeninntrer) den gamle planen. Det skjer uten eget vedtak.
  • Dersom den nye planen oppheves uten at det fattes vedtak om ny plan, men planområdet er dekket av (en eldre) arealdel av kommuneplanen, gjelder arealdelen for området. Er det ingen arealdel, vil arealet være uten reguleringsplan.
  • Ved formell oppheving eller endring av reguleringsplan må man gå frem etter bestemmelsene om saksbehandling og vedtak i pbl. kap. 12.

Kommuneplanens arealdel

  • Ny arealdel opphever eksisterende arealdel uten at det er nødvendig å fatte eget opphevingsvedtak.
  • Ny arealdel overstyrer, men opphever ikke formelt, eldre reguleringsplaner.
  • Ny arealdel til kommuneplan setter til side rettsvirkningene av eldre reguleringsplan så langt det er motstrid mellom planene. Hvor langt en ev. motstrid rekker, må bero på en tolking av planene. Reguleringsplan i strid med arealdelen bør snarest mulig oppheves eller endres gjennom en etterfølgende vedtaksprosess. Kommunen kan med hjemmel i pbl. § 11-8 tredje ledd bokstav f) fastsette at reguleringsplan skal gjelde uendret, dvs. at arealdelen ikke får rettsvirkninger for det aktuelle planområdet.
  • Dersom reguleringsplan ikke oppheves, vil rettsvirkningene av reguleringsplanen gjeninntre dersom arealdelen bortfaller, oppheves, underkjennes som ugyldig eller lignende, uten å være avløst av annet nytt planvedtak som setter til side, endrer eller opphever den gamle reguleringsplanen. En eldre reguleringsplan som er opphevet gjennom reguleringsvedtak, gjeninntrer ikke i en situasjon som nevnt. Hvis det ikke er noen plan som kan gjeninntre, er arealet uten reguleringsplan.

Regional planbestemmelse

  • Regional planbestemmelse er juridisk bindende og overstyrer kommunal plan (både kommuneplan og reguleringsplan).
  • Regional plan er ikke rettslig bindende, og vedtakelsen av slike planer påvirker ikke kommunal plan direkte.

Statlig planbestemmelse

  • Statlig arealplan og planbestemmelser overstyrer kommunal plan (både kommuneplan og reguleringsplan).

1–6 Tiltak

Spørsmål: Er utfylling i vassdrag å betrakte som byggetiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven?

Svar: Utfylling i vassdrag vil ikke være å anse som et byggetiltak, men må anses som et terrenginngrep som faller innenfor tiltaksbegrepet etter plan- og bygningsloven.

Utfylling i vassdrag vil i de aller fleste tilfeller være søknadspliktig. Spørsmålet om søknadsplikt vil imidlertid måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmål: Kreves det dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) i kommuneplanens arealdel for utfylling i vassdrag, selv om det ikke er gitt særlige bestemmelser knyttet til vassdrag i kommuneplan?

Svar: Spørsmålet om en utfylling i vassdrag er i strid med plan for området må vurderes konkret. Dersom det er i strid med arealformålet i planen, vil tiltaket kreve dispensasjon. Det samme gjelder dersom tiltaket er i strid med bestemmelser i planen eller hensynssoner.

Terrenginngrep i form av utfylling til annet enn landbruksformål vil vanligvis være i strid med LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel. Dette gjelder der vassdraget inngår i LNFR-formålet. Det kan også gjelde der vassdraget ikke inngår i formålet, men landarealet inntil vassdraget er LNFR-område og utfyllingen berører og tar utgangspunkt i landarealet.

I følge pbl. § 11-11 nr. 5 kan kommunen i kommuneplanens arealdel gi følgende bestemmelser til formålene etter § 11-7 nr. 5 og 6 (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift og formålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone): ”at det for område inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.” Det er bare de bygge- og anleggstiltak som er bestemt angitt som er forbudt. Terrenginngrep (som for eksempel utfylling) vil ikke være å anse som byggetiltak, og det må klart framgå dersom et slikt forbud skal ramme terrenginngrep. Der kommunen ønsker å forhindre utfylling innenfor et LNFR-område som ikke er i strid med dette arealformålet, må det klart framgå av bestemmelsen til planen at den omfatter terrenginngrep eller utfylling. Det kan også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon.

Dersom kommunen ikke har hjemmel til å avslå en søknad om tillatelse til utfylling, og ønsker å forhindre tiltaket, vil kommunen kunne nedlegge midlertidig forbud mot tiltaket etter pbl. § 13-1. Deretter kan kommunen endre kommuneplanens arealdel; enten endre formålet eller presisere bestemmelsene.

Spørsmål: Er det parallell søknadsplikt for utfylling i vassdrag etter annet lovverk, slik som vannressursloven?

Svar: Utfyllingen kan også være i strid med andre lover, for eksempel vannressursloven § 11 om kantvegetasjon. Loven pålegger grunneiere og tiltakshavere å opprettholde kantvegetasjonen. Hvis den fjernes i strid med § 11, kan det gis pålegg om retting i form av reetablering etter § 59. Fylkesmannen som vassdragsmyndighet kan frita fra kravet. Fritak etter § 11 er nødvendig selv om kommunen har gitt tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven.

(Vannressursloven hører under Olje- og energidepartementet.)

1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag

Spørsmål (Pbl. § 1-8 tredje ledd): Kommunen skal planlegge et industriområde med et kaianlegg og en heisekran i sjøkanten. Det følger av pbl. § 1-8 tredje ledd at vi da må tegne inn en byggegrense mot sjøen. Er det greit å la byggegrensen være lik formålsgrensen, dvs. at byggegrensen følger sjøkanten? Må vi tegne inn en byggegrense dersom vi viser tiltaket på plankartet?

Svar: Utgangspunktet i strandsonen langs sjøen er at andre tiltak enn fasadeendring er forbudt å sette i verk nærmere enn 100 meter fra strandlinjen, jf. pbl. § 1-8 andre ledd. Dette generelle forbudet kan fravikes ved å fastsette en annen byggegrense i kommuneplanen eller reguleringsplanen, jf. § 1-8 tredje ledd. Bestemmelsen om byggegrense gjelder selv om tiltakene er tegnet inn på plankartet. Det ikke noe i veien for å ha byggegrense som er lik formålsgrensen. Byggegrensen bør være tegnet inn i kartet, slik at man kan etterprøve om kommunestyret har vedtatt en slik grense på en enkel måte. Er byggegrensen bestemt gjennom bestemmelsene til planen eller i planvedtaket, er dette også mulig. Inntegning på kartet gir imidlertid en umiddelbar klargjøring av kommunestyrets vedtak.

Spørsmål (Pbl. § 1-8 tredje ledd): Gjelder kravet om byggegrense fastsatt i pbl. § 1-8 tredje ledd også i de tilfeller der det fremkommer klart av kommuneplan eller reguleringsplan at området er avsatt til småbåthavn eller liknende?

Svar: Ordlyden i § 1-8 tredje ledd forutsetter at forbudet mot tiltak innenfor hundremetersbeltet langs sjøen gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Bestemmelsen om byggegrense gjelder også for områder avsatt til småbåthavn. Her må plasseringen av brygge og lignende framgå av planen. For annen bebyggelse må avstand fra sjøen angis med byggegrense, som enten vises på kartet eller framgår av planbestemmelsene.

Spørsmål (Pbl. § 1-8 femte ledd): Innebærer endringen i pbl. § 1-8 femte ledd med virkning fra 1.1.2015 noen realitetsendringer i tolkingen av bestemmelsen? Det framgår av siste ledd at kommunen skal vurdere å fastsette en eventuell byggeforbudsgrense på inntil 100 meter langs vassdrag for nærmere angitte tiltak.

Svar: Det har ikke vært noen ambisjon å liberalisere, men klargjøre hva som er meningen med bestemmelsen. Departementet har sett eksempler på misforståelser. Kommunen skal altså vurdere særskilt ut fra situasjonen på det aktuelle stedet om det skal fastsettes et byggeforbud. Slikt forbud skal gjennomføres der det er behov for å ivareta viktige natur-, kulturmiljø-, landskaps- og friluftsinteresser. Vi viser for øvrig til rundskriv H-2/15 side 7, og Prop. 121 L (2013-2014) side 13.

Spørsmål: (Forholdet mellom reguleringsplan etter PBL.1985 og ny kommuneplan). En eiendom er i reguleringsplan vedtatt i henhold til PBL.1985 regulert til boligformål. I denne planen er det dermed gjort unntak fra lovens byggeforbud i strandsonen. Kommunen har nå vedtatt ny kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 2008. Eiendommen er også i denne avsatt til boligformål, men uten byggegrense mot sjø og uten bestemmelser om tiltak i strandsonen. Gjelder fortsatt reguleringsplanens unntak fra forbudet mot byggetiltak i strandsonen?

Svar: Byggeforbudet i plan- og bygningsloven av 2008 § 1-8 andre ledd gjelder dersom ikke annen byggegrense er vedtatt i arealplan, se pbl. § 1-8 tredje ledd. Når det i kommuneplan vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven av 2008 ikke er fastsatt byggegrense, vil lovens byggeforbud i strandsonen gjelde. Det følger av plan- og bygningsloven av 2008 at byggegrense må vedtas i arealplanen for at lovens byggeforbud i 100-metersbeltet ikke skal gjelde. Dette er en endring fra rettssituasjonen i PBL.1985. I denne situasjonen vil ny kommuneplan gå foran eldre reguleringsplan, se pbl. § 1-5 andre ledd.

Spørsmål: (Forholdet mellom områder båndlagt etter andre lover og byggeforbudet). Et tiltak rammes ikke av verneforskrift, det sies derfor ja fra vernemyndigheten. Tiltaket ligger imidlertid i 100-metersbeltet mot sjø og omfattes av byggeforbudet. Må det da ev. også gis dispensasjon på vanlig måte fra byggeforbudet før tiltaket kan tillates? Og ev. underliggende planformål, som vel oftest er LNFR?

Svar: Ja. Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven er likestilte lover. Selv om et bygge- og anleggstiltak er ok etter verneforskriften, må kommunen behandle det etter plan- og bygningsloven og herunder vurdere om det er i strid med plan eller andre bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Spørsmål: Hvordan gjelder byggeforbudsbestemmelsen i pbl. § 1-8 i forhold til elver og innsjøer?

Svar: Byggeforbudet i pbl. § 1-8 gjelder langs sjøen, men det sies samtidig at det også i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, landskap, friluftsliv og andre allmenne interesser. I paragrafens siste ledd sies: "For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, eller for vassdragets kapasitet, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.” Dvs. at kommunene i sine planer skal vurdere behovet for bygge(forbuds)grenser langs sine vassdrag, og fastsette slike i kommunale arealplaner. Vassdrag er definert i vannressursloven, men det er klart at vann/sjøer også inngår i vassdragsbegrepet.

Spørsmål: Hvordan angis byggegrense mot sjøen på en gyldig måte for at forbudet i 100-metersbeltet ikke skal gjelde i forhold til utvidelse og eventuell fortetting i områder med eksisterende bebyggelse? 

Svar: Kravet er at planen angir entydig hvilken type bebyggelse, hvor mye bebyggelse og i alle tilfelle hvor og i hvilken avstand den kan/skal plasseres i forhold til strandlinjen. Slik angivelse kan gjøres gjennom planbestemmelser og/eller ved den juridiske linjen byggegrensen - forbudsgrense sjø - som vist i tegnereglene for teknisk framstilling av plankart. Hvis planen ikke angir bygningsplasseringen entydig, må den tas opp til behandling/endring, og det må legges inn linjer/bestemmelser som angir bygningsplassering for at 100-metersreglene ikke skal gjelde.

Spørsmål: Må det settes byggegrense i områder med vedtatte reguleringsplaner ved rullering av kommuneplanens arealdel?

Svar: I kommuneplanens arealdel må kommunen ta et bevisst standpunkt til spørsmålet om byggegrense. Der kommunen ikke fastsetter en egen grense, vil grensen være 100 meter. Der kommunen fastsetter en annen grense, vil denne gjelde foran grense i eldre reguleringsplaner. Der kommunen uttrykkelig vedtar at tidligere reguleringsplaner skal gjelde ved å bruke hensynssone f i § 11-8, eller vedtar dette på annen entydig måte, vil den grensen som framgår av disse planene gjelde. Kommunen bør i tilfelle gjennomgå disse planene med sikte på revisjon før slikt vedtak treffes.

Spørsmål: (Til §§ 1-8 tredje ledd og 11-7 nr. 6).

Gjelder krav om byggegrense for bygninger (som for eksempel naust) innenfor hovedformål nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf. § 11-7 nr. 6? Kan man innføre byggegrense ved bruk av bestemmelse?

Svar: Kravet om angivelse av byggegrense etter pbl. § 1-8 tredje ledd gjelder uansett hvilket arealformål som gjelder i strandsonen. Med andre ord, selv om det åpnes for byggetiltak i strandsonen og det ikke går klart fram av planen hvor bygninger eller anlegg skal plasseres i planområdet, gjelder forbudet i 100-meterssonen.

Byggegrense i strandsonen kan innføres ved bruk av egen kode for slik byggegrense i SOSI fagstandard for plan (kode 1111 ev. 1112 (forbudsgrense sjø)) eller ved bruk av planbestemmelse som stedfestes ved bruk av KpBestemmelsesOmråde eller RpBestemmelsesOmråde (SOSI fagstandard for plan).

Spørsmål: (Til § 1-8 siste ledd og § 12-7 nr. 1) Hvilke krav gjelder til stedfesting av byggetiltak i områder langs vassdrag, jf. pbl. § 1-8 siste ledd?

Svar: I og langs vassdrag vil det være viktig at lokaliseringen av byggetiltak (f.eks. brygge) angis direkte i kartet. Dette kan ivaretas ved bruk av bestemmelse etter pbl. § 12-7 nr. 1 og som stedfestes ved bruk av KpBestemmelsesOmråde eller RpBestemmelsesOmråde (SOSI fagstandard for plan).

Spørsmål: Gjelder byggeforbudet i § 1-8 også bruksendring? I tilfelle ja, gjelder dette også vassdrag?
Svar: Her må det skilles mellom bruksendringer i 100-metersbeltet langs sjøen og forbud mot bestemte angitt bygge- og anleggstiltak som innføres langs vassdrag med hjemmel i pbl. § 11-11 nr.5. Rettsvirkningen av byggeforbudet langs sjøen fremgår av § 1-8 som viser til at andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendring ikke kan settes i verk. § 1-6 første ledd viser til § 20-1 første ledd bokstav a - m i ny byggesaksdel. Bokstav d gjelder bruksendring. Det er derfor klart at bruksendring rammes av forbudet i § 1-8.

Når det gjelder vassdrag, har ikke loven noe automatisk byggeforbud, men det kan innføres forbud mot bestemte angitte bygge og anleggstiltak etter § 11-11. Om et slikt forbud vil ramme bruksendring må bero på innholdet i den bestemmelse som innføres. Vanligvis vil ikke dette komme på spissen fordi det vil ligge et arealformål på området i tillegg til bestemmelsen om byggeforbud. Bruksendring i strid med arealformålet vil jo uansett være forbudt uten dispensasjon.

Spørsmål: Gjelder kravet om byggegrense fastsatt i pbl. § 1-8 tredje ledd også i de tilfeller der det fremkommer klart av kommuneplan eller reguleringsplan at området er avsatt til småbåthavn eller liknende?

Svar: Ordlyden i pbl. § 1-8 tredje ledd forutsetter at forbudet mot tiltak innenfor hundremetersbeltet langs sjøen gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Bestemmelsen om byggegrense gjelder også for områder avsatt til småbåthavn. Her må plasseringen av brygge og lignende framgå av planen. For annen bebyggelse må avstand fra sjøen angis med byggegrense, som enten vises på kartet eller framgår av planbestemmelsene.

Spørsmål: (Fradeling av festetomt i 100-meters beltet.) Etter pbl. § 1-8 gjelder ikke forbudet mot fradelinger i 100-meters beltet innløsning av festetomter. Spørsmålet er hvorvidt dette unntaket også gjelder svært store festetomter som ble opprettet før delingsloven trådte i kraft? Vi har saker til behandling der man må anta at fradelingen kommer i konflikt med LNFR-formålet etter departementets uttalelse i 2004 (). Men blir det på samme måte dispensasjon etter pbl. § 1-8?

Svar: Dersom man innløser tomten etter tomtefesteloven, vil man også komme inn under unntaket i § 1-8. Pbl. § 1-8 har ikke kriterier for størrelse på festetomt. De nærmere kriterier for når man har krav på innløsning fremgår av tomtefesteloven. Dersom man søker og får innvilget innløsning, vil kommunen ikke kunne avslå en delingssøknad etter plan- og bygningsloven. Dette fremgår av brev fra Justisdepartementets lovavdeling av 19.6.2007. Det blir derfor ikke spørsmål om dispensasjon fra LNFR-formålet eller vurdering av uendret bruk ettersom søker har krav på tillatelse. Kommunen kan ifølge lovavdelingen likevel stille visse krav til tomteutformingen, så lenge kravene er saklige og ikke så tyngende at de reelt stenger for innløsning eller innebærer at gjennomføringen blir vesentlig vanskeliggjort.  Se også Planjuss 2007

Spørsmål: Spørsmålet knytter seg til fradeling av en bebygd tomt i 100-meters beltet, men der fradelingen ikke kommer i konflikt med LNFR-formålet ut fra tomtens størrelse/arrondering mv. I dette tilfellet er hytta ikke bortfestet, men en lovlig registrert hytte av eldre dato. Vil fradeling til uendret bruk bli rammet av fradelingsforbudet i § 1-8 når saken ikke gjelder innløsning av festetomt?

Svar: Byggeforbudet i 100-metersbeltet etter pbl. § 1-8 er et generelt fradelingsforbud i strandsonen, også for bebygd tomt. Departementet har lagt til grunn at læren om ”fradeling til uendret bruk” gjelder både i forhold til arealformålet LNFR og forbudet i § 1-8, slik at det ikke er nødvendig med dispensasjon fra bestemmelsen i dette tilfellet, så lenge kriteriene for ”uendret bruk” for øvrig er oppfylt.

1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage

Spørsmål: Har departementet delegert klagekompetansen etter pbl. § 1-9 til fylkesmennene og i tilfelle hvor finner jeg delegasjonsvedtaket?
Svar: Ja, det framgår av rundskriv T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven, side 8: "Klageinstans: Det er departementet som er klageinstans etter plan- og bygningsloven. Denne myndigheten er delegert fra departementet til fylkesmannen."

Spørsmål: En ny reguleringsplan følger opp en tidligere vedtatt arealdel av kommuneplan. Innsigelse til reguleringsplanen kan være avskåret på et visst saksområde, fordi spørsmålet allerede er avgjort i behandling av innsigelse til arealdelen, eller vedkommende statlige organ har unnlatt å avgi innsigelse under behandlingen av arealdelen. Spørsmålet er om dette organ fortsatt har i behold klageadgangen på det reguleringsvedtak kommunestyret måtte treffe, innenfor det samme saksområde.
Svar: Det fremgår av § 1-9 tredje ledd at klageretten til berørte organer ikke gjelder i plansaker der myndigheten er gitt anledning til å fremme innsigelse.

Spørsmål: En person med rettslig klageinteresse sender en klage på byggesak om forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. I henhold til pbl. § 1-9 andre ledd er vedkommende avskåret fra å klage. Man kan jo ikke nekte noen å sende inn en klage, og vedkommende har vel krav på et svar fra kommunen?
Svar: Kommunen må behandle enhver klage. Er det formelt ikke grunnlag for å ta klagen opp til behandling, skal den avvises. Avvisningsvedtak kan påklages. Dette følger av forvaltningsloven §§ 33 andre ledd siste punktum og 34 første ledd første punktum.