Historisk arkiv

Fjerne tidstyver i forvaltningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Alle statlige virksomheter skal fjerne tidstyver ved å effektivisere egen drift, bidra til regelforenkling og andre forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter.

Tidstyvarbeidet er en del av regjeringens satsingsområde «En enklere hverdag for folk flest». Hensikten er å fornye, forenkle og forbedre statsforvaltningen. Ved å fjerne tidstyver gjør vi hverdagen mer effektiv, både for forvaltningen og for innbyggerne.

Hva er en tidstyv?

En tidstyv kan være alt fra en unødvendig rapporteringsrutine eller et uforståelig skjema, til et tungvint IKT-system. Det avgjørende er at tidstyven stjeler tid fra forvaltningen eller innbyggerne, og at det er allmenn enighet blant de viktigste brukerne om at den er unødvendig.

En tidstyv kan fjernes, eller den kan endres slik at den ikke stjeler så mye tid som før. Ikke alle tidstyver som blir meldt inn vil derfor være egentlige tidstyver. Det noen oppfatter som unødvendig rapportering, kan være nyttig informasjon for andre. Alle tidstyver som blir meldt inn må derfor vurderes.

Hva er gjort i 2015 og 2014?

Arbeidet startet ved at regjeringen gjennom Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 instruerte statsetatene om å identifisere og fjerne tidstyver.

Arbeidet fortsatte i 2015. Da fikk etatene beskjed om å melde inn og fjerne tidstyver som stjeler tid fra brukerne. Brukerne vil i de fleste tilfeller være innbyggerne, næringslivet, kommuner og fylkeskommune eller frivillige organisasjoner. For sentralforvaltningen (departementer og direktorater) kan også andre etater være brukere.

Arbeidet for 2015 var forankret i «Fellesføring i tildelingsbrevene for 2015».

Totalt ble det rapportert inn mer enn 1800 tidstyver i 2014 og 2015. Dette er først og fremst tidstyver som forslagsstillerne ikke kan gjøre noe med selv, men som må løses av andre. Rapporteringsløsningen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) inneholder en oversikt over tidstyvene. Denne oversikten er tilgjengelig for alle, og du finner den på Difis nettsider. Difi tilbyr dessuten veiledning i tidstyvarbeid.

KMD har i forbindelse med tidstyvarbeidet finansiert tre prosjekter gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) ved Norsk senter for design og arkitektur. Disse ferdigstilles i 2016. KMD vil dele erfaringene fra disse i tidstyvprosjektet. Formålet er å gjøre det lettere for andre virksomheter å komme i gang med endringsarbeid.

Hva er status?

Arbeidet med de tidstyvene som ble meldt inn i 2014 og 2015 er ikke avsluttet. Alle tidstyvene skal vurderes, og – avhengig av vurderingen – arbeides videre med.

Status for arbeidet med de innmeldte tidstyvene er ulik. Her er noen eksempler:

For å øke statlige virksomheters innovasjonsevne har KMD initiert en toårig prøveordning i Difi, med vekt på å prøve ut tjenestedesign som metode i offentlig sektor. Innenfor Difis ramme går fem millioner kroner årlig i 2016 og 2017 til ordningen. Ordningen skal også bidra til økt erfaring med metodikk for å effektivisere og brukerrette offentlige sektor og dens tjenester. Mer informasjon om prøveordningen finnes hos Difi.

Du kan lese mer om hva regjeringen gjør for å skape en enklere hverdag for folk flest i de relaterte artiklene og i nyhetsstrømmen på regjeringens side om de åtte satingsområdene.

Hvis du er interessert i tidstyvarbeidet kan du finne mer om dette på nettsiden til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).