Spørsmål og svar om forsøksordningen

En forsøkskommune vil få mulighet til å teste ut en ny måte å løse oppgaver på. Dette gjøres gjennom fritak fra konkrete lov- eller forskriftskrav som erstattes med et forsøksregelverk, i den hensikt å drive forvaltningsutvikling. Forsøkskommunene vil gjennom ordningen få veiledning og oppfølging fra departementene. Det legges også opp til at kommunene og fylkeskommunene vil få tilbud om et opplegg for erfaringsutveksling med andre kommuner og fylkeskommuner. Som forsøkskommune vil man også være del av evalueringsopplegget for forsøksordningen. Utover dette legges det ikke opp til at forsøkskommunene får tilskudd til å drive forsøk.

Forsøksordningen vil være avgrenset når det gjelder hvor mange kommuner og fylkeskommuner som får innvilget forsøk. Målet er bl.a. å få til gode forsøk som kan grupperes tematisk og følges opp i nettverk. KDD vil i samarbeid med berørte departementer foreta en prioritering basert på innkomne søknader. Kommuner og fylkeskommuner som søker om forsøk, må derfor være forberedt på at søknaden ikke blir innvilget.

Foreløpig søknad må ikke være politisk behandlet i kommunestyre eller fylkesting, men det vil være en fordel om en foreløpig søknad er forankret politisk, i og med at endelig søknad må være behandlet i kommunestyret eller fylkestinget.

Kommuner og fylkeskommuner kan gjerne gå sammen om en felles søknad om forsøk. Kommuner eller fylkeskommuner som har et interkommunalt samarbeid kan søke om at kommunene eller fylkeskommunene gjennom samarbeidet skal ha et forsøk. Kommunestyret eller fylkestinget i alle deltakerkommunene må da stå bak søknaden.

Et forsøk kan både handle om hvordan det interkommunale samarbeidet er organisert osv., og det kan handle om samarbeidets oppgaver og tjenester på samme måte som om dette var hos en kommune eller fylkeskommune. Dersom det skal søkes om et forsøk med en tjeneste som utføres av det interkommunale samarbeidet, må forsøksforskriften vedtas av alle kommunene eller fylkeskommunene som deltar i samarbeidet.

Kommuner og fylkeskommuner som får godkjent forsøk vil ikke få tilskudd fra departementet til forsøket. Det vil heller ikke gis tilskudd til søknadsprosessen. KDD vil dekke kostander knyttet til evaluering. Dersom det godkjennes forsøk med oppgavedifferensiering, vil det i utgangspunktet medføre at de midlene som avgivende forvaltningsnivå bruker på oppgaven blir overført til forvaltingsnivået som mottar ansvaret for oppgaven.

Regjeringen legger ikke opp til at forsøksordningen utvides de neste årene. Ordningen vil i utgangspunktet gjelde i inntil fire år fra oppstart av de enkelte forsøkene.

Å bli forsøkskommune innebærer at regjeringen aktivt inviterer kommuner og fylkeskommuner til å søke om forsøk. Et opplegg for erfaringsutveksling mellom forsøkskommunene og evalueringer vil gi deltakerkommunene en tettere oppfølging enn gjennom ordinære, enkeltvise forsøk.

Ja. Denne ordningen følger opp tidligere anmodningsforslag fra Stortinget om å legge til rette for etablering av frikommuneforsøk etter inspirasjon fra Danmark. Ordningen er tilpasset norske forhold og norsk forsøksregelverk.

Forsøk er tidsavgrensede og det må derfor legges til grunn at de er reversible. Forsøkskommuner må derfor legge til grunn at kommunen eller fylkeskommunen skal tilbake til ordinær måte å løse oppgaven på etter at forsøket er avsluttet. Erfaringer fra forsøk kan ev. danne grunnlag for å endre regelverket.

Stortinget har gjennom å vedta forsøksloven og de andre forsøkshjemlene gitt departementene fullmakt til å godkjenne at kommuner og fylkeskommuner kan få fritak fra de lovene Stortinget selv har vedtatt. Internasjonale avtaler, som EØS-avtalen, gir Norge en forpliktelse til å sørge for at eget regelverk er i tråd med internasjonalt regelverk. Det innebærer at det vil kunne være i strid med Norges internasjonale forpliktelser å benytte forsøkshjemlene til å gi unntak fra Norske lover eller forskrifter som gjennomfører slikt internasjonalt regelverk. Det eventuelle forsøket må i tilfelle vurderes opp mot det aktuelle internasjonale regelverket. 

Etter forsøksloven § 4 andre ledd kan ikke departementet godkjenne forsøk etter forsøksloven som innebærer at enkeltpersoners rettigheter blir innskrenket eller at deres plikter blir utvidet. Det innebærer at forsøkene ikke kan frata enkeltpersoner rettigheter de har etter gjeldende regelverk. For eksempel vil ikke forsøksloven tillate et forsøk som innebærer at personer som har krav på kontantstøtte etter kontantstøtteloven ikke skal motta kontantstøtte, men at midlene heller skal brukes til andre tiltak. Forsøket ville da innskrenke retten til å motta kontantstøtte. Forsøksloven åpner heller ikke for å pålegge nye plikter til enkeltpersoner, som for eksempel å kreve inn nye avgifter.

Dette er likevel ikke til hinder for å gjennomføre forsøk på et område som handler om individuelle rettigheter og plikter. Så lenge rammene for myndighetsutøvelsen endres på en måte som ikke er negativ for innbyggerne, er forbudet ikke til hinder for forsøk som berører måten myndighetsutøvelsen er organisert på eller blir gjennomført på.