Digital deltagelse og universell utforming

Digital kompetanse og universell utforming er en forutsetning for digital deltakelse. Digital deltakelse krever kunnskap og oppfølging av både de som bruker og de som tilbyr digitale tjenester. Regjeringen jobber aktivt for å øke den digital deltakelsen i Norge.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte, og setter krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger hos brukeren. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere, og innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft er også en viktig del av den digitale kompetansen, særlig når det gjelder tema som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet.

Nasjonalt program for digital deltakelse

For å øke den digital deltakelsen i befolkingen har departementet etablert et toårig program kalt Digidel 2017 (les også om Digidel 2017 på programmets nettside).

Programmet tar for seg grunnleggende ferdigheter for bruk av internett og digital dømmekraft som sikrer at internettjenester kan brukes på en sikker og tillitvekkende måte. Programmet omfatter også kunnskap om og bruk av offentlige tjenester på nett. I tillegg ønsker regjeringen å satse på universell utforming av IKT-løsninger (se nedenfor).

Etableringen av Digidel 2017 er en konkret oppfølging av Meld. St. 23 Digital agenda for Norge (2012-2013) hvor det fremgår av meldingens kapittel 2 «Digital deltakelse» at dette arbeidet skal har følgende mål:

  • Alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og tjenester.
  • Det skal legges til rette for gode og relevante opplæringstilbud som er tilpasset aktuelle målgrupper.
  • I løpet av fem år skal det være en tydelig nedgang i antallet som ikke er på nett.

Les også Programbeskrivelsen (pdf) for mer informasjon om Digidel 2017.

Universell utforming

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli 2013. Med universell utforming menes her utforming av nettløsninger og automater slik at disse kan benyttes av flest mulig. Fra 1. juli 2014 skal alle nye nettløsninger og automater som brukes av allmennheten følge forskriften, og dette gjelder både offentlige og private virksomheter.

I 2014 utredet Difi om virkeområdet til forskriften burde utvides til å gjelde for utdanningssektoren (Difi-rapport i pdf-format). Dette arbeidet følges opp gjennom arbeidet med en ny felles likestillings- og diskrimineringslov (høring).

Regjeringen følger med på området, både når det gjelder utvikling av standarder og nye og endrede behov i samfunnet, og foretar revisjon av forskriften når det er aktuelt.

For å bedre kunnskapen om kravene i forskriften, vil Difi styrke informasjon og veiledning til alle relevante målgrupper (les mer på Difis nettsider om «Tilsyn for universell utforming av IKT»).

Departementet følger også med på utviklingen i Europa og kommende europeisk regulering av universell utforming, selv om vi foreløpig ligger et skritt foran EU på området.