Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland

For Norge er et godt miljøsamarbeid med Russland viktig for å ta vare på miljøet og forvalte ressursene i nord. Barentshavet er et helhetlig økosystem, hvor vi har felles bestander av fugl, fisk og pattedyr. Mindre forurensning i Russland vil gi bedre miljø i Finnmark og i Arktis.

Norge og Russland har felles grense både på land og i Barentshavet. Det betyr at vi har felles ansvar for miljøet i disse områdene. Samarbeidet med Russland koordineres av den norsk-russiske miljøvernkommisjonen, og det henger tett sammen med miljøsamarbeidet i Barentsregionen og i Arktis Råd.

Prøvesamling under havis med dykker
Prøvesamling under havis med dykker. Foto: Norsk Polarinstitutt

Den norsk-russiske miljøkommisjonen

Samarbeidet med Russland om miljø bygger på en avtale fra 1992. Klima- og miljødepartementet og det russiske Naturressurs- og miljøministeriet leder arbeidet. Norske og russiske politikere møtes i den norsk-russiske miljøkommisjonen for å diskutere miljøsaker og vedta et arbeidsprogram. Arbeidsprogrammet for 2019-2021 har prosjekter innen havmiljø, naturmangfold, forurensning, grensenært samarbeid, kulturminner og radioaktivitet. Utenriksdepartementet finansierer den norske delen av prosjektene. Samarbeidet med Russland og er en viktig del av regjeringens nordområdepolitikk.
Les Rapport for miljøvernsamarbeidet med Russland 2019 her.

Barentshavet - ett hav og to land

Barentshavet er ett felles økosystem, men er havområdet delt mellom Norge og Russland. Norge har helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene, inkludert for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Den norske planen balanserer beskyttelse av et sårbart miljø med forutsigbare rammer for ulike typer næringer. Et viktig prosjekt i havsamarbeidet går ut på å bidra til en forvaltningsplan på russisk side av Barentshavet, basert på de samme prinsippene som på norsk side. Vi samarbeider også om Barentsportal – et nettsted med felles kunnskap om Barentshavet. Samtidig bygger vi opp et felles system for overvåking av miljøet i Barentshavet. Utveksling av erfaring om miljørisiko og regelverk for petroleumsvirksomhet er også en del av samarbeidet. Forsøpling av havet med plast er en ny stor trussel. Norge og Russland har derfor startet et samarbeid for å bekjempe forsøpling og mikroplast i Barentshavet.  Havsamarbeidet koordineres av en arbeidsgruppe, ledet av Klima- og miljødepartementet på norsk side og Naturressurs- og miljødepartementet på russisk side.
Les mer om dette samarbeidet hos Norsk Polarinstitutt.   

Fuglen ismåke som flyr over hav
Ismåke Foto: Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt.

Naturmangfold - felles truede og sårbare arter

Norge og Russland har felles bestander av sårbare og truede arter. Norsk-russiske bestander av isbjørn, hvalross, ismåke og andre sjøfugler holder til i Barentshavet, på Svalbard og Franz Josef Land. De er sårbare på grunn av klimaendringer og miljøgifter. Vi samarbeider også om bevaring av noen sjeldne og truede landbaserte arter, som dverggås og snøugle. Det viktig å dele kunnskap og samarbeide om å ta vare på disse artene.

Samarbeidet tar utgangspunkt i konvensjonen om biologisk mangfold og andre internasjonale miljøavtaler, hvor både Norge og Russland er med. Formålet er å redusere tapet av naturmangfold ved å ta vare på truede og sårbare arter og deres leveområder. Samarbeidet koordineres av en arbeidsgruppe, ledet av Miljødirektoratet på norsk side og Naturressurs- og miljøministeriet på russisk side.

Norsk-russisk avfallssamarbeid, befaring på Lindum
Norsk-russisk avfallssamarbeid. Her er det befaring på Lindum. Foto: Bjørn Frantzen

Forurensning

Målet med samarbeidet er å redusere forurensing i våre nærområder og i Arktis. Både Norge og Russland er parter i Stockholmskonvensjonen, hvor vi har forpliktet oss til å redusere utslipp av miljøgifter som håper seg opp i næringskjeden - det som kalles persistente organiske miljøgifter - POP. Norge og Russland utveksler erfaringer om arbeidet under konvensjonen. Vi har også samarbeid om innføring av beste tilgjengelige teknologier i industrien og om håndtering av avfall. Samarbeidet koordineres av en egen arbeidsgruppe, ledet av Miljødirektoratet på norsk side og Naturressurs- og miljøministeriet på russisk side.

Båt i Pasvikelva
Naturfaglig samarbeid i Pasvik. Foto: Espen Aarnes

Miljøet i grenseområdet – miljøovervåking og naturvern i grenseland

 

Grenseområdet mellom Norge og Russland har en rik natur. Noen områder er vernet som naturreservat og nasjonalpark. Gjennom området renner Pasvikvassdraget, som er delt mellom Norge, Russland og Finland. Forurensningen fra nikkelverkene i Nikel og Zapoljarnyj har ført til skader på naturen. Felles undersøkelser av luft, vann og jord i grenseområdet var det som startet miljøsamarbeidet på 1980-tallet. Utslippene fra nikkelverkene er betydelig redusert siden da, men har likevel vært på et svært høyt nivå sammenlignet med norske utslipp av svoveldioksid.  I 2019 varslet Norilsk Nikel at nikkelverket ved grensen til Norge vil legges ned i løpet av 2020. Norge legger vekt på å fortsette samarbeidet om miljøovervåking og å følge med på miljøtilstanden.

Det grensenære samarbeidet omfatter miljøovervåking og undersøkelser av skader på miljøet som følge av forurensningen fra nikkelverkene på russisk side. Overvåking av luftkvalitet i grenseområdet  har vist brudd på norsk regelverk for luftkvalitet i 6 av de 10 siste årene. . Det har også vært flere episoder med svært høye konsentrasjoner når vindretningen står fra verkene mot Norge.

Norge og Russland samarbeider om å lage felles rapporter med resultatene av luftovervåkingen på begge sider av grensen som du kan lese her.

Industrien slipper også ut tungmetaller, som hoper seg opp i naturen. Gjennom Pasvikprogrammet og andre studier undersøkes det om tungmetallene er en risiko for den som høster av bær, sopp, fisk og vilt i området.

Et annet mål for samarbeidet er å bevare naturmangfoldet og forvalte felles bestander av dyr, vannressurser og verneområder på en best mulig måte. Flere av prosjektene har norske, russiske og finske partnere. Dette gjelder samarbeidet mellom verneområder i tre land - Pasvik-Inari trilaterale park.
Les mer om Fylkesmannen i Finnmarks internasjonale miljøsamarbeid - Fylkesmannen i Finnmark.

Kulturminner

Norge og Russland har samarbeidet om å bevare kulturminner siden 1995. De to landene ligger nært geografisk og har hatt mye kontakt opp igjennom historien. Derfor har vi mye til felles innen byggeskikk. Vi har også mange av de samme utfordringene med å ta vare på kulturminnene. Gjennom flere år har russiske og norske håndverkere utvekslet erfaringer i lafteteknikker og restaurering av tømmerhus. Nå har vi prosjekter som handler om bevaring av russiske krigsminner i Norge og arkeologiske spor i Murmansk fylke, knyttet til vår felles historie.

Fyrlykt i Petsjenga-fjorden
Modernisert fyrlykt i Petsjenga-fjorden. Radioaktivt strontiumbatteri er byttet ut med solcellepaneler. Foto: Per Einar Fiskebeck

Undersøkelser av radioaktiv forurensning

Norge og Russland samarbeider om å undersøke og forebygge radioaktiv forurensning i nordområdene. De fleste av aktivitetene er en del av regjeringens handlingsplan for atomsaker, som ledes av Utenriksdepartementet. Målet med planen er å redusere risiko for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning og å hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Ekspertgruppen for undersøkelser av radioaktiv forurensning er et viktig forum for samarbeid mellom norske og russiske myndigheter om atomsikkerhet, strålevern og beredskap. Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet leder gruppen fra norsk side.
Les mer på hjemmesiden til Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet

Internasjonale finansiering av miljøprosjekter i Russland

I Arktisk råd og i Barentssamarbeidet finner partene fram til prosjekter som bidrar til å redusere forurensning og klimautslipp, energieffektivisering og andre miljøforbedringer.

Det finnes flere internasjonale banker og fond som kan finansiere slike prosjekter i Russland og andre land i våre nærområder. I det nordiske samarbeidet er det opprettet en bank som heter Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO)EUs Nordlige dimensjons partnerskap for miljø (NDEP) er et annet virkemiddel, og under Arktisk råd har vi Project Support Instrument (PSI) Norge bidrar med midler og sitter i styret for disse bankene. Målet er å bidra til å løse alvorlige miljøproblemer i våre nærområder på en kostnadseffektiv måte.

Samarbeid mellom frivillige organisasjoner

Miljøvernorganisasjoner spiller en viktig rolle for å øke oppmerksomheten og engasjementet om miljøspørsmål i samfunnet. Regjeringen ønsker å bidra til å styrke det sivile samfunn Russland.  Klima- og miljødepartementet støtter derfor samarbeidet mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner ved å lyse ut midler til prosjekter, som organisasjonene kan søke på.

Les mer:

Nordområdene (Utenriksdepartementet)