Kunngjøring av konsesjon - digitalt bakkenett for fjernsyn

Kunngjort 28.06.2002

Innledning

Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet kunngjør med dette konsesjon til å disponere kapasiteten i et digitalt bakkenett for fjernsyn. Kunngjøringen er en oppfølging av Stortingets behandling av St. meld. nr. 46 (1998-99) Digitalt fjernsyn, Innst. S. nr. 53 (1999-2000) der det ble vedtatt at det kan legges til rette for etablering av et bakkenett for distribusjon av digitalt fjernsyn (DTT) i Norge. Stortinget har også gitt sin tilslutning til prinsipper for tildeling av konsesjon for utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn ved behandlingen av St. meld. nr. 57 (2000 – 2001), I ytringsfrihetens tjeneste, samt kultur- og kirkeministerens redegjørelse om Norsk rikskringkasting 28. februar d.å.

Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil i fellesskap være konsesjonsmyndighet. Dette har sammenheng med at etablering av et bakkenett forutsetter tildeling av frekvenstillatelsene i henhold til lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) § 5-3, samt anleggskonsesjon i henhold til lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven) § 2-2. Konsesjonsmyndighetene vil tildele én konsesjon hjemlet i begge lovverk.

Kunngjøringssteksten foreligger på norsk og engelsk. Ved eventuell uoverensstemmelse i meningsinnhold er den norske teksten den gyldige.

2 Forutsetninger for utbygging og drift

Stockholmsplanen av 1961 er en multilateral avtale som koordinerer frekvensbruk til analoge kringkastingsnett. Det samme frekvensbånd som opprinnelig var planlagt for analogt fjernsyn skal benyttes til DTT. Med digital teknologi gir en 8 MHz-kanal plass til å sende flere program og tjenester samtidig. Chesteravtalen av 1997 gir kriterier for å omdisponere fra analog til digital frekvensbruk. Med prosedyrene vedtatt i Chester ble det foretatt en skandinavisk re-planlegging i juli 1998.

Denne skandinaviske avtalen koordinerer frekvenser til tre sett frekvenstillatelser (multipleks) for DTT i Norge. Implementering vil medføre enkelte frekvensendringer i eksisterende nett. Frekvensene er planlagt med tanke på å kunne regionalisere sendingene. Frekvensressursene til hver multipleks gir rom for 5 - 6 fjernsynskanaler.

Som en følge av et CEPT-initiativ i april 2000 gav 43 europeiske land sin støtte til ITUs generalsekretær vedrørende mulighetene for å arrangere en regional radiokonferanse for revisjon av Stockholmsplanen. Formålet med konferansen er å etablere en avtale med tilknyttet frekvensplan for digitale bakkebaserte kringkastingsnett i frekvensbåndene 174-230 MHz og 470-862 MHz. Konferansen må også etablere koordineringsprosedyrer for overgangen fra analog til digital distribusjon. Den første (tekniske) delen av konferansen er planlagt til 2004, den andre delen som vil utforme en avtale med tilhørende frekvensplan vil finne sted i 2005 eller 2006. Utfallet av denne konferansen kan få betydning for brukere av disse frekvensbåndene i Norge, inkludert de frekvensressursene som lyses ut her.

Konsesjonæren må selv finansiere utbygging og drift av nettet. Det vil ikke bli gitt offentlige tilskudd til etablering eller drift av virksomheten.

Det kan forventes å bli kunngjort ytterligere to multipleks i løpet av to til tre år. Full utbygging av disse multipleksene forutsetter bl.a. nedlegging av radiolinjer som er i drift iht. tillatelser som er gitt med varighet til 2007. Den som tildeles konsesjon vil ikke bli gitt opsjon på senere multipleks. Når allmennkringkasternes analoge bakkesendinger opphører, vil ytterligere multipleks kunne bli klargjort for digitale tjenester.

I løpet av konsesjonsperioden kan myndighetene avgjøre hvorvidt sendingene i det analoge bakkenettet for fjernsyn skal avvikles. En evt. avvikling vil først kunne skje når befolkningen har tilfredsstillende tilgang til digitale fjernsynssendinger. Konsesjonærens virksomhet i form av utbyggingsgrad og –takt m.v. vil kunne få betydning for beslutningen om eventuell avvikling av de analoge bakkesendingene. Det er ikke tatt stilling til hvordan de frekvenser som blir ledige ved en avvikling i så fall skal disponeres.

3 Konsesjonærens rettigheter og plikter

3.1 Generelt

Rettigheter og plikter for en tilbyder av tilgang til offentlige telenett vil følge av vilkår fastsatt i frekvenstillatelsen og av bestemmelser i lov og forskrift. I tilknytning til det sistnevnte vises det særskilt til teleloven, forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste av 5. desember 1997 nr 1259 (offentlignettforskriften), samt øvrige forskrifter gitt i medhold av teleloven. Det vises også til kringkastingsloven og forskrift om kringkasting av 28. februar 1997 nr. 153 (kringkastingsforskriften), samt øvrige forskrifter gitt i medhold av kringkastingsloven. Søker bør også være oppmerksom på EØS-avtalen 1>> og regelverket i tilknytning til WTO, særlig fjerde protokoll 2>> til GATS, på området for handel med teletjenester. I relasjon til EØS-avtalen vises det særlig til at konsesjonærens virksomhet vil omfattes av EUs direktiver av 7. mars 2002 om elektronisk kommunikasjon 3>> , som planlegges gjennomført i norsk rett innen 25. juli 2003. Samferdselsdepartementet vil på dette grunnlag utarbeide utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon, og utkast til Ot. prp. vil ventelig forelegges for Stortinget høsten 2002.

Andre rettigheter og plikter for konsesjonæren enn det som fremgår av dette kapittel kan også inngå i konsesjonsvilkårene.

3.2 Varighet

Konsesjonen gis med varighet på 12 år.

3.3 Frekvenstildeling

Utlysningen omfatter frekvensressurser til tre sett frekvenstillatelser (multipleks) for DTT. Frekvenstillatelsene er i utgangspunktet abstrakte, det vil si at senderplassering, kanaltildeling og andre radiotekniske parametre ikke er fastlagt på forhånd. Den konkrete utbyggingen av nettet kan foretas etter godkjenning fra Post- og teletilsynet og med forbehold om begrensninger som følger av koordinering med andre land.

Den som søker om frekvenstillatelsene står i utgangspunktet fritt selv om det er foretatt en omfattende koordinering på forhånd. Dersom den som får frekvenstillatelsene ikke ønsker å ta utgangspunkt i de hovedsenderne som er koordinert inn per i dag, må det påregnes at det kan ta en del tid å gjennomføre ny koordinering.

Hvor stor samlet dekning de tilgjengelige frekvensressursene gir grunnlag for er avhengig av en rekke faktorer og er i stor grad et kostnadsspørsmål. Multipleks 1 vil bli prioritert med hensyn til frekvensressurstildeling, men for stasjonært mottak vil også multipleks 2 og 3 kunne bygges ut til en høy dekningsgrad. Multipleks 1 skal omfatte allmennkringkasterne Norsk rikskringkasting og TV2 og være landsdekkende, jf pkt. 3.5 og 3.6 nedenfor.

Vedlegget til utlysningsteksten inneholder informasjon om de 71 hovedsenderne som er koordinert inn pr. i dag. Koordineringen er basert på Norkrings master. En utbygging basert på disse senderne vil kunne skje relativt raskt. Ikke alle senderne kan tas i bruk på kort sikt, pga eksisterende analoge radiolinjestasjoner og kringkastingssendere. Det vil bli knyttet restriksjoner relatert til antennevalg for noen stasjoner. Implementering vil medføre enkelte frekvensendringer i eksisterende nett.

Frekvensene er planlagt med tanke på å kunne regionalisere sendingene. Frekvensressursene til hver multipleks gir, med dagens teknologi, kapasitet tilsvarende 5-6 fjernsynskanaler. Det må søkes individuelt om å sette i drift ytterligere sendere for økt geografisk dekning. Frekvensene tildeles med forbehold om begrensninger som følger av koordinering med andre land.

Oversikt over de 71 hovedsenderne som er koordinert inn pr. i dag er gitt i vedlegg 1.

3.4 Fremføringsrett

Tilbydere kan søke om ekspropriasjonstillatelse etter reglene i teleloven § 10-2 annet ledd eller i henhold til reglene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom.

3.5 Allmennkringkasternes tilgang til kapasitet - formidlingsplikt

Konsesjonæren plikter å stille kapasitet til rådighet til allmennkringkasterne som i dag sender i det analoge bakkenettet. Allmennkringkasterne skal sikres kapasitet tilsvarende det som er nødvendig for å kunne distribuere dagens analoge sendinger med tilsvarende kvalitet. Norsk rikskringkasting skal også sikres mulighet til å videreføre sine regionalsendinger. Norsk rikskringkasting og TV2 skal sikres kapasitet til sine allmennkringkastingssendinger i den multipleksen som skal bygges ut til å bli riksdekkende jf. pkt. 3.6.

Dersom lokal-TV-stasjoner ønsker å leie kapasitet i nettet, plikter konsesjonæren å bidra til å finne hensiktsmessige løsninger for dette. Konsesjonæren vil også bli pålagt å stille en mindre del av kapasiteten til rådighet på rimelige vilkår for en "åpen kanal" (ideelle organisasjoner, livssynsorganisasjoner og liknende.)

Nærmere vilkår for distribusjon av formidlingsberettigede kringkastere må avtales mellom disse og konsesjonæren, jf. dog pkt. 3.8 om krav om tilgang.

3.6 Krav til dekning og utbyggingshastighet

Den multipleksen der allmennkringkasterne skal være sikret plass, må bygges ut til å være landsdekkende. Med landsdekkende menes minst tilsvarende den befolkningsmessige dekning dagens analoge sendinger fra NRK1 har. De resterende multipleksene skal bygges ut så langt konsesjonæren ser det som teknisk og kommersielt ønskelig.

Begrunnelsen for kravet om landsdekning er at hele befolkningen skal få et reelt tilbud om digitalt fjernsyn. Dersom mindre deler av befolkningen kan dekkes på tilfredsstillende måte ved hjelp av annen distribusjonsteknologi enn bakkenett, kan det tas hensyn til dette. Søkere må evt. beskrive alternative distribusjonsformer i detalj i søknaden, herunder hvilke kostnader slike alternativer vil kunne representere for publikum. Hoveddelen av distribusjonen skal imidlertid foregå via digitale bakkesendere. Søkerne må fremlegge planer for dekningsgrad og utbyggingshastighet for de ulike multipleksene. Planene må være tilstrekkelig detaljerte og inneholde bl.a opplysninger om sendepunkter, distribusjonsteknologi, kostnader for publikum og evt. planer om subsidiering av dekodere. Konsesjonsvilkår knyttet til teknisk utbygging vil bli fastsatt bl.a. med utgangspunkt i de planer søker presenterer i søknaden.

3.7 Bruk av frekvensene

Frekvensene skal i hovedsak brukes til kringkasting. De kan imidlertid også benyttes til andre typer tjenester, herunder tele- og datatjenester.

3.8 Krav om tilgang

Virksomheten det gis konsesjon til vil blant annet reguleres av lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler av 25. juni 1999 nr. 50 og EUs direktiver om elektronisk kommunikasjon vedtatt 7. mars 2002, som planlegges implementert i norsk rett innen 25. juli 2003. Inntil dette tidspunktet vil virksomheten også reguleres av teleloven, jf. pkt.1 ovenfor. Dette innebærer at virksomheten kan bli pålagt nærmere forpliktelser når det gjelder å gi tjenesteleverandører tilgang til nettet. Det kan bli stilt vilkår om at anmodninger om tilgang må etterkommes på vilkår som er rimelige, rettferdige og ikke-diskriminerende. Lov om konkurranse av 11. juni 1993 nr. 65 kan også komme til anvendelse i forbindelse med evt. tvister mellom konsesjonær og tjenestetilbydere.

3.9 Tildeling av kringkastingskonsesjon

Norske kringkastere jf kringkastingsforskriften § 1-1, med unntak av Norsk rikskringkasting, må ha kringkastingskonsesjon i henhold til kringkastingsloven § 2-1. Kringkastingskonsesjon gir ikke i seg selv en rett til å bli distribuert i nettet. En slik rett vil bero på nettkonsesjonærens videreformidlingsforpliktelser, jf. pkt. 3.5, generelle regler om tilgang til nettet, og avtaler inngått på grunnlag av kommersielle forhandlinger mellom nettkonsesjonær og kringkastere.

Departementet kan bla. stille følgende vilkår i kringkastingskonsesjonene:

  1. Dersom allmennkringkasterne benytter seg av retten til distribusjon i det digitale bakkenettet kan departementet stille krav om at forpliktelsene knyttet til allmennkringkastingsvirksomheten videreføres. For TV2 AS sin del vil dette evt. innebære en plikt til å drive i tråd med prinsippene for allmennkringkasting, jf. selskapets konsesjonsvilkår for analogt, bakkesendt fjernsyn.
  2. Programvirksomheten skal utøves etter prinsippene om ytringsfrihet, redaksjonell selvstendighet og uavhengighet i forhold til eierne.
  3. Kringkasterne kan bli pålagt generelle forpliktelser knyttet til beredskap, meldinger fra myndighetene, innlevering av årsmelding mv.

Det vil bli stilt krav om at fjernsynskanaler som sender program med pornografi, vold eller annet innhold i strid med norsk lov ikke kan videreformidles.

3.10 Tekniske krav

Radioutstyr skal tilfredsstille tekniske krav som følger av gjeldende regulering.

Krav til frekvensbruk vil bli fastsatt i tillatelse til bruk av radiofrekvenser avhengig av teknologien søkeren velger.

Det vises også til lov 25. juni 1999 nr. 50 om standarder ved overføring av fjernsynssignaler.

3.11 Ansvar for radiotekniske forstyrrelser

Innehaver av tillatelse til bruk av frekvenser er ansvarlig for at bruken av frekvensene ikke alvorlig reduserer kvaliteten av, forstyrrer eller gjentatte ganger avbryter en radiotjeneste som drives i samsvar med lov, forskrifter og tillatelser gitt av telemyndigheten.

3.12 Beredskap

Nettet og tjenestene skal tilfredsstille de krav konsesjonsmyndigheten fastsetter av hensyn til nettets og tjenestenes funksjon i beredskap, krise og krig. Konsesjonæren skal gi kringkasterne som sender i nettet adgang til å sende meldinger fra myndigheter i samsvar med kringkastingsloven § 2-4 og kringkastingsforskriften § 1-7. Konsesjonæren kan også bli pålagt å treffe beredskapsmessige tiltak i medhold av kringkastingslovens § 2-4.

3.13 Vederlag for bruk av frekvenser

Det vil ikke bli stilt krav om vederlag for tillatelsen til bruk av de aktuelle frekvenser innenfor tillatelsens varighet. Post- og teletilsynets administrative frekvensgebyr vil påløpe uavhengig av vederlagsspørsmålet.

3.14 Endringer i vilkårene

Konsesjonsmyndighetene kan med hjemmel i teleloven § 5-5, når det er nødvendig av hensyn til å sikre oppfyllelse av formålene i teleloven § 1-3, de grunnleggende kravene i teleloven § 1-4 og av hensyn til effektiv frekvensplanlegging etter teleloven § 5-2, endre eller fastsette nye vilkår, også til ugunst for innehaveren av tillatelsen. Påleggene kan for eksempel omfatte endring av frekvenser og utstrålt effekt.

I tillegg kan konsesjonsmyndighetene endre konsesjonsvilkårene til skade for konsesjonæren dersom dette er nødvendig av hensyn til endrede internasjonale forpliktelser, endret nasjonal lovgivning, eller dersom det av andre viktige samfunnshensyn anses for nødvendig.

4 Rettigheter og plikter i lov eller forskrift – utdrag

4.1 Samtrafikk

Konsesjonæren får rett til å forhandle og inngå avtaler om samtrafikk med andre tilbydere av tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste iht offentlignettforskriften kapittel 4.

4.2 Samlokalisering

Konsesjonæren kan anmode om samlokalisering fra andre tilbydere av tilgang til offentlige telenett og offentlig teletjeneste iht. offentlignettforskriften kap. 4. Det kan imidlertid forventes at vesentlige deler av utbyggingen av nettet vil foregå etter at EUs direktiv om elektronisk kommunikasjon er gjennomført i norsk rett. Konsesjonæren vil ha rett til å kreve samlokalisering ved gjennomføringen av EUs direktiv av 7. mars 2002 om aksess i elektroniske kommunikasjonsnett i norsk rett. Det vil bli lagt til rette for samlokalisering så langt dette blir hjemlet i den planlagte lov om elektronisk kommunikasjon, og de påfølgende nødvendige endringer i gjeldende offentlignettforskrift. Ut over dette vil konsesjonæren måtte basere seg på kommersielle forhandlinger med infrastruktureiere.

4.3 Lovbestemt tilgang til informasjon

Tilbyder blir forpliktet til å legge forholdene til rette for at lovbestemt tilgang til informasjon sikres, jf. offentlignettforskriften § 2-11.

4.4 Sanksjoner

Ved brudd på konsesjonsvilkårene eller annet regelverk knyttet til virksomheten kan konsesjonæren bli ilagt sanksjoner etter det til enhver tid gjeldende sanksjonssystem i tele- og kringkastingslovgivningen, herunder inndraging av konsesjonen.

5 Søknads- og tildelingsprosess

5.1 Spørsmål om utlysingen

Alle henvendelser vedrørende kunngjøringen rettes til Samferdselsdepartementet eller Kultur- og kirkedepartementet med elektronisk post, til postmottak@sd.dep.no / postmottak@kkd.dep.no, eller eventuelt per brev til Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep.0030 Oslo/ Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo, eller per faks til Samferdselsdepartementet +47 22 24 56 09 eller Kultur- og kirkedepartementet +47 22 24 80 39. Henvendelser skal merkes med "Søknad om DTT" og må sendes inn senest en uke før utløpet av søknadsfristen.

Spørsmål og svar vil bli gjort tilgjengelige på Samferdselsdepartementets og Kultur- og kirkedepartementets hjemmesider på Internett. Identiteten til spørsmålsstiller vil ikke bli offentliggjort.

Spørsmålsstiller må begrunne et eventuelt ønske for å unnta hele eller deler av spørsmålet fra offentlighet, herunder partsoffentlighet. Det vil bli tatt stilling til offentliggjøring av hele eller deler av spørsmålet.

Spørsmål og svar som blir gjort tilgjengelig på Internett anses som kjent av søkerne. Det kan legges vekt på forhold omtalt i spørsmål og svar ved behandling av søknadene.

5.2 Endringer i søkerens status

Hvis søkeren i løpet av søknadsbehandlingen slår seg sammen selskapsmessig, eller innleder samarbeid som er av betydning for den planlagte virksomheten, skal konsesjonsmyndighetene umiddelbart varsles om dette. Også endringer i andre forhold som er av betydning for søknaden skal meldes umiddelbart.

5.3 Søknadsfrist og avlevering av søknader

Søknader må være konsesjonsmyndighetene i hende senest 1. oktober 2002 kl. 14.00. Søknader som ankommer etter dette tidspunkt returneres uåpnet til avsenderen. Hvis det foreligger spesielle omstendigheter, kan det imidlertid bestemmes at søknader som ankommer etter fristen likevel skal behandles. Konsesjonsmyndighet avgjør hva som er spesielle omstendigheter.

Søknaden skal være merket med "Søknad om DTT", og avsenders navn og adresse skal være synlig utenpå konvolutt/innpakning. Søknaden sendes eller leveres Kultur- og kirkedepartementet (Akersgaten 59, postadresse Pb. 8030 Dep. 0030 Oslo). Det vil bli kvittert skriftlig for at søknaden er mottatt. Søknaden skal leveres i tre fullstendige eksemplarer.

Ett eksemplar av søknaden skal være undertegnet, og vil bli ansett som originalen.

Alle kostnader ved utarbeidelse og innlevering av søknader skal bæres av søkeren uavhengig av utfallet av tildelingen.

5.4 Offentliggjøring av søknader

Navn på søkere og søknadene vil i utgangspunktet være offentlige. Søkere bør imidlertid i søknaden ta stilling til og begrunne hvorvidt det er behov for å unnta hele eller deler av søknaden fra offentlighet, herunder partsoffentlighet. Det skal samtidig angis i hvilken grad dette også gjelder etter at tildeling av tillatelse er foretatt. Angivelsen skal i begge tilfeller følges av en begrunnelse basert på offentlighetslovens og forvaltningslovens regler. Konsesjonsmyndigheten vil ta stilling til offentliggjøring av hele eller deler av søknaden.

Søknadens sammendrag skal utformes slik at det kan offentliggjøres i sin helhet. Sammendraget skal leveres i elektronisk form.

5.5 Minimumskrav for vurdering av søknad

Søknaden skal være i overensstemmelse med de krav som er satt i utlysingen. Søkere som ikke oppfyller kravene vil med en ukes frist etter å ha mottatt varsel om dette, kunne komme med endringer og suppleringer med sikte på å møte minimumskravene.

5.6 Konkurransehensyn

Ved vurderingen av søknader kan konsesjonsmyndighetene legge vekt på virkninger for konkurransen i de relevante markeder.

5.7 Utvelgelseskriterier for vurdering av søknad

Ved vurderingen av innkomne søknader vil særlig følgende kriterier bli lagt til grunn:

  1. Selskapets forutsetninger og kompetanse i relasjon til å gjennomføre sine planer, herunder særlig planenes forretningsmessige realisme.
  2. Kvaliteten på de tekniske løsninger, herunder hvor stor grad av fleksibilitet de valgte løsninger gir sluttbrukerne når det gjelder valg av tjenester. I denne sammenheng vil det bl.a. bli lagt vekt på valg av ikke-proprietære standarder dersom dette er teknisk mulig og løsninger for API- og tilgangskontrollsystemer.
  3. Planer for investeringer og utbygging av nettet, herunder også markedsføring og utplassering av dekodere, utbyggingstakt og kostnader for publikum.
  4. Hvilke tjenester søkeren ønsker å tilby. Det vil bli lagt vekt på et bredt og variert fjernsynstilbud til forskjellige seergrupper. Dette gjelder både forskjellig typer programinnhold og forholdet mellom gratis fjernsynskanaler og betalingsfjernsynskanaler.
  5. Vurdering av de samlede konkurransemessige virkninger, jf punkt 5.6.
  6. Hvordan søkeren vil legge til rette for å ivareta forpliktelsene beskrevet i pkt 3.5, herunder løsninger og kostnader for regionalisering av Norsk rikskringkastings og lokal-TVs sendinger.

For å kunne foreta vurderingen kreves det at søkerne fremlegger utfyllende opplysninger om de forskjellige temaer i sine søknader, jf også punkt 6 om informasjon som må fremlegges. Listen innebærer ingen prioritering av de aktuelle kriterier.

5.8 Tildeling av konsesjon

Konsesjonen vil bli tildelt med utgangspunkt i de rettigheter og plikter som fremgår av utlysingen, og slik at enhver lovnad som søker har fremsatt i søknaden vil kunne bli tatt inn i konsesjonen som vilkår, i tillegg til de vilkår som kan stilles i medhold av alminnelige regler.

Overdragelse av konsesjonen må på forhånd godkjennes av konsesjonsmyndighet. Dersom konsesjonæren går konkurs i løpet av konsesjonsperioden kan konsesjonen bli tilbakekalt og myndighetene omdisponere de aktuelle frekvensressurser.

Det vil bli gitt skriftlig avslag til søkere som ikke blir tildelt konsesjon.

Dersom det ikke innkommer søknader som i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de krav som fremgår av utlysingen forbeholder konsesjonsmyndigheten seg retten til ikke å tildele noen konsesjon, eventuelt lyse ut konsesjonen på nytt.

5.9 Sanksjoner

Søker som gir uriktige opplysninger eller bryter regler som er fastsatt i utlysingen eller unnlater å etterkomme anmodning om å fremskaffe opplysninger eller lignende, kan miste sin rett til å få søknaden behandlet.

6 Retningslinjer for innhold og utforming av søknader

6.1 Generelt

Søknaden skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å kunne vurdere søknaden, herunder oppfyllelse av minimumskravene og utvelgelseskriterier.

Det vil bli lagt stor vekt på grunnlaget for de opplysninger som er gitt, og konsesjonsmyndigheten kan unnlate å ta hensyn til opplysninger og planer som ikke anses tilstrekkelig begrunnet eller dokumentert.

6.2 Formalia

Søknaden skal inneholde søkerens navn, adresse, kontaktperson, telefonnummer, telefaksnummer og e-post adresse som kan nyttes ved henvendelser til søkeren.

Hvis søkeren består av flere selskaper som søker i fellesskap, skal opplysningene oppgis for samtlige deltakere. I slike tilfelle skal det oppgis en felles kontaktperson.

6.3 Beskrivelse av søkerens kompetanse og erfaring

Søkeren skal beskrive den delen av sin eller eventuelle samarbeidspartneres virksomhet som er relevant for søknaden.

6.4 Teknisk beskrivelse av nettet som planlegges etablert

Søkeren skal med referanse til relevante standarder beskrive nettet som planlegges etablert, nettets komponenter, tjenestene som vil bli støttet og tjenestenes planlagte kvalitet.

Det skal redegjøres for det planlagte nettets egenskaper av betydning for beredskap etter pkt. 3.12.

Det skal redegjøres for hvilke grensesnitt for dekodere som skal anvendes, med referanse til eventuelle internasjonale standarder.

6.5 Geografisk og befolkningsmessig dekning og utbyggingstakt

Søknaden skal minst inneholde planlagt geografisk og befolkningsmessig dekning for nett og tjenester ved utgangen av 2004 og 2007.

Søkeren må oppgi forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen. Dekningsgraden skal i størst mulig grad være underbygget med antatt plassering av de enkelte sendepunkter.

Dekningsgraden skal illustreres med kart i hensiktsmessig målestokk. Den samlede dekningen skal fremstilles på kart i målestokk 1:2 000 000.

6.6 Beskrivelse av kommersielle forhold

Søknaden skal beskrive søkerens forretningsplaner og inneholde en plan for introduksjon av tjenester i markedet.

Søkeren skal beskrive alle relevante forhold ved finansieringen av prosjektet, herunder forutsetningene for slik finansiering. Søkeren må spesifisere beregnede kostnader forbundet med å oppfylle de skisserte vilkårene i denne utlysingen og kostnader forbundet med å oppfylle egne planer for driften. Det må fremlegges garantier for de finansielle forpliktelser søkeren vil påta seg for å finansiere virksomheten. Søknaden må inneholde en spesifisert plan for finansiering av etablering og drift av virksomheten for hele konsesjonsperioden.

Dersom søker er et eksisterende selskap må det legges ved et revidert resultatregnskap og balanse for de siste tre år. Det samme gjelder for morselskap, eller andre selskap søkeren baserer sine finansielle kvalifikasjoner på.

6.7 Andre forhold

Søkeren skal gjøre rede for hvordan de miljømessige hensyn i forbindelse med utbyggingen vil bli ivaretatt. Det forutsettes at konsesjonæren avklarer plasseringen av sendernettet med grunneier og evt. andre som kan bli berørt.

Søker skal opplyse i hvilken grad det er planlagt å benytte samlokalisering.

Dersom søkeren legger til grunn visse forutsetninger eller forbehold, må dette uttrykkelig omtales i søknaden. Det kan ikke tas forbehold om hvordan andre søknader er utformet.

Vedlegg: DVB-T plan for Norge status oktober 2001 (Tabell)

1>> Avtale om det Europeiske økonomiske samarbeidsområde, ratifisert 19. november 1992, i kraft 1. januar 1994.
2>> Fjerde protokoll til Generalavtalen om handel med tjenester, undertegnet av Norge 15. april 1997, i kraft 5. februar 1998.
3>> Europaparlaments- og Rdir 2002/19/EF (tilgangsdirektiv), Europaparlaments- og Rdir 2002/20/EF (lisensdirektiv), Europaparlaments- og Rdir 2002/21/EF (rammedirektiv) og Europaparlaments- og Rdir 2002/22/EF (USO-direktiv) .