Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Konkurranse - bedre togtilbud og mer for skattepengene

Et viktig mål for regjeringen er å skape et bedre togtilbud for passasjerer og næringsliv. Togtilbudet skal være så bra at stadig flere reisende foretrekker å ta toget i stedet for bilen. Spesielt er dette viktig i og mellom byene våre.

Fra 2013 til 2020 har regjeringen økt bevilgningene til jernbanen med nær 80 prosent, fra 14,5 til 26,8 miliarder kroner. Det har blant annet gitt 100 flere avganger i Østlandsområdet og mange nye og oppgraderte tog. I 2019 ble det gjennomført 13,1 millioner flere reiser med tog i Norge enn i 2013. Dette er en økning på 20 prosent. 

Reform – nødvendig for en jernbanesektor i vekst
Samtidig som bevilgningene har økt, har regjeringen gjennomført en omfattende jernbanereform. Målet med denne å legge til rette for en mer velfungerende og moderne jernbanesektor. Oppgaver er nå samlet og rendyrket i enheter med tydelige mål, og det er lagt til rette for konkurranse i sektoren. Regjeringen mener spesialisering er bra og det er nå viktig at de ulike strukturene og systemene får virke, slik at effektene kan hentes ut.

Hele jernbanereformen har en klar misjon: Kundene, forbrukerne, skal oppleve at tilbudet blir bedre. Det er oppdraget. Gjennom at hver aktør gjør en best mulig jobb, vil forhåpentlig passasjerene oppleve hyppigere avganger, raskere reisetider, bedre tilbud om bord og at togene kommer og går når de skal.

Konkurranse - et godt virkemiddel
I tillegg til å tilby passasjerer og næringsliv et bedre togtilbud, skal jernbanereformen også bidra til at bevilgningene til jernbane brukes mer effektivt – altså mer jernbane for pengene.  

Når så mye av fellesskapets ressurser brukes på jernbanen, er det viktig at pengene brukes på en best mulig måte. Et nyttig virkemiddel i den forbindelse er konkurranse. Det gir klarhet i hva tjenestene faktisk koster i markedet, samtidig som konkurranse ofte motiverer aktørene til å finne nye, gode løsninger og drive effektivt. Regjeringen ønsker å bryte opp monopoler, fordi det gir forbrukerne bedre tilbud og tjenester. Avviklingene av kringkastingsmonopolet på 1980-tallet og telemonopolet på 1990-tallet har vist at konkurranse fungerer.   

Det er allerede flere transportselskaper som konkurrerer om offentlig subsidierte driftskontrakter innenfor kollektivtransporten. Blant annet konkurrerer Unibuss om bussruter, Widerøe om flyruter og Fjord1 om riksveiferjesamband.

I tillegg ser vi at etableringen av Nye Veier – som en "konkurrent" til Statens vegvesen – har bidratt til nye løsninger for å bygge ut store motorveiprosjekter raskere og mer effektivt, slik at samfunnet får mer vei for pengene.

Fra 1. januar 2017 overtok Jernbanedirektoratet oppgaven fra Samferdselsdepartementet om å kjøpe togtjenester. Det er direktoratet som gjennomfører konkurransene om persontogtrafikken. Dette sikrer faglig uavhengighet fra den til enhver tid sittende regjering. Direktoratet har også en sentral posisjon som kjøper av infrastruktur- og utbyggingstjenester, og skal koordinere sektoren i sin helhet.

Positive erfaringer fra tre konkurranserunder
Som en konsekvens av jernbanereform har det hittil det blitt gjennomført tre runder med konkurranse om drift av persontogtilbud.  

Go-Ahead Norge AS gikk i oktober 2018 seirende ut av konkurransen om Trafikkpakke 1.Sør, som omfatter persontogtilbudene på  Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Go Ahead Norge overtok driften av disse i desember 2019.  

SJ Norge AS ble sommeren 2019 kunngjort som vinner av Trafikkpakke 2: Nord, som består av persontogtilbudene på Saltenpendelen, Nordlandsbanen, Trønderbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Rørosbanen og fjerntogtilbudet på Dovrebanen mellom Oslo og Trondheim.  SJ Norge startet trafikken 8. juni 2020.

I desember 2019 ble Vy Tog AS utropt til vinner av Trafikkpakke 3: Vest, det vil si persontogtilbudene på Vossebanen og Bergensbanen. Oppstart av pakken er i desember 2020.

De tre konkurranserundene har gitt et bedre togtilbud til de reisende, samtidig som staten skal betale mindre for å kjøpe persontogtjenester.   

Ingen privatisering av norsk jernbane
Det er fortsatt staten som eier norsk jernbaneinfrastruktur og som skal styre jernbanesektoren. Å innføre konkurranse om drift av persontogtilbudene endrer ikke på det. Akkurat som private entreprenører i flere år har deltatt i konkurranser om utbyggingsoppdrag på jernbanenettet, kan nå private være med i konkurransen om driften av persontogtilbudene. Men offentlig eide selskaper kan også være med – norske eller utenlandske. Poenget er at selskapene konkurrerer på like vilkår.

Også hovedtyngden av tjenester knyttet til persontogtrafikken innenlands er fortsatt i regi av staten:

Ansvar i jernbanesektoren

Sikkerhet foran alt
Passasjerenes sikkerhet er fortsatt det aller viktigste. En ny leverandør av togtjenester må selvsagt forholde seg til norsk regelverk. Det er for øvrig verdt å merke seg at Go-Ahead har erfaring fra en langt mer kompleks jernbanedrift enn vi har i Norge, og at Storbritannia – med mange private togselskaper – ligger godt an på ulykkesstatistikken i Europa (se side 17) – foran Norge.