Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om ny postlov

Hvorfor gjennomføres det endringer i postloven?
Postens tjenestetilbud må være tilpasset behovet i befolkningen. Digitaliseringen har gjort at brevvolumet har falt dramatisk de siste 20 årene, og det er forventet at utviklingen vil fortsette.

Ettersom vesentlige deler av Postens leveringspliktige tjenester er bedriftsøkonomisk ulønnsomme, har denne regjeringen de siste seks årene bevilget totalt over 2,4 milliarder kroner til statlig kjøp av post- og banktjenester for å sikre postomdeling i hele landet, omdeling av lørdagsaviser i hele landet, banktjenester i landpostnettet og gratis blindeskriftsendinger. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 404 millioner kroner per år. Med stadig fallende brevvolumer vil det koste enda mer skattepenger å videreføre dagens tilbud i årene som kommer.  

Postens utgifter knyttet til daglig postombæring vil ikke bli endret som følge av at postmengden reduseres. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å bruke en del av skattepengene på andre samfunnsnyttige formål enn postbiler som kjører rundt med stadig mindre post.

Med ny postlov får folk og næringsliv et godt og likeverdig posttilbud over hele landet fra 1. juli 2020. Med postomdeling annenhverdag er den nye loven bedre tilpasset fremtidens etterspørsel etter posttjenester. Både Posten og Postkom (de postansattes organisasjon) er positive til endringen.

Hvilke konsekvenser får endringen får omdeling av aviser?
Ordningen som sikrer utdeling av aviser til abonnenter i områder der bransjens egne bud ikke deler ut, blir utvidet fra 1. juli 2020. Dette gjelder om lag 15 prosent av aviseksemplarene. Dette skal sikre avisutdeling seks dager i uka til avisabonnenter i disse områdene fram til 30. juni 2022, med mulighet for opptil to års forlengelse.  Med andre ord blir ikke omdelingsfrekvensen for aviser endret etter 1. juli 2020.  

Det tas sikte på å øke mediestøtten med 10 millioner kroner som skal gå til digitalisering og omstilling de neste årene. 

Hvorfor går regjeringen inn for at den utvidede distribusjonsordningen i områder uten egne avisbudnett skal være midlertidig, det vil si i utgangspunktet fram til utgangen av juni 2022?
Bakgrunnen for tidsbegrensningen er at avisbransjen skal ha incentiv til omstilling. Bransjen vil ha flere år på å kunne finne alternative distribusjonsløsninger for de om lag 15 prosentene de ikke distribuerer i dag, og på å utvikle bærekraftige digitale forretningsmodeller.

Tall fra Mediebedriftenes Landsforening viser for øvrig at lesertallene for avisenes papirutgaver gikk ned med nær 10 prosent (9,6) fra 2017 til 2018. Det rene papiropplaget gikk ned med 6 prosent i samme periode. Mange har komplette abonnementer – det vil si både på papir og nett, men stadig flere leser bare avisene digitalt. Dette sier noe om hvilken retning utviklingen går i, selv om vi har hatt omdeling av aviser hver dag.  

Hvorfor gikk ikke regjeringen inn for en løsning med fem dagers postlevering i distrikter der avisenes egne bud ikke deler ut aviser og for eksempel én dags postlevering i byer og tettsteder?    
Selv i områder uten egne avisbudnett vil det være for få postsendinger til å forsvare daglig omdeling. Den nye postloven sikrer et likt posttilbud over hele landet.  

Regjeringen tar sikte på å bevilge 10 millioner kroner mer i mediestøtte hvert år de neste årene. Hvordan kan redaksjoner søke om støtte?      
I tillegg til kjøp av avisdistribusjon i en overgangsperiode tas det sikte på en økning av mediestøtten over Kulturdepartementets budsjett.

Økningen vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringen i postloven.

Tilskuddsordningen er en søknadsbasert og skjønnsmessig ordning. Dette betyr at tilskudd tildeles ut fra en vurdering av kvaliteten på de søknadene som kommer inn.
Ordningen forvaltes av Medietilsynet, som fatter vedtak etter innstilling fra et rådgivende fagutvalg. Kulturdepartementet vil sørge for at digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringene i postloven blir et prioritert formål i ordningen. 

Når den midlertidige avisdistribusjonsordningen i områder uten avisbudnett er avviklet, vil ikke da avisabonnenter som foretrekker papirutgaver få et dårligere tjenestetilbud enn abonnenter som bor i områder med egne avisbudnett? Er det i så fall rettferdig?
Kjøp av avisdistribusjon er ment å gi støtte i en omstillingsperiode. En støtte i en omstillingsperiode kan ikke gjøres permanent eller for lang, fordi da faller incentivet til slik omstilling bort.

Fram til 1. juli 2022 har avisene i disse områdene tid til å omstille og digitalisere – og dermed finne nye måter å nå lesere og skaffe inntekter på. Det bør være fullt mulig å tilby digitale avisprodukter som både lesere og annonsører vil være fornøyde med. Til dette kan redaksjonene søke om økonomisk støtte fra tilskuddsordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd som Medietilsynet forvalter på vegne av Kulturdepartementet.

En annen mulighet for avisene i områdene uten egne avisbudnett er å finne alternative distribusjonsløsninger for papirutgavene.

Hvilke konsekvenser vil endringene for avisdistribusjonen gi for ytringsfrihetens kår i Norge (Grunnloven § 100)?
Papiravisenes rolle som kanal for ytringsfrihet er redusert, og Postens rolle for distribusjon av papiraviser har mindre betydning for ytringsfrihet og demokrati enn før internetts fremvekst.

Selv om det er et skifte fra de tradisjonelle kanalene og over til nettbasert kommunikasjon, skal myndighetene også ivareta ytringsfriheten til de borgerne som ikke har mulighet eller kompetanse til å benytte digitale kanaler. Dette skal myndighetene legge til rette for blant annet gjennom støtte til bredbåndsutbygging, støtte til opplæring i digitale ferdigheter og i særlige tilfeller støtte til distribusjon av papiraviser.

Omleggingen i postomdelingen kan føre til at enkelte aviser må nedbemanne eller legge om driften raskere til digitale kanaler. Utviklingen er imidlertid en del av det digitale skiftet, og en videreføring av dagens postomdeling vil ikke stoppe denne utviklingen. Stadig flere av de som leser avisen, leser den digitalt.

Sett i forhold til den store besparelsen omleggingen av postdistribusjonen vil ha for staten, mener Samferdselsdepartementet at den begrensede konsekvensen en omlegging vil ha for enkelte avisabonnenter, ikke fører til strid med kravet i Grunnloven § 100 om ytringsfrihet.

Hvor mye bruker staten på kjøp av posttjenester i år?
Det er bevilget 617,4 millioner kroner til dette tiltaket på statsbudsjettet for 2020. Midlene er fordelt med 83,4 millioner kroner til kjøp av lørdagsdistribusjon av aviser, 85 millioner kroner til kjøp av avisomdeling på hverdager fra 1. juli og 449 millioner kroner til Posten Norge AS. Midlene til Posten går til postomdeling annenhver dag i hele landet, grunnleggende banktjenester i landpostnettet og gratis fremsending av blindeskriftsendinger.  

Hva er anslaget for statlig kjøp av posttjenester 2025, dersom dagens ordning med omdeling fem dager i uka skulle blitt videreført?  
Copenhagen Economics beregnet høsten 2017 dette til om lag 1 milliard kroner årlig i 2025. Opplysninger som Samferdselsdepartementet mottok fra Posten i 2019, indikerer at beløpene vil kunne bli vesentlig høyere. Bakgrunnen er hovedsakelig at brevvolumene faller langt raskere enn for få år siden, og langt raskere enn både Posten og Copenhagen Economics la til grunn i 2017.

Under følger en figur som viser nettokostnader ved ulike omdelingsfrekvenser for postlevering i perioden 2018-2025. Figuren er litt utdatert, men hovedtrekkene er fortsatt gyldige.

Utgifter til postomdeling

Inneholder den nye postloven endringer i regelverket for avstand til postkasser?
Nei. Det vil fremdeles kunne gjøres unntak fra de generelle avstandskravene til utleveringspostkasser for inntil 11 000 husstander, det vil si mindre enn en halv prosent av landets husholdninger.

Vil den nye postloven føre til endringer i Post i Butikk-tilbudet?
Nei, du vil fortsatt kunne hente post de samme stedene som før (postkontor, bedriftssenter og Post i Butikk), og med samme frakttid som i dag. Forslaget gir i tillegg Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne pålegge Posten å tilby utleie av postbokser ved eller nær de faste ekspedisjonsstedene, som for eksempel Post i Butikk.

Dette vil sikre at bedrifter og privatpersoner som mottar mye og viktig post fortsatt kan få posten levert på daglig basis ved leie av postboksen.

Vil den nye postloven medføre endringer for folk og bedrifter med postboks?
Nei, dersom mottaker har postboks vil posten fremdeles utleveres fem dager i uka.

Hva mener de ansattes fagorganisasjoner om lovendringen, som vil medføre at om lag 1 500 ansatte i Posten mister jobben?
Dette er en stor omlegging som påvirker mange ansatte, og regjeringen vil derfor legge til rette for tilstrekkelig tid til omstilling. Dette har både Posten og Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom, de ansattes organisasjon) bedt om.

Både LO og Postkom støttet omleggingen fra 5 dager til 2,5 dager.

I hvilken grad er det mulig å gi Posten ansvar for å utføre andre tjenester, slik at det blir mulig å ivareta levering av post fem dager i uka? 
Dette vil ikke gjøre at Posten kan opprettholde dagens servicenivå.

Posten, Telenor og Bodø kommune har et prøveprosjekt der de tilbyr nye tjenester i hjemmet til eldre i deler av kommunen. Hensikten er å finne ut om det er et marked for slike tjenester. Mot godtgjørelse besøker postbudene eldre som ønsker det underveis på postrutene for å gi praktisk hjelp eller tjenester som øker tryggheten. Tjenesten er et supplement til hjemmetjenester fra kommunen. Posten har arbeidet med å utvikle denne typen tjenester i lang tid.

Når det gjelder spørsmålet om inntekter fra nye tjenester kan bidra til å opprettholde hyppig ombæring, er det slik at inntekter fra nye tjenester allerede er lagt inn som en forutsetning for Postens beregninger av statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Selv med de inntektene Posten legger til grunn at selskapet vil få fra tjenesteinnovasjon, vil behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester, gitt dagens nivå på leveringsplikten, øke i årene som kommer.

I hvilken grad kan dagens fem dagers omdelingsfrekvens videreføres ved at folk monterer større postkasser, slik at flere pakker kan leveres hjem?
I 2018 mottok hver husstand syv pakker til postkassen hele året, mens tallet for brevsendinger er tre i uka. Selv om tallet på pakker vokser, er det ikke på langt nær nok pakker til å finansiere hele postbudnettet.

Hvordan vil endring i omdelingsfrekvensen for post påvirke sending av blodprøver, biologiske preparater og medisiner?
Endringene i postloven kommer selvfølgelig ikke gå ut over liv helse.

Ved anskaffelse av postboks for mottakere og innlevering til faste ekspedisjonssteder (f.eks. Post i Butikk) fra avsendere vil alle kunne ha samme fremsendingstid som i dag. De foreslåtte endringene i postloven berører utlevering til postkassene. Uten leie av postboks vil 50 prosent av sendingene ta én dag lenger tid. Dette er overordnet for alle disse typer sendinger.

For blodprøver og biologiske preparater er utfordringene i postnettet først og fremst knyttet til innsamling og kort fremsendingstid. Gode rutiner vil sikre at prøvene ikke blir innlevert på steder uten daglig innsamling. For å løse utfordringene knyttet til fremsendingstid, må man for sendinger med særlige krav til rask fremføring benytte andre tjenester enn de leveringspliktige posttjenestene

Når det gjelder sendinger fra apotekene, kan dette deles inn i tre typer forsendelser:

  1. Medisinsk forbruksmateriell sendes enten som pakker eller brevsendinger utlevert i postkassene. Medisinsk forbruksmateriell levert i postkassene vil i gjennomsnitt bli en halv dag forsinket med de foreslåtte endringene. For medisinsk forbruksmateriell sendt som pakker vil disse ha samme fremsendingstid og utleveres i Post i Butikk slik som i dag.

  2. Reseptbelagte medisiner må alltid utleveres mot legitimasjon og kan ikke utleveres i postkassene.

  3. Medisiner som er omfattet av fraktrefusjonsordningen. Disse preparatene kan ikke benytte dagens leveringspliktige tjeneste fordi de må fremsendes svært raskt.

Hvilke vurderinger er gjort av konsekvenser for bedrifter i distriktene som følge av den nye postloven?
Konsekvensene av en omlegging til postomdeling annenhver dag vil være at halvparten av sendingene som blir utleverte i postkassene vil bli én dag forsinket, mens de resterende vil komme fram med samme fremsendingstid som i dag. Brev og pakker som blir inn- og utlevert i Post i butikk og postsendinger til postboksadresser vil ikke bli rammet av omleggingen. Virksomheter med store postvolum er allerede i dag innom Post i butikk eller et bedriftssenter på daglig basis. Mange virksomheter har også postboksadresser eller kjøper hentetjenester fra Posten. For disse virksomhetene vil endringen i postombæringen bli opplevd som liten.

For mindre virksomheter uten postboksadresser vil konsekvensen være at halvparten av brevene kommer fram én dag senere. Om en slik konsekvens er kritisk for driften vil virksomheten kunne få inn- og utlevert brevene på daglig basis ved å leie en postboks på nærmeste faste ekspedisjonssted. Da vil også de oppleve samme fremsendingstid som i dag.

Dersom noen avsendere, mindre virksomheter inkludert, ikke ønsker å levere inn sendinger til nærmeste faste ekspedisjonssted, men fortsette å levere i røde samlepostkasser ute i budrutene, vil de også kunne oppleve samme fremsendingstid som i dag dersom de planlegger slik at sendingene innleveres i samlepostkassen samme dag som budet henter dem og dersom mottaker har postboksadresse. Den begrensede endringen i fremsendingstid som noen vil kunne oppleve (én dag for 50 prosent av sendingene), kan derfor i stor grad bøtes på ved god planlegging.

For øvrig er det allerede i dag slik at dersom det er behov for fremsending over natt eller samme dag, må et annet tjenestetilbud enn ordinær uregistrert post benyttes. Slike behov kan dekkes av tilbud fra både Posten og andre tilbydere.

Til toppen