Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om ny postlov

Hvorfor går regjeringen inn for å gjennomføres endringer i postloven?
Postens tjenestetilbud må være tilpasset behovet i befolkningen. Vi sender stadig færre brev. Siden 1999 er brevvolumet gått ned med 65 prosent, og Posten estimerer en ny nedgang på nær 60 prosent fra 2018-2025. Endringene de siste 15 årene er et resultat av en digital revolusjon der folk, bedrifter og det offentlige velger vekk fysisk post.

Postens utgifter knyttet til daglig postombæring vil ikke bli endret som følge av at postmengden reduseres. Uten endringer i postomdeling vil vi være i den situasjonen at vi bruker stadig mer av skattebetalernes penger på en tjeneste som brukes stadig mindre. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å bruke en del av skattepengene på andre samfunnsnyttige formål enn postbiler som kjører rundt med stadig mindre post.

Med forslaget til ny postlov får folk og næringsliv et godt og likeverdig posttilbud over hele landet, og regjeringen tar sikte på at den trer i kraft 1. juli 2020. Med postomdeling annenhver dag i ukedagene er den nye loven bedre tilpasset fremtidens etterspørsel etter posttjenester. Både Posten og Postkom (de postansattes organisasjon) støtter endringen.

Regjeringen vil utvide ordningen som sikrer utdeling av aviser til abonnenter i områder der bransjens egne bud ikke deler ut. Dette gjelder om lag 15 prosent av aviseksemplarene. Staten vil kjøpe levering av aviser tre faste dager i uka i en overgangsperiode på tre år fra det tidspunktet den nye postloven trer i kraft. Dermed sikrer regjeringen nå et tilbud for lokalaviser i hele landet og gir avisene tid til omstilling. Anslått total kostnad over tre år er om lag 750 millioner kroner.

Regjeringen tar også sikte på å øke mediestøtten med 10 millioner kroner til digitalisering og omstilling i en overgangsperiode. Aviser som blir særlig berørt av endringer i postloven vil bli prioritert.   


Hvilke muligheter har de som ønsker avis 5 dager i uken i distriktene nå som Posten skal slutte å levere aviser?
85 prosent av aviseksemplarene blir levert av avisenes egne bud seks dager i uka. For de resterende 15 prosent av aviseksemplarene vil avisene bli levert i postkassa tre dager i uka. De resterende dagene kan abonnentene lese avisene digitalt eller få avisen på utgivelsesdagen i postboks (dersom avisen er lokalt eller regionalt innlevert).

Endringen i omdelingsfrekvens fra 5 til 2,5 dager i uka vil bli en stor utfordring for mange papiraviser. I hvilken grad vil regjeringen bidra til å dempe de negative effektene for disse avisene ved en slik overgang?

Regjeringen er opptatt av å støtte opp under avisbransjen i endring og går derfor inn for følgende:

  1. Regjeringen vil utvide ordningen som sikrer utdeling av aviser til abonnenter i områder der bransjens egne bud ikke deler ut. Dette skal sikre avisutdeling til alle minst tre faste dager i uka. Dette er en overgangsordning som er ment å vare i tre år fra den nye postloven trer i kraft, og er anslått til å koste over 250 millioner kroner i året.

  2. Samferdselsdepartementet vil ha hjemmel til å pålegge Posten å levere fem dager i uken til postboksanlegg, slik at alle med postboks kan få avisen sin levert på utgivelsesdagen seks dager i uken. På den måten vil det fortsatt være mulig å lese fersk avis mandag-lørdag.

  3. Det tas sikte på å øke mediestøtten med 10 millioner kroner som skal gå til digitalisering og omstilling de neste årene. Aviser som blir særlig berørt av endringer i postloven vil bli prioritert.

Hvorfor går regjeringen inn for at den utvidede distribusjonsordningen i områder uten egne avisbudnett skal være midlertidig, det vil si vare fram til 1. juli 2023?
Bakgrunnen for tidsbegrensningen er at avisbransjen skal ha incentiv til omstilling. Bransjen vil ha over fire år på å kunne finne alternative distribusjonsløsninger for de eksemplarene de ikke distribuerer med avisbud i dag, og på å utvikle bærekraftige digitale forretningsmodeller.

Ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforening viser for øvrig at lesertallene for avisenes papirutgaver gikk ned med nær 10 prosent (9,6) fra 2017 til 2018. Det rene papiropplaget gikk ned med 6 prosent i samme periode. Mange har komplette abonnementer – det vil si både på papir og nett - men stadig flere leser bare avisene digitalt. Dette sier noe om hvilken retning utviklingen går i, selv om vi til nå har hatt omdeling av aviser hver dag.  

Hvorfor kjøper ikke regjeringen avisdistribusjon annenhver dag der Posten ikke går? Med en slik ordning ville alle aviser blitt distribuert fra mandag til lørdag.
Regjeringens forslag legger til rette for at postbudene distribuerer post hver dag, men i to ulike områder. Forslaget sikrer fortsatt mulighet for heltidsansatte postbud.

Et kompenserende tiltak for å sikre seks dagers omdeling av aviser i de aktuelle områdene vil da innebære kjøp av avisdistribusjon hver dag, men på ulike steder. Dette er en vanskelig ordning å administrere og å anskaffe. I tillegg vil det være vanskelig for avisutgiver å forholde seg til en slik ordning, fordi avisutgiver hele tiden vil måtte tilpasse seg til Postens operasjonelle valg. Dette vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre, og anses å ville gi betydelige leveringsproblemer. 

Hvorfor går ikke regjeringen inn for en løsning med fem dagers levering i distrikter der avisenes egne bud ikke deler ut aviser og for eksempel én dags levering i byer og tettsteder, slik at vi unngår en ineffektiv ordning der postbud deler ut post og statlig finansierte avisbud deler ut aviser på samme dag i områdene uten egne avisbudnett?
Selv i områder uten egne avisbudnett vil det være for få postsendinger til å forsvare daglig omdeling. Regjeringen har derfor valgt en midlertidig overgangsordning som sikrer alle lokalaviser med tre eller færre ukentlige utgaver full distribusjon på faste ukedager.

Regjeringen tar sikte på å bevilge 10 millioner kroner mer i mediestøtte hvert år de neste tre årene. Hvordan kan redaksjoner søke om støtte?      

I tillegg til kjøp av avisdistribusjon i en overgangsperiode tas det sikte på en økning av mediestøtten.

Økningen vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringen i postloven.

Tilskuddsordningen er en søknadsbasert og skjønnsmessig ordning. Dette betyr at tilskudd tildeles ut fra en vurdering av kvaliteten på de søknadene som kommer inn.

Ordningen forvaltes av Medietilsynet, som fatter vedtak etter innstilling fra et rådgivende fagutvalg. Kulturdepartementet vil sørge for at digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringene i postloven blir et prioritert formål i ordningen. 

Når den midlertidige avisdistribusjonsordningen i områder uten avisbudnett er avviklet, vil ikke da avisabonnenter som foretrekker papirutgaver få et dårligere tjenestetilbud enn abonnenter som bor i områder med egne avisbudnett? Er det i så fall rettferdig?
Kjøp av avisdistribusjon er ment å gi støtte i en omstillingsperiode. En støtte i en omstillingsperiode kan ikke gjøres permanent eller for lang, fordi da faller incentivet til slik omstilling bort.

Fram til 1. juli 2023 har avisene i disse områdene tid til å omstille og digitalisere – og dermed finne nye måter å nå lesere og skaffe inntekter på. Det bør være fullt mulig å tilby digitale avisprodukter som både lesere og annonsører vil være fornøyde med. Til dette kan redaksjonene søke om økonomisk støtte fra tilskuddsordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd som Medietilsynet forvalter på vegne av Kulturdepartementet.

En annen mulighet for avisene i områdene uten egne avisbudnett er å finne alternative distribusjonsløsninger for papirutgavene.

Hvilke konsekvenser vil endringene for avisdistribusjonen gi for ytringsfrihetens kår i Norge (Grunnloven § 100)?Papiravisenes rolle som kanal for ytringsfrihet er redusert, og Postens rolle for distribusjon av papiraviser har mindre betydning for ytringsfrihet og demokrati enn før internetts fremvekst.

Selv om det er et skifte fra de tradisjonelle kanalene og over til nettbasert kommunikasjon, skal myndighetene også ivareta ytringsfriheten til de borgerne som ikke har mulighet eller kompetanse til å benytte digitale kanaler. Dette skal myndighetene legge til rette for blant annet gjennom støtte til bredbåndsutbygging, støtte til opplæring i digitale ferdigheter og i særlige tilfeller støtte til distribusjon av papiraviser.

Omleggingen i postomdelingen kan føre til at enkelte aviser må legge om driften raskere til digitale kanaler. Utviklingen er imidlertid en del av det digitale skiftet, og en videreføring av dagens postomdeling vil ikke stoppe denne utviklingen. Stadig flere av de som leser avisen, leser den digitalt.

Sett i forhold til den store besparelsen omleggingen av postdistribusjonen vil ha for staten, mener Samferdselsdepartementet at den begrensede konsekvensen en omlegging vil ha for enkelte avisabonnenter, ikke fører til strid med kravet i Grunnloven § 100 om ytringsfrihet.


Hvordan har kontakten med avisbransjen vært underveis i arbeidet med lovforslaget, og hvorfor har det tatt så lang tid å bli ferdig med lovforslaget?
Etter høringen har det vært møter mellom Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og avisbransjen, både på på politisk og administrativt nivå. Spørsmålene knyttet til avisdistribusjon har vært krevende, og det har bidratt til at det har tatt tid å få lovforslaget ferdig. 


Hvor mye bruker staten på kjøp av posttjenester i år?
Ettersom vesentlige deler av Postens leveringspliktige tjenester er bedriftsøkonomisk ulønnsomme, har denne regjeringen de siste seks årene bevilget totalt over 2,4 milliarder kroner til statlig kjøp av post- og banktjenester for å sikre postomdeling i hele landet, omdeling av lørdagsaviser i hele landet, banktjenester i landpostnettet og gratis blindeskriftsendinger. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 404 millioner kroner per år, og med stadig fallende brevvolumer vil det koste enda mer skattepenger å videreføre dagens tilbud i årene som kommer. 

I 2019 er det bevilget 617,4 millioner kroner, fordelt på 83,4 millioner kroner kr til kjøp av lørdagsdistribusjon av aviser og 534 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester. Disse midlene går til omdeling annenhver dag i hele landet, grunnleggende banktjenester i landpostnettet og gratis fremsending av blindeskriftsendinger.  

Hva er anslaget for statlig kjøp av posttjenester 2025, dersom dagens ordning med omdeling fem dager i uka skulle videreføres?  
Copenhagen Economics beregnet høsten 2017 dette til om lag 1 milliard kroner årlig i 2025. Opplysninger som Samferdselsdepartementet nylig har mottatt fra Posten, indikerer at beløpene vil kunne bli vesentlig høyere. Bakgrunnen er hovedsakelig at brevvolumene faller langt raskere enn for få år siden, og langt raskere enn både Posten og Copenhagen Economics la til grunn i 2017.

Under følger en figur som viser nettokostnader ved ulike omdelingsfrekvenser for postlevering i perioden 2018-2025. Figuren er basert på tidligere anslag av nedgang i brevvolum, men hovedtrekkene er fortsatt gyldige.

Utgifter til postomdeling

Inneholder den nye postloven endringer i regelverket for avstand til postkasser?
Nei. Det vil fremdeles kunne gjøres unntak fra de generelle avstandskravene til utleveringspostkasser for inntil 11 000 husstander, det vil si mindre enn en halv prosent av landets husholdninger.

Vil den nye postloven føre til endringer i Post i Butikk-tilbudet?
Nei, du vil fortsatt kunne hente post de samme stedene som før (postkontor, bedriftssenter og Post i Butikk), og med samme frakttid som i dag. Forslaget gir i tillegg Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne pålegge Posten å tilby utleie av postbokser ved eller nær de faste ekspedisjonsstedene, som for eksempel Post i Butikk.

Dette vil sikre at bedrifter og privatpersoner som mottar mye og viktig post fortsatt kan få posten levert på daglig basis ved leie av postboks.

Vil den nye postloven medføre endringer for folk og bedrifter med postboks?
Nei, dersom mottaker har postboks vil posten fremdeles utleveres fem dager i uka.

Hva mener de ansattes fagorganisasjoner om lovendringen, som vil medføre at om lag 1 500 ansatte i Posten mister jobben?
Dette er en stor omlegging som påvirker mange ansatte, og regjeringen vil derfor legge til rette for tilstrekkelig tid til omstilling. Dette har både Posten og Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom, de ansattes organisasjon) bedt om. Samferdselsdepartementet tar derfor sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1. juli 2020.

Både LO og Postkom har støttet omleggingen fra 5 dager til 2,5 dager.

I hvilken grad er det mulig å gi Posten ansvar for å utføre andre tjenester, slik at det blir mulig å ivareta levering av post fem dager i uka? 
Dette vil ikke gjøre at Posten kan opprettholde dagens servicenivå.

Posten, Telenor og Bodø kommune har et prøveprosjekt der de tilbyr nye tjenester i hjemmet til eldre i deler av kommunen. Hensikten er å finne ut om det er et marked for slike tjenester. Mot godtgjørelse besøker postbudene eldre som ønsker det underveis på postrutene for å gi praktisk hjelp eller tjenester som øker tryggheten. Tjenesten er et supplement til hjemmetjenester fra kommunen. Posten har arbeidet med å utvikle denne typen tjenester i lang tid.

Når det gjelder spørsmålet om inntekter fra nye tjenester kan bidra til å opprettholde hyppig ombæring, er det slik at inntekter fra nye tjenester allerede er lagt inn som en forutsetning for Postens beregninger av statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Selv med de inntektene Posten legger til grunn at selskapet vil få fra tjenesteinnovasjon, vil behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester, gitt dagens nivå på leveringsplikten, øke i årene som kommer.

I hvilken grad kan dagens omdelingsfrekvens videreføres ved at folk monterer større postkasser, slik at flere pakker kan leveres hjem?

I 2018 mottok hver husstand syv pakker til postkassen hele året, mens tallet for brevsendinger er tre i uka. Selv om tallet på pakker vokser, er det ikke på langt nær nok pakker til å finansiere hele postbudnettet.

Hvordan vil endring i omdelingsfrekvensen for post påvirke sending av blodprøver, biologiske preparater og medisiner?Endringene i postloven skal ikke til å gå ut over liv og helse.

Ved anskaffelse av postboks for mottakere og innlevering til faste ekspedisjonssteder (f.eks. Post i Butikk) fra avsendere vil alle kunne ha samme leveringstid som i dag. De foreslåtte endringene i postloven berører utlevering til postkassene. Uten leie av postboks vil 50 prosent av sendingene ta én dag lenger tid.

For blodprøver og biologiske preparater er utfordringene i postnettet først og fremst knyttet til innsamling og kort leveringstid. Gode rutiner vil sikre at prøvene ikke blir innlevert på steder uten daglig innsamling. For sendinger med særlige krav til rask levering må man benytte andre tjenester enn ordinær uregistrert post.

Når det gjelder sendinger fra apotekene, kan dette deles inn i tre typer forsendelser:

  1. Medisinsk forbruksmateriell sendes enten som pakker eller brevsendinger utlevert i postkassene. Medisinsk forbruksmateriell levert i postkassene vil i gjennomsnitt bli en halv dag forsinket med de foreslåtte endringene. For medisinsk forbruksmateriell sendt som pakker vil disse ha samme fremsendingstid og utleveres i Post i Butikk slik som i dag.

  2. Reseptbelagte medisiner må alltid utleveres mot legitimasjon og kan ikke utleveres i postkassene.

  3. Medisiner som er omfattet av fraktrefusjonsordningen. Disse preparatene kan ikke benytte dagens leveringspliktige tjeneste fordi de må leveres svært raskt.

Hvilke vurderinger er gjort av konsekvenser for bedrifter i distriktene som følge av den nye postloven?
Konsekvensene av en omlegging til postomdeling annenhver dag i ukedagene vil være at halvparten av sendingene som blir utlevert i postkassene vil bli én dag forsinket, mens de resterende vil komme fram med samme leveringstid som i dag. Brev og pakker som blir inn- og utlevert i Post i Butikk og postsendinger til postboksadresser vil ikke bli rammet av omleggingen. Virksomheter med store postvolum er allerede i dag innom Post i Butikk eller et bedriftssenter på daglig basis. Mange virksomheter har også postboksadresser eller kjøper hentetjenester fra Posten. For disse virksomhetene vil endringen i postombæringen bli liten.

For mindre virksomheter uten postboksadresser vil konsekvensen være at halvparten av brevene kommer fram én dag senere. Om en slik konsekvens er kritisk for driften vil virksomheten kunne få inn- og utlevert brevene på daglig basis ved å leie en postboks på nærmeste faste ekspedisjonssted. Da vil også de oppleve samme fremsendingstid som i dag.

Dersom noen avsendere, mindre virksomheter inkludert, ikke ønsker å levere inn sendinger til nærmeste faste ekspedisjonssted, men fortsette å levere i røde samlepostkasser ute i budrutene, vil de også kunne oppleve samme fremsendingstid som i dag dersom de planlegger slik at sendingene innleveres i samlepostkassen samme dag som budet henter dem og dersom mottaker har postboksadresse. Den begrensede endringen i fremsendingstid som noen vil kunne oppleve (én dag for 50 prosent av sendingene), kan derfor i stor grad bøtes på ved god planlegging.

For øvrig er det allerede i dag slik at dersom det er behov for fremsending over natt eller samme dag, må et annet tjenestetilbud enn ordinær uregistrert post benyttes. Slike behov kan dekkes av tilbud fra både Posten og andre tilbydere.

I hvilken grad kan ny teknologi som droner bidra i fremtidig distribusjon av brev, aviser, reklame m.m. som vi får i postkassa i dag?
Regjeringen har lagt frem en egen dronestrategi. Her legges det til rette for forskning, teknologiutvikling og kompetanseheving knyttet til droner og droneteknologi. Ny teknologi vil gi nye muligheter, og vil også kunne gi muligheter på postområdet, blant annet på "last mile delivery" ut mot husstander. Regjeringens dronestrategi legger til rette for at også droner kan bidra til å løse utfordringene knyttet til leveringspliktige posttjenester i fremtiden.  

Regjeringen er opptatt av det digitale skiftet, men har regjeringen satset nok og vil det bli satset fremover på økt bredbåndsutbygging for at folk skal få lest avisene digitalt?Regjeringen fører en markedsbasert bredbåndspolitikk og denne har vist seg svært vellykket. Norsk bredbåndsinfrastruktur er i verdensklasse og vi er blant de mest digitaliserte landene i verden.

Regjeringen er opptatt av at markedsaktørene ikke skal miste incentivene til å investere i bredbånd. Det gjelder også i distriktene, der prosjektene ofte ikke er like bedriftsøkonomisk lønnsomme som i byer og tettsteder. Dersom de statlige tilskuddene til bredbånd i distriktene er for store, kan det føre til at markedsaktørene ikke legger seg like mye i selen for å skaffe seg nye kunder i disse områdene på egen hånd.  

Markedsaktørene har investert om lag 2-3 milliarder kroner mer årlig i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon i 2016 og 2017 enn de gjorde i 2013. Det har med andre ord vært en vesentlig økning de siste årene. 

Til sammenligning har de statlige tilskuddene til bredbåndsutbygging ligget på 100-200 millioner kroner de siste årene. Budsjettforlikene mellom partiene som nå er i regjering har resultert i at det er bevilget mer midler i tilskudd til bredbåndsutbygging i perioden 2014-2019 enn i perioden 2008-2013 under den forrige regjeringen. Over 60 000 husstander har fått et nytt eller forbedret tilbud som direkte følge av regjeringens tilskudd de siste årene.

Den siste dekningsundersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at over 99,9 prosent av husstandene har mulighet for tilgang til bredbånd med minst 4 Mbit/s, som er tilstrekkelig til blant annet e-post, nettbank, offentlige portaler og skoleportaler. Dette betyr at mindre enn 1 000 av Norges husstander mangler mulighet for slik dekning nå.

Hvorfor godtar regjeringen at Telenor slukker kobbernettet – som er viktig for bredbåndsdekningen i deler av distriktene – samtidig med at posttilbudet reduseres?
Telenors varslede nedleggelse av kobbernettet innebærer en stor omveltning for norske telefoni- og bredbåndskunder. Kobbernettet har inntil nylig vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Det er forståelig at det over tid kan være behov for å fase ut gammel teknologi, men det er uheldig hvis dette fører til at tilbudet til innbyggere og næringsliv i en periode blir dårligere. Samtidig må det understrekes at 99,9 prosent av innbyggerne har mulighet for internettilgang på minst 4 Mbit/s uavhengig av kobbernettet, og dette er tilstrekkelig til å lese og sende digitalt det meste av det som i dag går fysisk i posten.

Både departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er i dialog med Telenor om saken og følger utviklingen nøye. Digitaliseringsministeren har nylig tatt opp saken i møte med Telenors ledelse og understreket at interessene til de kundene som blir berørt må ivaretas på en god måte. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sendte 29. mars i år et brev til Telenor, der selskapet blir bedt om å gjøre bedre rede for hva som skjer når selskapet moderniserer nettet, og hvilke rettigheter kundene har.

Staten bidrar med tilskuddsmidler til bredbåndsutbygging der markedet ikke sørger for et tilstrekkelig godt tilbud. I 2019 er det satt av 200 millioner kroner til ordningen, noe som er høyere enn på mange år. Fra og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte slukking av kobbernettet.

I hvilken grad er det aktuelt å lovregulere et minstekrav til bredbåndstilbud for alle husstander, på samme måte som for fasttelefon og post?  
Kombinasjonen av markedsbasert utbygging og statlig støtte til bredbåndsprosjekter i områder som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, er en modell som har tjent oss godt. Norsk bredbåndsinfrastruktur er i verdensklasse og vi er blant de mest digitaliserte landene i verden.

Med en markedsbasert utbygging har over 99,9 prosent av husstandene mulighet for tilgang til bredbånd med minst 4 Mbit/s, som er tilstrekkelig til blant annet e-post, nettbank, offentlige portaler og skoleportaler. Dette betyr at mindre enn 1 000 av Norges husstander mangler tilbud om slik dekning nå. Regjeringen mener derfor at markedsbasert utbygging med statlig støtte til områder hvor det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, er den beste løsningen.
I hvilke år har staten tatt ut utbytte fra Posten de siste 20 årene, og hva har utbyttene vært på?
Se tabell under.

År

Utbytte

1999

131

2000

0

2001

300

2002

0

2003

242

2004

516,4

2005

124

2006

488

2007

597

2008

0

2009

0

2010

138

2011

276

2012

254

2013

256

2014

300

2015

0

2016

19,5

2017

194

2018

Ikke klart

Til toppen