Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Foreslår nye mål, krav og standarder for å redusere klimagassutslipp

Både EU og Norge har høye ambisjoner for å redusere klimagassutslippene. For å klare dette , er det spesielt viktig å redusere utslippene fra veitransporten, som har de største utslippene innen transportsektoren.

Transportsektoren står for en høy og økende andel av CO2-utslippene.

Med unntak for luftfart er ikke transportsektoren omfattet av EUs klimakvotesystem. Flere land i Europa vil slite med å nå sine nasjonale utslippsmål i ikke-kvotepliktig sektor fram til 2030. EU har foreslått et prosenttall for hvor mye utslippene av klimagasser fra denne sektoren skal kuttes innen 2030 sammenlignet med landenes utslippsnivå i 2005. Kravene om kutt varierer fra 0 til 40 prosent beregnet ut fra BNP per innbygger. Det betyr at de rikeste landene må kutte mest. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent.

Strengere utslippskrav for nye person- og varebiler
Hovedhensikten med å innføre strengere CO2-krav til kjøretøy er å bidra til sårt trengte utslippsreduksjoner. EU-Kommisjonen ønsker samtidig at nytt regelverk skal bidra til å styrke den europeiske bilindustriens konkurransekraft, og redusere forbrukernes utgifter til drivstoff.

Som en del av Mobilitetspakken del 2 la EU-Kommisjonen i november 2017 derfor fram forslaget til nye CO2-utslippsstandarder for person- og varebiler. Kommisjonen gikk inn for at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler fra den enkelte produsent skal reduseres med 25 prosent i 2025, og 30 prosent i 2030, sammenlignet med utslippet i 2021.  

I forhandlingene mellom Europarlamentet og Rådet er det oppnådd enighet om nye krav til bilprodusenter for reduksjon av gjennomsnittlig utslipp av CO2. Utslippene fra nye biler må være 37,5 prosent lavere i 2030 sammenliknet med utslippene i 2021. Den politiske enigheten om teksten i forordningen må formelt godkjennes av Parlamentet og Rådet før den trer i kraft. Det antas at forslaget blir endelig vedtatt i løpet av våren 2019.

Norge er et foregangsland
Norge ligger for øvrig i forkant i innfasingen av biler med nullutslipp, og har derfor mange erfaringer å dele med EU- og EØS-land. Avgiftsfritak, tilgang til kollektivfelt, gratis parkering og utbygging av ladeinfrastruktur har hittil bidratt til at Norge har verdens høyeste andel registrerte elbiler i forhold til folketallet.

Markedsandelen for nyregistrerte personbiler med nullutslipp i Norge i 2018 var på om lag 30 prosent, opp fra om lag 20 prosent i 2017. Så å si alle disse bilene var elbiler. Etterspørselen etter enkelte elbilmodeller er større enn tilbudet, slik at mange kjøpere må vente lenge på å få levert sin nye bil. Det har også vært en relativt markert økning i nyregistrerte varebiler med nullutslipp i Norge fra 2017 til 2018.

I Nasjonal transportplan 2018-2029 er målet at alle nye personbiler som selges i Norge fra 2025 skal være utslippsfrie. Dette betyr imidlertid ikke at det vil bli forbudt å selge nye bensin- og dieselbiler.   

Tungtransport: Strengere utslippsstandarder og nye krav til rapportering
Det «sorte hullet» i EUs klimalovgivning har vært mangel på utslippsstandarder for tungtransporten. Lastebiler og busser står for om lag en fjerdedel av EUs samlede utslipp fra veitransporten. Dette hullet skal nå tettes. Som en del av Mobilitetspakken del 3 la EU-Kommisjonen i mai  2018 fram forslag til CO2-utslippsstandarder for tunge kjøretøy.

Overordnet foreslår EU-Kommisjonen å redusere CO2-utslippene med 15 prosent i 2025 og med minst 30 prosent i 2030 sammenliknet med nivået i 2019. Bestemmelsen skal gjelde for nye kjøretøy. Kommisjonen åpner for å revidere forslaget i 2022, og da utvide bestemmelsen til å omfatte andre typer kjøretøy. Europaparlamentet behandlet forslaget i november 2018, og det er fortsatt til behandling i EU-systemet.

EU vedtok i juni 2018 en ny forordning om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra nye kjøretøyer innen tungtransport. EU har kun hatt tilsvarende regulering for person- og varebiler. Forordningen trådte i kraft i juli i 2018. Rettsakten er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og gjelder derfor ikke i Norge.

Norge støtter innføringen av strengere utslippsgrenser og overvåking av tungtransporten, men dette må gjennomføres ut i fra hva som blir realistisk som følge av den forventede teknologiske utviklingen. I Nasjonal transportplan 2018-2029 er målet at 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy i 2030.

Vil fremme rene og energieffektive kjøretøy
I Mobilitetspakken, del 2, foreslår Kommisjonen å revidere direktivet om fremme av rene og energieffektive kjøretøyer.   

Et av målene er å forsterke betydningen av offentlige anskaffelser for markedsintroduksjonen av denne typen kjøretøy. Dette skal gjennomføres ved å utvide virkeområdet for direktivet. I tillegg til å gjelde innkjøp, skal bestemmelsene også gjelde ved leasing, leie eller kjøp på avbetaling. Hittil har direktivet regulert kjøp av tjenesteytelseskontrakter knyttet til kollektivtransport, men er nå foreslått til å inkludere andre typer av offentlige servicekontrakter på transportområdet. Direktivet vil således omfatte kjøretøy for visse godstransporter og enkelte tjenester – for eksempel transport av post og avfallshåndtering.

Forslaget fra Kommisjonen inneholder også nye definisjoner av hva som skal anses for rene kjøretøy innenfor ulike kjøretøygrupper. Fra 2030 defineres kun personbiler med null utslipp som rene, og det betyr at alle offentlig innkjøp av personbiler må være biler uten utslipp. For varebiler skal grensen være på 40 g CO2/km. Rene, tunge kjøretøy defineres ut fra deres bruk av alternative drivstoff, slik som hydrogen, elektrisitet og ulike typer gass. Disse kravene skal erstattes med grenseverdier for CO2-utslipp når utslippsstandarder for tunge kjøretøy blir innført.

Forslaget stiller krav om at en viss andel kjøretøy som det offentlige anskaffer i Norge som helhet, skal være rene kjøretøy, slik de blir definert i direktivforslaget.

Europaparlamentet behandlet Kommisjonens forslag i oktober i fjor. Parlamentets standpunkt er at kravene til utslipp av CO2 settes noe høyere enn i forslaget fra Kommisjonen, men at andelen kjøretøy som skal tilfredsstille definisjonen til rent kjøretøy i hvert land, økes. Det pågår forhandlinger om forslaget mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.

Bedre krav til merking av bildekk
EU er opptatt av redusere de negative effektene fra bruken av bildekk.

Dekkmerkingen skal bidra til å fremme drivstoffeffektive og sikre dekk med lave støy-nivåer. Dekkene skal derfor merkes med informasjon om rullemotstand, våtgrep (inkludert egenskaper på is og snø) og støy. I forslag til ny forordning gis Kommisjonen myndighet til å foreslå avledede rettsakter som endrer kravene. Den nåværende reguleringen gjelder personbiler og lette varebiler, mens forslaget omfatter også bildekk til tunge kjøretøy.

Forslaget ble presentert av Kommisjonen 17 mai 2018 som en del av Mobilitetspakken – del 3. Det er til behandling i Parlamentet, og  følgende rapport foreligger. 

Til toppen