Vegnettet i Norge

Mesteparten av innenriks transportarbeid utføres på vegnettet, som utgjør grunnstrukturen i transportsystemet i Norge. Vegtransporten er fleksibel. I store geografiske og markedsmessig viktige områder er det i realiteten ikke noe alternativ til vegtransport.

Veg og biltrafikk

Vegnettet skal gi effektive transportløsninger for befolkning og næringsliv. Nettet binder regioner og landsdeler sammen og knytter Norge til utlandet.

Riksvegnettet skal utvikles slik at det kan karakteriseres ved:

  • God framkommelighet og lavere avstandskostnader.
  • Få flaskehalser for tungtransporten på hovedårene mellom regioner og landsdeler.
  • Gode koplinger til gods- og personknutepunkt av nasjonal betydning.
  • Et svært lavt antall ulykker med drepte eller hardt skadde.
  • At det er riktig nivå på drift og vedlikehold, og at ulike tiltak samordnes langs lengre strekninger slik at teknisk forfall gradvis kan fjernes uten å oppstå igjen.
  • Det ikke finnes strekninger med stor skredfare, og det er etablert gode rutiner for varsling og stenging ved skred.
  • At vegnettet er godt tilrettelagt for syklister og fotgjengere og har et sammenhengende tilbud til disse gruppene i byer og tettsteder.
  • At kollektivtrafikken i byer og tettsteder har god framkommelighet.
  • At knutepunkt og holdeplasser er universelt utformet.

For å nå målet om et moderne vegnett må gjennomføring av prosjekt og tiltak samordnes tidsmessig og geografisk. Dette innebærer helhetlig planlegging og utbygging av lengre strekninger der mindre tiltak inkluderes, for eksempel trafikksikkerhetstiltak, universell utforming og tilrettelegging for gående og syklende.

Resultatet blir færre plan- og anbudsprosesser og mer effektiv ressursbruk. Det betyr raskere gjennomføring og mer veg for pengene. Raskere ferdigstilling av vegprosjekt gir raskere realisering av nytten. Samtidig vil det komme trafikantene til gode at anleggsarbeidet blir mer avgrenset i tid. Også vedlikehold av lengre strekninger bør ses i sammenheng med programområdetiltak og tiltak rettet mot å redusere forfallet.

I byområdene innebærer dette at statlige investeringer i vegnettet samordnes med andre virkemidler innenfor de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder, eksempelvis gjennom bypakker og ved innføringen av nye helhetlige bymiljøavtaler.

Kilde: Nasjonal transportplan 2014-2023