Referat fra Kontaktforum 2014

Kontaktforum 2014

Rica Hotel Victoria – Oslo - 26.-27. mai 2014

DAG 1

Bjørn Olav Megard, ekspedisjonssjef i Same- og minoritetspolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet, ønsket velkommen. Statssekretær Anders Bals presenterte seg selv. 

Dr. philos Inga Bostad, direktør for Norsk senter for menneskerettigheter, holdt innlegget Grunnloven og ytringsfriheten. Har de grunnlovsendringer som Stortinget nå har vedtatt medført en styrking av minoritetsvernet? Se innlegget (PDF).

Ronald Craig, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet holdt innlegget Å motarbeide lovlige hatefulle ytringer. Se presentasjonen (PDF).

Spørsmål og kommentarer:

  • I et innlegg om grunnlovshistorien burde ”fantejaktene” nevnes. Hundrevis av romanifolk ble skutt og drept.
  • Den forrige regjeringen hadde en handlingsplan mot rasisme og diskriminering – dagens regjering har ingen slik strategi.
  • Språklig diskriminering ble ikke nevnt av noen av innlederne. En sentral menneskerettighet er rettigheten til språk. Barn får ikke språkopplæring i barnehage eller skole. Hatefulle ytringer mot språk er like ille som øvrige hatefulle ytringer.
  • Det snakkes mye om hvordan romanifolket har blitt behandlet gjennom historien. Hva skjer videre? Folk er ikke informert om at staten har tatt avstand fra denne politikken.

Svar:

  • Bostad: Foredraget var ikke tenkt som et uttømmende bilde. Når det gjelder menneskerettigheter er det på tide å rette mye mer oppmerksomhet mot Norge når det gjelder opplæring, utdanning, språk og skole. Tar med seg innspillene.
  • Craig: Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering går mye lenger enn hatefulle ytringer, som dette foredraget var rettet mot. Ombudet jobber ellers mye mot språklig diskriminering.

---

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner hadde innlegg om grunnloven og ytringsfriheten.

Natalina Jansen fortalte om hva hun har funnet ut om sin families skjebne under Holocaust og hvordan det har påvirket hennes liv i dag. 

Tobias Bashevskin fortalte om sine opplevelser som ung jøde i Norge. Det er ganske bra i Norge i forhold til andre land, Norge har likevel et problem. ”Jøde” har blitt et skjellsord i hverdagen på flere arenaer. Mange kvier seg for å stå fram med sin identitet. Har selv opplevd mye mobbing i skolen og manglende forståelse fra foreldre til mobberne.

Spørsmål og kommentarer:

  • Dette er et sentralt tema. ”Hvis de andre får vite” at man har et annet språk for eksempel, kan det føre til utstøting. Dette gjelder også kvener.
  • Takk til Sanner. Ytringsfrihet er viktig, samtidig som det er viktig at noen av de mest ekstreme rasistiske ytringene er ulovlige.
  • Også romani har opplevd mobbing i skolen.
  • Man blir stadig beskyldt for å være for sensitive. Folk sier de er lei av å høre om historien.

Svar fra Sanner:
Det har vært sterke historier her i dag. Utfordringen er hvordan vi kan rive ned negative holdninger. Det må håndteres. Hvordan skal vi håndtere hverdagsrasismen? Alt kan ikke håndteres med forbud og straff. Mye er ubetenksomhet. Vil gjerne ha forslag til hvordan vi kan skape positive holdninger.

Innspill:

  • Det er viktig å starte hjemme med å skape holdninger hos sine barn.
  • Foreldrene må lære hva mobbing er. Mange av dem har vært mobbere selv.
  • Når det gjelder tatere/romanifolk er det ikke bare svart. Det merkes særlig hos den yngre garde. Men mange holdninger sitter igjen, man blir mistenkeliggjort når identiteten blir kjent. Dette er ofte innlært fra hjem og skole. Det sniker seg inn ord i språket som oppleves som plagsomt, slik som for eksempel juks og fanteri, fantestreker.
  • Taternes landsforening har et barnehage- og skoleprosjekt hvor de har gode erfaringer med rollespill. Det er viktig å starte med barna dersom rasisme skal bekjempes.
  • Foreldre bør delta på skolen og fortelle om bakgrunn, om spesielle helligdager, vise tradisjonelle uttrykk – mat etc. Dette vekker positive holdninger hos barna.
  • Statsrådens invitasjon til dialog er et godt utgangspunkt. Norskfinnene fikk aksept for å bruke betegnelsen kvener/norskfinner for 2 år siden. Alle har ikke lik historieforståelse og selvidentifiseringsprinsippet må bli tatt på alvor. At man er uenige er en ærlig sak – man kan likevel ha dialog, for eksempel om at finsk må aksepteres som minoritetsspråk i Norge.
  • På romtiltaket på Skullerud jobber man forebyggende med at rombarn skal bli stolte av sin identitet. Det er et arbeid for rom – med rom. Det er den eneste måten å få det til å fungere. Ofte er det majoritetens ideer som gjelder, hvordan kan holdninger snus slik? Det er viktig at roms tanker om integrering blir hørt.
  • Skolen må skape et bilde i elevene: ”Jeg er ikke rasist – alle er like bra”.
  • Å endre holdninger er et offentlig ansvar, det er ikke minoritetenes ansvar. Skolene må få et obligatorisk ansvar for holdningsarbeid på samme måte som det blir gjort når det gjelder rus. Det må inn i lærerutdanningen. Det må også forskes mer på hvordan majoriteten påvirker minoriteten.
  • Det er viktig å bli hørt. Norske rom opplever det som skuffende å gi innspill på møter med politikere og statsråder som sier de skal ta det videre uten at det skjer noe. Det er frustrerende ikke å få tilbakemeldninger.
  • I skolen blir det unormalt å være minoritet. Språkundervisningen i kvensk/finsk bør tilpasses til timeplanen og bli et naturlig tilleggsspråk til norsk. Flerkulturell bakgrunn bør være komplementær til den norske.
  • Vi må også snakke om rasisme internt i egne grupper. Alle bør gå i seg selv. Minoritetene bør forsvare hverandre og stå sammen utad – uansett hva man er uenige om eller hva man kaller seg.

Svar fra Sanner:
Slutter seg til det siste innlegget. Det har vært mange gode refleksjoner. Å dele egne historier er krevende, men det er det viktigste våpenet mot rasisme. Det treffer følelsene til mennesker. Teoretiske innspill gjør ikke så stort inntrykk – personlige delinger er viktigere. Regjeringen kan ikke bestemme eller bygge holdninger. Foreldre er viktige. Selv om det er det offentliges ansvar vinner vi kampen når hver og en av oss tar ansvar. Kunnskap virker, når vi lærer om hverandre skapes positive holdninger. Takk for historiene! Bruk avdelingen i departementet og bruk statssekretæren! Det er en lav terskel for å ta kontakt.

--- 

Kulturminner

 

Monica Anette Rusten, rådgiver hos Riksantikvaren fortalte om Riksantikvarens arbeid med fredningsstrategi. Strategidokumentet skal vedtas før sommeren. Tar kontakt med organisasjonene om samarbeid. Se presentasjonen (PDF).

Birger Nesholen, faglig rådgiver ved Skogfinsk museum fortalte om arbeidet med skogfinske kulturminner. Identitet handler ikke bare om språk, når språket er borte gjelder andre markører – som særegne kulturminner. Museet gjør et stort arbeid med å bevare skogfinske bygninger, røykovner og andre kulturminner. Statsskog eier en del av de skogfinske kulturminnene, dersom de selges er det ingen garanti for hva som vil skje med dem.

Spørsmål og kommentarer:

  • Er ikke romanihus fredet – Furuastua og Tater Millas hus?
  • Det haster å redde bygninger. En fotodokumentasjon i Åsnes-Finnskog-området viser at bygninger fra 1700-tallet er i ferd med å gå i oppløsning. De inneholder symboler det er viktig å ta vare på.
  • Kulturminner burde kobles opp mot diskriminering og rasisme i undervisningen.

Svar fra Rusten:
Romanihus er ikke fredet. Det er neste jobb.

Dagen ble avsluttet med sang fra Monica og Lennart Karlsen fra Taternes landsforening.

DAG 2 

 

Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet, informerte om Språkrådets arbeid med minoritetsspråk. Se presentasjonen (PDF)

Spørsmål og kommentarer:

  • Vi må ikke styre inn i en offerolle på grunn av fornorskningspolitikken. Vi må se framover.
  • Ideen om at barn blir språkforvirret når de er tospråklige rådet fram til 1980. Det er et stort arbeid å gjøre her. Hvilken innflytelse har Språkrådet på departementene? Minoritetsspråkene blir drept i barnehagene. Barn må lære begge språk samtidig fra 2-årsalder.
  • Språkpolitikk handler også om formidling. Vi kommer ikke videre så lenge det foregår fordomsformidling i skolebøkene. Majoriteten formidler om minoriteten. Noen ganger blir man forelagt skolebøker like før de går i trykken. Kan Språkrådet vurdere formidling?

Svar fra Vonen:

  • Språkrådet er et fagorgan styrt av de samme språkpolitiske mål som alle myndigheter er. Deres oppgave er å arbeide for at språkpolitikken blir gjennomført. Språkrådet er en høringsinstans og gir uttalelser om konsekvenser av forslag. De sier fra når de vurderer at det er behov, og kan også ta initiativ.
  • Språkrådet har ingen ordning for godkjenning av skolebøker. De tar gjerne imot henvendelser dersom de mener lærebokformidling er uheldig. Språkrådet ønsker mest mulig kontakt med organisasjonene for å finne ut hvor skoen trykker.

---

Hilde Skanke, daglig leder ved Kvensk institutt, presenterte deres arbeid med kvenske språk.
Se presentasjonen (PDF).

Spørsmål og kommentarer:

  • Universitetet i Tromsø har både finske og kvenske studier. Ved bøyning av ord, brukes meänkieli?
  • Det finnes en stor dialektbase i Helsinki. Når det skal lånes inn ord bør man låne fra nabospråkene, norsk eller finsk. Finsk er mest fornuftig, de fleste kvener skriver med utgangspunkt i finsk skrivemåte.
  • Hvor blir det av kartlegging av kvenske brukere?

Svar fra Skanke:

  • Orddannelse blir gjort ved å skrive som du snakker – å lage nye ord er en lang prosess.
  • Om å hente fra finsk: Nesten ingen kvener skriver eller leser annet enn norsk.

Svar fra Megard:

Det ble for noen år siden forsøkt å få til et arbeid med finne ut hvor mange kvenske språkbrukere det er. Det var til dels sterk skepsis mot registreringer i gruppen, og forsøket ble lagt på hylla. Når departementet svarer Europarådet på spørsmål om antall, svarer vi at vi ikke vet, og vi trenger ikke å vite.

---

Bjørnar Seppola, leder av Kvenlandsforbundet, presenterte deres språkundersøkelse. Undersøkelsen er støttet av Kulturdepartementet. Se presentasjonen (PDF).

Anna Gustavsen, fra Taternes landsforening, fortalte om foreningens arbeid med romani. Språket har vært snakket i generasjoner, men det finnes ikke et skriftspråk. De har reist rundt og snakket med eldre romani og de har oversatt fortellinger til romani. Med støtte fra Rolf Theil ved Universitetet i Oslo har de nå laget en ordbok – norsk/romani og romani/norsk – som de håper vil være ferdig til høsten. Materialet finnes også på nynorsk. De håper at skolene vil være interessert i dette. 

Sidsel Levin, direktør ved Jødisk museum i Oslo, fortalte om deres arbeid med jiddish språk og kultur. Jødene i Norge snakket jiddish før krigen. De lærte norsk men vedlikeholdt jiddish. Etter krigen var det få igjen å snakke med. I dag kan ytterst få snakke og lese jiddish. Det pågår en revitalisering av språket i hele Europa i dag. Jiddish teatre blomstrer, det er et jiddish studie ved Universitetet i Lund. I Norge har arbeidet vært lite påaktet, men Jødisk museum har tatt et ansvar. De har jevnlig konserter, har hatt standup og teater på jiddish, viser filmer, har språkseminar og inviterer foredragsholdere. På de jødiske kulturdagene – et årlig arrangement – er det alltid formidling  innenfor temaet . All ekspertise må hentes fra utlandet. Jødisk ungdom har mistet kontakt med jiddish. I synagogen er det bruksspråk mellom nyere innvandrere. Jiddish kan aldri bli et levende språk slik det var, men det er en viktig del av kulturarven. Museet har anledning til å gjøre mer, men det må gjøres nå slik at generasjonen som ennå er bærere, kan bidra og få det med. Språket er en del av kulturformidlingen og brobyggingsvirksomheten mellom majoritet og minoritet.

Spørsmål og kommentarer:

  • Til Seppola: Har det vært snakk om registrering av språkbrukere i deres prosjekt?
  • Takk til Sissel og Anna – ildsjeler med pågangsmot. Til Seppola: Det blir ikke rett å omtale hele kommunen når tellingene er gjort i enkelte lokalområder.
  • Til Seppola: Det er gjort tellinger i bygdesamfunn. Det er 70 000 innbyggere i Finnmark, hvordan er disse tallene sikret? Oslo er en stor kvenbygd, er det undersøkt der?
  • Fylkesmannen i Rogaland har laget en statistikk over finske etterkommere i Norge. Det er 5406 personer som har besteforeldre eller foreldre fra Finland. 600 har finsk som andrespråk.

Svar fra Seppola:

  • Til spørsmål om registrering: Det er brukt kontaktpersoner i småsamfunn som har lokalkunnskap. 8000 språkbrukere er offisielle tall fra 1930.
  • Om tellinger i kommuner: Det er omtalt en bygd i Porsanger, andre undersøkelser gjelder hele Porsanger. Det er ca 150 personer fra 50 år og oppover som behersker kvensk.
  • Språkbrukere er definert som personer som kan føre en lengre samtale på kvensk. I Oslo er det få som kan det. 250 språkbrukere i Øst-Finnmark er et godt anslag.

Avrunding av Megard:

Språk er verdifullt på forskjellige måter. Det er ikke bare å kunne føre en samtale som har verdi. Språket har en verdi som kulturarv og det er positivt at mange kan og lærer seg fraser. Det ligger også identitet i dette. I 1950 be det gjort en folketelling blant samiske språkbrukere på samme måte som Seppola har gjort i sin undersøkelse. Dette viste seg å gi et lavt tall. En lytterundersøkelse gjort av Sameradioen viste at tre ganger så mange behersket språket. Hvem du snakker med avhenger av hvor stø du er. Departementet rapporterer anslag på språkbrukere, tallene er unøyaktige fordi vi ikke ønsker å bestemme hva som teller som språkbruker. Alle de ulike måtene å bruke språket på har verdi.

---

Informasjon fra myndighetene

Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter:

  • Etter råd fra Kulturdepartementet går vi over fra begrepet ”grunnstøtte” til ”driftsstøtte” – dette er for å bruke like begreper i de ulike tilskuddsordningene.
  • Driftsstøtten skal sette organisasjonene i stand til å ha dialog med myndighetene. Det var sist år ca 5 millioner kroner å fordele på ni organisasjoner. Det er vanskelig å gjøre en rettferdig fordeling av midlene. Departementet holder derfor på med en gjennomgang av kriterier for fordelingen for å få til en mer objektiv ordning basert på medlemstall, lokallag, aktiviteter etc. Et forslag vil bli forelagt organisasjonene.
  • Det er viktig å holde rapporteringsfristene! Det er for mange som leverer for sent. 31. mars er en alminnelig regnskapsfrist. Dersom dere ikke klarer å levere i tide kan dere unntaksvis be om utsettelse – før fristen utløper. Det er ikke et krav fra departementets side at årsrapport- og regnskap er behandlet i årsmøtet. Dersom det blir endringer i årsmøtet kan disse ettersendes.
  • En av årsakene til at regnskapsfristen er 31. mars er at vi har behov for å se om det er midler igjen til søknadsfristen 1. mai. I år ble alle søknader pr 1. mai avslått fordi alle midlene var disponert.
  • For tilskudd i år ble det laget et søknadsskjema for å forenkle søknadsprosessen. Vi vurderer også å lage et rapporteringsskjema.

Rapport på minoritetsspråkpakten

Rapporten er til oversettelse og er klar til å sendes når oversettelsen foreligger. Rapporteringsfrist er 1. juli. Dette er en rapport over hva som er gjort siden sist. Bare språkaktiviteter omtales, ikke kulturaktiviteter i tilknytning til språk. Rapporten skal vise om Norges politikk er i tråd med konvensjonen.

Rapporten sendes med kopi til organisasjonene. Organisasjonene kan sende egne skyggerapporter. Rapportene må være på engelsk eller fransk. Departementet kan være behjelpelig med oversettelse, men da må rapporten sendes oss slik at vi kan bruke våre oversettere.

Utdanningsdirektoratets infomateriell om nasjonale minoriteter

Maria Duus fra Utdanningsdirektoratet informerte om at informasjonsmateriellet om de nasjonale minoritetene til ansatte i barnehager og skoler snart er ferdig og blir publisert før skolestart til høsten. Utdanningsdirektoratet setter stor pris på alle bidragene fra organisasjonene for de nasjonale minoritetene. Noen av kapitlene er fortsatt ikke helt ferdige. Blir kapittelet om en av minoritetene endret, blir organisasjonene til den aktuelle minoriteten kontaktet. Alle organisasjonene som har bidratt får en e-post fra oss når materiellet blir publisert.

NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, utarbeider på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet en nettressurs om nasjonale minoriteter og forslag til opplegg til bruk i barnehagen og undervisningsopplegg til barne- og mellomtrinnet. Mange fra museer og organisasjonene bidrar også her. Organisasjonene som ikke har vært involvert så langt, blir invitert til møte før sommeren, der NAFO forteller om nettressursen.

Annen info:

  • Stortinget har vedtatt å flytte Nasjonal institusjon for menneskerettigheter til Sivilombudsmannen. Organisasjonene vil få nærmere informasjon.
  • Helse- og omsorgsdepartementet skal lage en ny stortingsmelding om folkehelsen. På deres nettsider vil det over sommeren bli mulig å komme med innspill til meldingen. Følg med på deres nettsider – vi sender informasjon videre dersom den blir sendt til oss.

---

Kommentarer fra deltakerne:

  • Fornøyd med dette forumet, særlig med at statsråden deltok også på middagen. Kvaliteten på forumet har økt og er inne i en god bane. Innlederne og foredragsholderne har vært gode. Likevel blir det mye prat og lite framdrift. Det må være fokus framover på registrering og evaluering av eget arbeid. Det må gjøres en registrering av språkbrukere for å se om det har vært økning eller nedgang i antallet. Det er et mål på om politikken er rett eller gal. Vi må passe oss så vi ikke skaper en minoritetskultur på norsk.
  • Flere kommenterte at media burde vært invitert. Det synliggjør minoritetene og det er en fordel om budskapet om hva som er utfordringene blir spredt. Det gjør også at minoritetene kan få presentert seg og lage en positiv vinkling.

---

Avslutning av statssekretær Anders Bals

Takker for lærerike dager og hyggelig middag! Bals kjente til en del fra før, men har lært mye nytt. Som same kjenner han igjen en del av utfordningene, både hatefulle ytringer og språkbevaring. Det er statssekretærens jobb å samordne og koordinere minoritetspolitikken til regjeringen, og han har nå mye ny kunnskap å ta med.

Fortellingene til Natalina og Tobias på forumets første dag gjorde sterkt inntrykk. Det er saker det er vanskelig å snakke om. Det er verst for barn og ungdom å oppleve utestegning og mobbing – de skjønner ikke hvorfor. Det er enkelt å vedta at ingen skal diskrimineres, men å gi majoritetsbefolkningen kunnskap om minoritetene og deres kultur, språk etc. tror jeg er mer virkningsfullt.

Nasjonale minoriteter har mange felles utfordringer. Det er betryggende at så mange jobber for å ta vare på språk og kultur. Vi har kommet langt når vi har en felles oppfatning om hva som er målet og statusen i dag. Det blir gjort mye bra, men gjenstår mye.

Regjeringens mål er å bevare nasjonale minoriteters språk, kultur og samfunnsliv. Dette målet må fylles med praktisk innhold – og det har kommet mye av det her.

God tur hjem!