Samelovens språkregler og forvaltningsområdet for samisk språk

Samelovens språkregler ble iverksatt i 1992. Sameloven sier at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Bestemmelsene i samelovens språkregler er minimumskrav. Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samiske språk utover lovens regler.

Grunnloven § 108 etablerer en plikt for statlige styresmakter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan «sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv». Dette dannet blant annet bakgrunnen for at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1990.

En forutsetning for en trygg framtid for de samiske språkene er å fremme språkenes status, og å synliggjøre etablerte språklige rettigheter for brukere og myndigheter. Videre er det viktig at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk språk, ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage og skole, og ved å legge til rette for opplæring i samisk for foreldre og andre voksne. Videre bør lokalsamfunnene forsøke å skape samiskspråklige møteplasser, og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk språk og kultur. Samiskspråklige skilt på og i kommunale bygninger, og flerspråklig vegskilting, vil bidra til å synliggjøre samiskspråklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet.

Erfaringen har vist at innlemmelse i forvaltningsområdet for samelovens språkregler har styrket språket. Det er to hovedgrunner for dette. Med innlemmelse i forvaltningsområdet får kommunen tilført ressurser for å arbeide med samisk språk. Videre medfører en innlemmelse større fokus på og bevissthet rundt samisk språk i kommunen og i lokalsamfunnet.

 

En annen svært positiv virkning av samelovens språkregler er at det er gjennomført et omfattende og i stor grad også nyskapende arbeid for å imøtekomme målsettinger om tospråklighet og samiskspråklige tjenester, både i kommunale, fylkeskommunale og statlige etater.

Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk.


Samelovens språkregler

Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, og ble iverksatt i 1992. Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle samiske språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng.

Samelovens § 1–5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3. Enkelte bestemmelser i sameloven er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke har slike geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet, for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk.

Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ. Det gjelder oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema til samisk, rett til svar på samisk, utvidet bruk av samisk i rettsvesenet, utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, individuelle kirkelige tjenester, rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk.

Bestemmelsene i samelovens språkkapittel er minimumskrav. Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samiske språk, også utover lovens regler.

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har forvaltningsansvaret for sameloven, og spørsmål om loven kan rettes til departementet.

Gjennomgang av samelovens språkregler

Departementet har hatt en gjennomgang av de viktigste spørsmålene og problemstillingene som samelovens språkregler reiser.

Gjennomgang av samelovens språkregler. (PDF)

 

Aktuelle lenker:


Forvaltningsområdet for samisk språk

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune, Kárášjoga gielda/Karasjok kommune, Deanu gielda/Tana kommune, Unjárgga gielda/Nesseby kommune og Porsáŋggu gielda/Porsanger kommune i Finnmark, Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og Lavangen kommune i Troms, Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune i Nordland, Snåasen tjïelte/Snåsa kommune og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag.

De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet.  

I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å 

  • bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ
  • møte samisk språk i offentlig sammenheng

I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter:

  • Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk (§ 3-2).
  • Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk (§ 3-3). 
  • Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5). 
  • Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap (§ 3-7). 
  • Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning (§ 3-7).

Opplæringsloven, barnehageloven, og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet:

  • Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven § 8)
  • Den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet-Samisk – skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1)
  • Ved vegskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, § 7)

Aktuelle lenker:

Tilskudd til tospråklige kommuner og fylkeskommuner

Sametinget har i 2011 fordelt 46 mill. kroner i tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Kommunene får mellom 3 mill. kroner og 7,5 mill. kroner i tilskudd i 2011, mens fylkeskommunene får opp til 1,4 mill. kroner. I tillegg fordeler Sametinget midler til ti språksentre (5,7 mill. kroner i 2011), og til språktiltak i og utenfor forvaltningsområdet etter søknad (til sammen 7,6 mill. kroner i 2011). 

Sett i en språksammenheng er også Sametingets tilskudd til opplæring – dvs. læremidler, barnehager og stipend – svært viktige virkemidler for å nå de målene som er satt for utviklingen av samiske språk. Sametinget har i 2010 satt av til sammen 31,3 mill. kroner til tilskudd til samisk opplæring. I tillegg gir Sametinget tilskudd til museum, kultursentre og kulturhus, og tilskudd til tiltak innen helseområdet, som også har stor betydning for å skape de beste rammevilkårene for samisk språk.

Sametinget har i 2010 gjennomført en evaluering av tilskuddet for tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Evalueringen skal være en del av grunnlaget for vurdering av blant annet beregningsregler og rapporteringskrav for tilskuddet.

Som et ledd i arbeidet med vurdering og eventuell endring av ordningen har Sametinget gjennomført møter med alle kommunene og fylkeskommune i forvaltningsområdet for samisk språk. Det er også avholdt et eget seminar på Sametinget hvor kommunene og fylkeskommunene har fått anledning til å komme med sine synspunkter. Sametinget har hatt forslag til nye beregningsregler på høring, med frist for uttalelser 1. desember 2010.

Sametinget har løpende dialog med kommuner og de samiske språksentrene gjennom møter, seminarer og konferanser i arbeidet for bevaring og utvikling av samiske språk. Disse er svært viktige aktører for Sametinget å samarbeide med.

Fordelingen av Sametingets tospråklighetstilskudd for 2011 framkommer av Sametingets budsjett 2011 punkt 5.2.1.

Prosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet

Hvilke kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, er fastsatt i en forskrift til sameloven. Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, var det seks nordsamiske kommuner som var med. I 2005 ble Tysfjord i Nordland innlemmet, i 2008 Snåsa i Nord-Trøndelag, og i 2009 Lavangen i Troms. Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag gjorde i juni 2010 vedtak om å søke om å bli innlemmet i forvaltningsormådet. 

Når en kommune søker om innlemmelse i forvaltningsområdet, skjer dette gjennom følgende prosess:

  • Kommunen gjør et vedtak om å søke om innlemmelse.  
  • Kommunene sender søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Departementet kontakter Sametinget som uttaler seg om kommunens søknad, også om størrelsen på tospråklighetstilskudd 
  • Departementet gjør administrative og økonomiske vurderinger, og utarbeider høringssak
  • Et forslag til forskriftsendring sendes på høring til aktuelle høringsinstanser (høringsperioden er i utgangspunktet 3 måneder)  
  • Departementet foretar en forskriftsendring som fastsettes ved kongelig resolusjon, det vil si at saken behandles i statsråd. 

Prosessen fra vedtak i kommunen til en innlemmelse skjer, vil ta minst ett år.

Forskrift til sameloven om forvaltningsområdet for samisk språk