Arktisk råd

Arktisk råd skal fremme samarbeid og koordinering mellom de arktiske landene i saker av relevans for det arktiske området. Involvering og aktiv deltakelse fra urfolk er sentralt for det arktiske samarbeidet.

Det formaliserte samarbeidet mellom de arktiske landene er relativt nytt. Samarbeidet om en felles miljøvernstrategi (Arctic Environmental Protection Strategy - AEPS) i arktis startet i 1991. Da Arktisk Råd ble opprettet i 1996 var det for å utvide det arktiske samarbeidet til også å omfatte økonomisk, sosial og kulturell utvikling i nord. Anerkjennelse av urfolkenes spesielle kunnskaper og den betydning videreføringen av disse har for forståelsen av de arktiske samfunn, står sentralt i ministerdeklarasjonen om etableringen av Arktisk råd. Full involvering og aktiv deltakelse av representanter for urfolk er også et sentralt anliggende for det arktiske samarbeidet.

Arktisk råd er det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Et spesielt trekk ved Arktisk råd er at urfolksorganisasjoner i arktis kan få status som permanente deltakere. De permanente deltakere har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk råd. Seks urfolksorganisasjoner har pr. i dag slik status. Disse er Samerådet, Inuit Circumpolar Conference (ICC), Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON) Aleut International Association (AIA), Arctic Athabaskan Council og Gwich'in Council International.

Arktisk råds urfolkssekretariat i København er opprettet for å bistå de permanente deltakerne faglig og praktisk i forbindelse med deres deltakelse i Arktisk råd.

Arktisk råd har fem faste programmer som administreres av en arbeidsgruppe for hvert program. Disse er:

  • Det arktiske miljøovervåkingsprogrammet (AMAP)
  • Programmet for bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF)
  • Beredskapsprogram for utslipp ved ulykker (EPPR)
  • Program for beskyttelse av det marine miljø (PAME)
  • Programmet for bærekraftig utvikling (SDP)

De permanente deltakerne deltar aktivt på arbeidsgruppemøter, og er med på å initiere ulike prosjekter. Ofte er en eller flere av urfolksorganisasjonene prosjektansvarlig sammen med arbeidsgruppen. Dette er tilfelle både når det gjelder et biodiversitetsprosjekt og et helse/miljø-prosjekt i Russland.

Samerådet har tatt initiativ til prosjekter om kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk råds Program for bærekraftig utvikling. Norge legger vekt på at urfolkene får anledning til å delta aktivt i det arktiske samarbeidet. I 2000 ble det for første gang opprettet en egen underpost på statsbudsjettet med en bevilgning på kr 250 000 til støtte til urfolks deltakelse i Arktisk råd. Denne bevilgningen skal i første rekke gå til de samiske og russiske urfolksrepresentantene. For 2001 er det bevilget kr 400 000.

Regjeringen koordinerer de norske forberedelsene til ministermøtene i Arktisk råd som holdes annethvert år og til møtene på embetsnivå som holdes to til tre ganger i året. Foruten ulike fagdepartementer er Sametinget og Landsdelsutvalget involvert i forberedelsesprosessen. Regjeringen anser det som viktig at Sametinget blir konsultert og deltar i det arktiske samarbeidet. Sametingspresidenten blir derfor invitert til å være med på Arktisk råds ministermøter. Det er et ønske om å videreføre og styrke dialogen med Sametinget for å sikre at samiske synspunkter reflekteres i norsk politikk overfor Arktisk råd.