Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen vil legge frem en egen strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Kunnskapsdepartementet ønsker i den forbindelse innspill og å lytte til ulike stemmer og sentrale aktører.

bilde fra statsråd Asheims besøk til Fagskolen i Hordaland
Forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim besøker Fagskolen i Hordaland. Foto: Runo Isaksen

Kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeidet med strategi for høyere yrkesfaglig utdanning, som etter planen skal den legges frem våren 2021. 

Fagskolen spiller en viktig rolle i kompetansepolitikken og bidrar til å utdanne kandidater som arbeidslivet har behov for og etterspør, både for omstilling og spesialisering. Fagskolene tilbyr videreutdanning for yrkesfagene og for de som har generell studiekompetanse. Fagskolene har levert høyere yrkesfaglig utdanning innenfor bransjeprogram og til permitterte og arbeidsløse i forbindelse med covid-19 pandemien. 

Samtidig har antallet studenter ved fagskolene økt. Totalt er det nå over
20 000 som tar en høyere yrkesfaglig utdanning ved en fagskole. Det er over 4 000 flere studenter enn det var på samme tid i fjor. I 2020 kom det 1600 nye studieplasser, og neste år kommer det enda flere. 

Det langsiktige målet er å bygge opp en sektor med flere solide fagskoler som har sterke fagmiljø, og som kan svare raskt på nye kompetansebehov, og som kan være en bidragsyter for å tette kompetansegapet i arbeidslivet. 

Sentrale spørsmål

Strategien er forankret i Meld. St. 14 (2019-2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Sentrale tema  vil være å svare på hvordan vi skal sikre kvalitet i utdanningene når antall studieplasser skal økes og hvilken rolle høyere yrkesfaglig utdanning skal ha i utdanningssystemet og i kompetansepolitikken i fremtiden.

  • Høyere yrkesfaglig utdanning: hvilken plass i utdanningssystemet og hvilken rolle i kompetansepolitikken?
  • Fagskolenes autonomi: hvordan og hvem skal styre hva fagskolene skal tilby?
  • Høyere yrkesfaglig utdanning og regionalpolitikken: mellom statlige mål og regionale behov?
  • Stortingets vedtak om en opptrappingsplan, bygger på en forventning om fagskolenes betydning for kompetansepolitikken framover.
    Hvordan får vi til en vekst som sikrer at kvaliteten også opprettholdes og utvikles?
  • Bør en strategi beskrive hvilken vekst det bør være for at arbeidslivet skal få den kompetansen det er behov for, regionalt og nasjonalt?

Kunnskapsdepartementet vil holde en åpen dialog under hele prosessen.