Bedre samarbeid om "Den kulturelle skolesekken"

Samarbeid om Den kulturelle skolesekken må bli bedre – og det skal det bli med den omleggingen det nå er lagt opp til, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet.

Den kulturelle skolesekken (DKS) gir muligheter i to sektorer. Kunstnere og kulturformidlere har med denne ordningen fått helt nye muligheter til å utvikle produksjoner for barn, til å formidle og samarbeide med lærere og elever.

Gruppebilde av direktør i Rikskonsertene Turid Birkeland, kulturminister Thorhild Widvey, statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl og direktør i Kulturrådet Anne Aasheim.
På pressekonferansen. Fra venstre: Direktør i Rikskonsertene Turid Birkeland, kulturminister Thorhild Widvey, statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl og direktør i Kulturrådet Anne Aasheim. Foto: Wenche Nybo/Kulturdepartementet

På en pressekonferanse 18. august 2015 ble en ny ordning for DKS presentert av Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Målet er å sikre tettere samarbeid mellom skole- og kultursektor, høyere og jevnere kvalitet på elevenes kulturtilbud, og videreutvikling av ordningen innenfor alle kunstuttrykk. Rikskonsertene får nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS.

- Elever opplever kunst og kultur av høy kvalitet i et omfang skolen tidligere bare kunne drømme om. Men vi vet også at ordningen fungerer ulikt rundt i landet, og at det er store forskjeller i kvalitet på det som tilbys, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet. - Som en lærer sa "Den kulturelle skolesekken er det best og det verste som skjer i skolen". Da må vi satse ytterligere på det vi vet virker og gir gode resultater.

Engasjement og aktiv deltakelse er stikkord for godt samarbeid mellom lærere og kunstnere/kulturformidlere.

- Vi vet at elevene får mer ut av tilbudene når lærerne inkluderer Den kulturelle skolesekken i undervisningen, og elevene selv får være aktive. Da må vi gjøre mer av det, sier Jordahl.

- Vi vet også at det er gode krefter lokalt, gjerne i kulturskolene, som kan bidra til gode programmer og integrering av kunst- og kunstfaglige miljøer i nærmiljøet i skolens arbeid. Da må vi gjøre mer av det.

Skolen er en arena for kulturmøter, for å lære om ulike kulturer og for å øve seg innen ulike kunstuttrykk. For å få dette til må det samarbeides i skolen og med kunst- og kulturformidlere – hele tiden.  Dette er en ordning som begge sektorer på alle nivå må ha eierskap til og utvikle i samarbeid. Det gjelder ikke minst institusjoner i kultursektoren og utdanningsinstitusjoner som lærerutdanningene og høyere kunstutdanning. 

Støtte i læreplaner

Det er svært mange aktører som er engasjert i arbeid med Den kulturelle skolesekken. Det er bra og det skal fortsette, men med bedre forberedelser og samarbeid om hva det innebærer at Den kulturelle skolesekken skal støtte opp under det barna skal lære på skolen.

Tilbudet må være forankret i skolens læreplaner, og for å sikre at det skjer, legges det opp til et bredt samarbeid for å ta vare på skolens medeierskap i ordningen. 

Lokalt engasjement

- Vi vil samtidig oppfordre til lokalt engasjement. Suksessfaktorer for å sikre elevenes utbytte av ordningen ligger i et sterkt engasjement blant lærere og skoleledere. Det skal være en vinn-vinn situasjon for elever og lærere og for kunstnere og kulturformidlere, derfor må det samarbeides. På den måten kan den kulturelle skolesekken finne sitt rom i skolen, som gode bidrag i læringsarbeidet med fine kunst og kulturopplevelser.

Fakta

Foto: Kulturskolerådet

Den kulturelle skolesekken (DKS) skal sørge for at alle elever fra 6-19 år får møte profesjonell kunst og kultur i skolen.  Ordningen dekker hele bredden av kulturuttrykk: scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv.  Rikskonsertenes skolekonsertordning ble etablert før Den kulturelle skolesekken, og har stått for størstedelen av musikktilbudet i DKS.

Rikskonsertene ble etablert i 1967, for å gi alle i hele landet et bredt konserttilbud av høy kvalitet. Skolekonserter har vært Rikskonsertenes kjernevirksomhet siden 2012, da Rikskonsertenes offentlige konserter for voksne ble nedlagt.

Mandat for ny nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken:

  • Styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger og være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen. 
  • Forvalte statlige midler til DKS-ordningen, samt tilskuddsmidler til utvikling av ordningen
  • Samarbeide om innhold og kvalitet med høyere kunstutdanning, lærerutdanning, kunst- og kulturinstitusjoner og -organisasjoner, produksjonsmiljøer og nasjonale aktører for Den kulturelle skolesekken.
  • Bidra til å fremme engasjement og utvikle kunnskap og kompetanse om kunst og kultur i opplæringen, og sikre at DKS-ordningen understøtter skolens læreplaner.
  • Drive rådgivning og veiledning overfor fylkeskommuner og kommuner, herunder gi råd om hvordan tilbud fra Den kulturelle skolesekken og kulturskolene kan benyttes i skolene, og videreformidle gode erfaringer med å koordinere kulturskolevirksomheten og DKS-tilbudene lokalt.
  • Basere sitt arbeid på forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid. Initiere forskning og utviklingsarbeid, og stimulere og samarbeide med ulike fagmiljøer om forsknings- og utviklingsarbeid på regionalt og nasjonalt nivå.
  • Ha god kompetanse innen kunst- og kulturfag, kunstformidling, pedagogikk, skolefag, rammeplan og læreplanverk, arbeide for god forankring og tett samarbeid mellom skole- og kunstsektor.
  • Bistå sentrale myndigheter i kultursektor og utdanningsektor med råd og tjenester i arbeidet med å realisere politiske føringer, og selv ta initiativ til å styrke nasjonale satsinger.
  • Føre forhandlinger med utøver- og rettighetsorganisasjoner.
  • Sikre god ressursutnyttelse, effektiv forvaltning og tydelige og hensiktsmessige styringsstrukturer i DKS.

Les pressemeldingen og se nett-tv fra presentasjonen: