Tettare samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Eitt av regjeringas hovudmål for yrkesfagløftet er å få til eit tettare samarbeid mellom vidaregåande opplæring og arbeidsliv, så arbeidslivet får den fagkompetansen det er behov for og ungdomen får utnytta evnene sine gjennom fag- og yrkesopplæringa.

Yrkesfagelev
Foto: Worls Skills Norway

Det er eit sprik mellom arbeidslivets behov og kva utdanning ungdom vel. Vidaregåande opplæring er i stor grad tilpassa ønska til elevane, ikkje etter om det finst eit behov for kompetansen i arbeidslivet. Det fører til at for mange unge får ei utdanning som ikkje er etterspurt, eller at dei startar på ei utdanning der det ikkje finst nok læreplassar. 

Derfor har regjeringa gitt Utdanningsdirektoratet i oppgåve å gå gjennom og foreslå endringar i det tilbodet som ungdom har å velje mellom i dag. Dette arbeidet har blitt gjort i samarbeid med partane i arbeidslivet. Gjennomgangen skal sikre at fagbreva er godt tilpassa behovet hos bedriftene både i dag og i framtida. Våren 2016 leverte fem yrkesfaglege utval sine rapportar og anbefalinger. I april 2016 fekk Utdanningsdirektoratet levert dei faglege råda sine forslag og anbefalingar til endringar i dei yrkesfaglege utdanningene. Direktoratet kom med si endelege anbefaling til Kunnskapsdepartementet ved utgangen av september 2016. Regjeringa sende sine forslag til endringar på høyring våren 2017 med frist 4. september 2017.

Møte yrkeslivet tidlegare

Regjeringa vil ha ei yrkesopplæring som skal vere meir relevant og fleksibel enn den vi ser i dag. Elevane skal møte arbeidslivet og yrka dei utdannar seg til tidlegare og oftare enn dei gjer i dagens hovudmodell. Det kan skje gjennom vekslingsløp, eller ved at meir av opplæringa går føre seg ute i bedrift.

Vekslingsmodellen er ei fireårig opplæring for yrkesfag som fører fram til fag-/sveinebrev. Vekslingsløpet gir same kompetanse som eit ordinært yrkesfagløp, men opplæringa blir organisert på ein annan måte. Modellen skil seg frå dei vanlege to åra i skule følgde av to år i lære ved at eleven vekslar oftare mellom praksis i bedrift og opplæring i skole. Modellen kan leggjast opp frå Vg1 eller frå Vg2. Eit vekslingsløp krev tett samarbeid mellom skoler og næringsliv og bedrifter.

Prosjekt til fordypning

Praksisbrev i alle fylke

Dei siste åra har det blitt gjennomført eit forsøksprosjekt med praksisbrev, eit toårig og praktisk løp der elevane har yrkesretta norsk, matematikk og samfunnsfag i tillegg til mykje tid i bedrift. Elevane følgjer dei same læreplanane som lærlingar, men med færre mål.

Evalueringa er positiv og viser at det å gi elevane ein alternativ start på vidaregåande opplæring, aukar sjansane for gjennomføring. Dei fleste har fått ordinær lærekontrakt i løpet av opplæringsløpet eller etter fullført praksisbrev.

Praksisbrevordninga skal bli tilgjengeleg i alle fylke. Forsøksordninga for praksisbrev er forlengd til 2017. Alle fylkeskommunar blir oppfordra til å delta.

Praksisbrev

Yrkesrette fellesfaga

Alle elevar i vidaregåande opplæring skal framleis ha fellesfaga norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving, men det skal bli tydelegare for elevane korleis faga er knytte opp til det yrket eleven utdannar seg til.

Regjeringa er opptatt av at fellesfaga skal vere relevante for dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Gjennomgang av læreplanane i faga matematikk og naturfag har pekt på behovet for læreplaner med relevant innhald for det enkelte yrkesfaglege utdanningsprogrammet. Hensikta med å ha eit innhald i læreplanen som er tilpasset det enkelte utdanningsprogrammet, er å gjøre det lettere å gi relevant opplæring som støtter opplæringa i yrkesfaga.

Regjeringa vil derfor innføre ein utdanningsprogramspesifikk del i dei yrkesfaglege fellesfaglæreplanane. I første omgang vil dette bli gjort i fellesfaga matematikk og naturfag. Gjennomgang av læreplanene i faga norsk, engelsk og samfunnskunnskap skal også vurdere behovet for yrkesfagspesifikke deler i desse læreplanane. Dette inneber at læreplanane i fellesfaga får ein hoveddel som er felles for yrkesfaglege- og studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg vil eitt eller fleire områder bli innretta mot kvart av dei åtte ulike yrkesfaglege utdanningsprogrammene. Kor stor del av læreplana som vil vere programspesifikk, avheng av det enkelte fag, men i utgangspunktet kan om lag 20–30 prosent bli gjort programspesifikk.

FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans)  er eit tiltak i Kunnskapsdepartementet sitt «Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring». Målet er å forbetre yrkesrettinga av fellesfaga på yrkesfaglege utdanningsprogram, inkludert skulering for lærarar i yrkesfag og fellesfag. Gjennom FYR-prosjektet blir undervisningsopplegg utvikla som fører til at fellesfaga blir meir relevante.

Program for betre gjennomføring i videregåande opplæring

FYR - fellesfag, yrkesretting og relevans

Arbeidslivsfaget

Faget skal gi elevar som ønskjer det, større moglegheit til å arbeide praktisk og prøve ut interessene sine for yrkesfagleg opplæring. Faget blir permanent frå skuleåret 2015/2016. Faget gjer det mogeleg for skulane å gi elevane eit meir praktisk tilbod enn framandspråk, fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Det er eit frivillig fag for skulane å tilby. Både læreplanen for faget og rettleiaren skal oppdaterast.

Arbeidslivsfaget